Å være sammen med den man elsker og tenke på noe annet: det er slik jeg får de beste innfallene, finner det som er nødvendig for mitt arbeid.
Han hadde tilbragt for lite tid med romaner, tenkte han. Nå skulle han lese dem alle.
Handikappede har aldri kommet heldig ut av langvarige kriser, sa han. Ofte er de de første som ryker med. Men ikke Sensei Arntzen. Han skulle bli den siste handikappede i byen, kanskje i hele landet. Han hadde en manuell rullestol til bruk når strømmen gikk. Den hadde en dolk montert under setet, slik at han kunne stikke de som prøvde seg. Han demonstrerte for Doppler hvordan det skulle skje. Rett i strupen var mest hensiktsmessig, mente han. Dolken innføres vannrett med stor kraft to-tre centimeter under strupehodet. Det fikk folk til å tenke seg om, hevdet Sensei Arntzen.
Jeg forstår meg ikke på deg, sa Solveig da de kjørte hjemover.
Jeg forstår meg ikke på deg heller, sa Doppler.
Men jeg tror at jeg i enda større grad ikke forstår meg på deg, sa Solveig.
Jeg tror du har rett, sa Doppler.
Han ville ha brukt betraktelig kortere tid dersom avskjeden med Bongo ikke hadde utartet. Men det gjorde den. Til gagns. Det ble et vanskelig og tungt farvel. Doppler avleverte ham på en kennel for hjortedyr som av ulike årsaker ikke hadde det helt bra, men som eieren, en ung entusiast, var fast bestemt på å tilbakeføre til vill tilstand. Det spørs med han der, hadde entusiasten sagt da han så hvordan Bongo strøk seg katteaktig mot Doppler og ville klappes og koses med i ett sett. Det spørs, sa han ettertenksomt.
Prøvde å finne hvor jeg kunne legge igjen en kommentar på den fine bloggen din, men fant det ikke. Svarer deg her i stedet. Helt enig med deg i at dette er et lite mesterverk. Jeg ville ikke romanen skulle ta slutt. Om du ikke har lest hennes andre to bøker anbefales de på det sterkeste.
Men den Andre er nokså urokkelig av natur. Jeg ville ikke gå så langt som å si at det er en brist, men det er avgjort en tendens.
«Nå går jeg,» sa han. «Vi møtes ikke igjen.»
«I så fall, sir, måtte dine Veier være trygge,» sa jeg, «dine Gulv være hele, og måtte Huset fylle dine øyne med Skjønnhet.»
Han var taus et øyeblikk. Det var som om han overveide ansiktet mitt, og da han gjorde det, var det en siste tanke som slo ham. «Vet du, jeg angrer ikke på at jeg nektet å treffe deg den gangen du ba om det. Det brevet du skrev til meg. Jeg syntes du hørtes ut som en arrogant liten dritt. Det var du antagelig på den tiden. Men nå ... Fortyllende. Riktig fortryllende.»
My Life Has Been the Poem
My life has been the poem I would have
writ,
But I could not both live and utter it.
Henry David Thoreau (1817-1862)
Great Short Poems - Edited by Paul Negri
Dover Publications
The Night Has a Thousand Eyes
The night has a thousand eyes,
And the day but one;
Yet the light of bright world dies
With the dying sun.
The mind has thousand eyes,
And the heart but one;
Yet the light of a whole life dies
When love is done.
Francis William Bourdillon (1852-1921)
Great Short Poems - Edited by Paul Negri
Dover Publications
For alle dere som likte de to første bøkene i serien om Tekstilvillaen, så er det bare å glede seg til bok nummer tre! Vi er nå kommet til1920 tallet, krigen er over og det skjer endringer i det tyske samfunnet. Fremdeles er det et tydelig mannsdominert samfunn, men gamle holdninger utfordres.
Marie og Paul, Pauls mor Alicia og søsteren Kitty bor i Tekstilvillaen med barna. Elisabeth lever i et tomt og barnløst ekteskap med mannen Klaus i Pommern.
Så sender Elisabeth sin tidligere venninne Serafina von Dobern til villaen som guvernante for barna, med store følger for hele familien...
The Purple Cow
The Purple Cow
I never saw a Purple Cow,
I never hope to see one;
But I can tell you, anyhow,
I’d rather see than be one.
Cing Ans Après
Ah, yes! I wrote the «Purple Cow» -
I’m sorry, now, I wrote it!
But I can tell you anyhow,
I’ll kill you if you quote it!
Gelett Burgess (1866-1951)
Great Short Poems - Edited by Paul Negri
Dover Publications
Har det samme tanken. Mangler et bedre forslag enn Fuglane
Synes dette var en god bok - på høyden med Reisen hjem - men annerledes ... Den var både medrivende, spennende og litt trist... En gripende og fin historie
Dette er sørgelig. Dødsfallet kom brått, men ikke uventet.
Paul Austers bøker har jeg lest med glede og interesse i flere år. Noen av de har satt spor, mens andre ligger i skyggen. Ganske nylig anbefalte jeg Timbuktu til en bokelsker, den anbefales gjerne til flere.
Wall Writing
Nothing less than nothing.
In the night that comes
from nothing,
for no one in the night
that does not come.
And what stands at the edge of
whiteness,
invisible
in the eye of the one who speaks.
Or a word.
Come from nowhere
in the night
of the one who does not come.
Or the whiteness of a word,
scratched
into the wall.
Paul Auster (1947-2024)
Diktet er hentet fra Spokes (1970)
Oh, My We’ve Grown
and can tell
a Kurdish tune from an Iraqi one.
Whoever invented
squeezing breast with a bra,
that maker of this great prison,
should be prosecuted.
Maya Abu Al-Hayyat
You Can Be The Last Leaf - Selected Poems
Translated by Fady Joudah
Milkweed Editions
Den syke,håpløse fortærende lengsel etter Dem ligger i all denne tid som en mare på mitt hjerte hvert våkent, edru minutt.
En sterk anbefaling som jeg stiller meg bak.
En herlig bok! Nå er det i hvert fall ti år siden den kom på norsk :-) Jeg har min versjon på hytta, så jeg får ikke sjekket akkurat nå. Men jeg skrev om den for ti år siden her.
Similarities
Even if what you mean is justice,
pain, or history,
is there a difference?
The hater resembles the hater
and murderer, the murderer.
An aerially bombed building
looks like the blown-up one.
A child riddled with holes
resembles another torn apart.
A bereaved mother
resembles a mother in waiting.
Is there a difference,
after you drop justice
from your reply? Justice
is the right of all who live
in the wrong places in this world,
the right of the aggrieved,
the weak, and the poor.
It isn’t a killer’s pretext,
a crutch for the malevolent,
or a sword for the unjust.
Give me a reason
to hand over my kids to you
and resemble the hordes.
Maya Abu Al-Hayyat
You Can Be The Last Leaf - Selected Poems
Translated by Fady Joudah
Milkweed Editions