Bokelskere.no

Så lenge vi kaster skygge, er det liv.

Den om ikke har noe å leve for, har ikke noe å dø for

Verden er ikke som den var. Nå tar det for eksempel lenger tid å leve.

"De er vel også sånn," sa hun, og så spurte hun impulsivt om hun kunne få lese meg i hånden. Jeg rakte henne den ene, jeg husker ikke hvilken, men det var den andre hun ville ha. Hun gransket den en stund, så smilte hun og sa: "Var det ikke det jeg tenkte, De skulle vært død for lenge siden."

Akkurat sånn var han, broren min. Han døde forresten samme dag, det er ikke usannsynlig at jeg fikk med meg hans siste ord, for jeg gikk uten å svare ham, det likte han nok ikke. Han ville selvsagt ha det siste ordet, og det fikk han jo, men han hadde nok ønsket å si mer. Når jeg husker tilbake på hvor opphisset han var, kan jeg ikke annet å tenke på at kineserne har et eget skrifttegn for det å dø av utmattelse under samleie.
Vi var jo tross alt brødre.

Det er altfor mange ord i omløp i verden, den som sier mye har ikke sine ord i behold.

Det er ikke ondskapen som er problemet, sa jeg, men uforstanden, for eksempel unge menn på store motorsykler.

Det har jeg litt glede av, men jeg slipper dem aldri inn, folk som tror på det evige liv er ikke rasjonelle, en vet aldri hva de kan finne på.