Bokelskere.no

• Blir du med meg?
• Nei.
• Hvorfor ikke?
• Det ville vært å gi noe en sjanse.
• Ja? Er ikke det bra?
• Nei, jeg tror ikke det. Ikke alltid.

Det var en av kveldene der nede hvor jeg satte meg ned og spilte inn en sang, jeg hadde plutselig kommet på at jeg pleide å sende kassetter hjem til Norge når jeg jobbet og reiste i utlandet, det var kanskje litt sånn det var før, at det fantes beskjeder som ikke hastet. Nå haster alt.

Den beste kuren mot følelser som dette må være bevegelse, bare man aldri stopper opp, som visse typer fisk som må bevege seg konstant for ikke å synke og dø, vi må leve som dem, og det er kanskje litt komisk, se for deg mennesker med skuldrene oppetter ørene, alltid stresset, alltid sysselsatt for å glemme. Det er viktig å være stresset nok, nervøs nok, ikke la oksygenet finne frem til hjernen.

Vi kan ikke slutte å elske, hadde jeg sagt, og jeg mente det fortsatt, men det var samvittigheten, det var livene rundt meg, det var barneføtter og kompiser som startet lavmælte pappaband i garasjen mens konene deres var stilfulle husmødre med full jobb og full kontroll og serverte kakao og nybakte boller og de luktet faen meg som hvetebakst alle sammen, konene som var så smarte og beleste at de i all hemmelighet hadde begynt å omtale meg som Nabokov, som om det var en god referanse.

Er du en ung jente som er forelsket i en eldre mann, er du et offer, men jeg klarer ikke se forskjellen på disse to tilstandene, på å være et offer og være forelsket, mener jeg.

Jeg løper opp trappene til barndomshjemmet mitt, finner jenterommet forlatt i en uskyldighet jeg ikke lenger kan gi det.

I bøkene var menn både gode og onde, men de var aldri barn. Det fantes bare voksne menn i bøkene, og jeg elsket dem.

Hva tenker du på når du sitter på bussen om morgenen?

Etterpå var alt stille. Jeg sov ikke, bare kjente noe varmt komme fra underlivet mitt, lukket øynene og lot som det ikke fantes. Jeg gråt helt stille og lot som om vi ikke fantes.

Det er kanskje dette jeg synes er så vanskelig, med nærheten, at det skal være så alvorlig.