Bokelskere.no

Lukten av angiveri hang i luften. Ingen kunne stole på andre, og i denne forferdelige atmosfæren virket det som folk ble stadig mer avstumpet og etter hvert bare ble til deler av maskinene de betjente.

I løpet av natten før rettsaken gjorde han et forsøk på å henge seg for andre gang, denne gangen reddet hans mørke kone livet hans. Så snart han klarte å puste igjen, ga hun han skikkelig juling. Hun mislikte levemåten hans.

Det spiller ingen rolle om det bare er en som kjemper, eller om det er titusen; når denne ene skjønner at han må kjempe, så kjemper han, uansett om han har noen å kjempe sammen med eller ikke. Jeg var nødt til å kjempe, og jeg ville ha gjor det igjen.

Anna Quangel wishes she could stroke her husband's hand, but she doesn't dare. She just brushes it, as if by accident, and says, 'Oh, sorry, Otto!' He looks at her in surprise, but doesn't say anything. They walk on.

For et ubegripelig folk, som ikke engang klarer å tie for å beskytte, og straks må angi dem som tenker annerledes.

Han var hardkokt og herdet, han var ond. Men så mye forstand hadde han likevel igjen at han måtte innrømme ovenfor seg selv at Quangel var et bedere menneske enn han.

Ingenting her i verden skjer forgjeves, og fordi vi kjemper for rettferdighet og mot rå makt, kommer vi til å seire til slutt.

I året 1940 hadde den gode Harteisen ennå ikke forstått at enhver nazist til enhver tid var beredt til å frata enhver tysker som hadde andre meninger enn han selv, ikke bare all livsglede, men også selve livet.