Hun stilte seg på tå og strakte seg etter den, hun var så liten at hun måtte holde armen høyt løftet slik at kjolen ikke skulle sope i gulvet. Den har vært båret av en høy kvinne, min farmor, sa hun. Hun stilte seg foran speilet, la kjolen inn mot kroppen og lot den falle nedover seg. Svingte litt på seg slik at stoffet bølget rundt de tynne beina hennes. Det var en bevegelse hun hadde gjort ofte, det var tydelig.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Christoffer SmedaasLise MuntheCathrine PedersenAnneWangBjørg L.Karamasov11Kirsten LundBookiacHilde H HelsethTrude JensenPiippokattaHarald KBjørg Marit TinholtStig TEvaHelena EJulie StensethBerit B LieTor-Arne JensenBenteBeathe SolbergAnnaCamillaMathiasAina LøhreTuridmajaTine SundalPirelliAnne-Stine Ruud HusevågFriskusenBerit RBente L.Hilde Merete GjessingHanne Kvernmo RyeEirin EftevandLinda NyrudEgil Stangelandmay britt FagertveitVegard Nordin LøvåAkima Montgomery