Bokelskere.no

Det er forunderlig at jeg ikke vet, etter så mange år, hvorfor hun aldri snakket om barn, hvorfor jeg aldri snakket om barn, hun ville så mye, og jeg, det var det vi snakket om, alt vi ville, aldri om alt vi ikke ville, det var ingenting vi ikke ville, vi ville så mye at vi ikke ville noenting nok.

Jeg er ikke dum, jeg skjønte vel at Lillian kunne hatt godt av søsken, hadde ting vært annrledes skulle hun fått søsken, hadde jeg ikke vært en som gjemmer seg bak reolene, en som lar barnet sitt stå og rope utenfor baderomsdøren, alene, skulle hun vel fått søsken.