Bokelskere.no

Strålende bok!
Den går rett inn blant mine "favoritter".
Få ord og korte setninger. Men, du verden som hvert ord og hver setning veier. En gripende fortelling fra "bygda" om stabeisen og einstøingen Tollak. Han er en lukket, stri person og nærmest avhengig av sin høyt elskede kone Ingeborg som med sitt lyse sinn og utadvendte vesen gjør hverdagene levelig. I hvert fall for familien.
Som ofte er kan gamle løgner være tunge å bære.
Og tidens tann vil gjerne ha sannhetene fram, uansett hvor grufull den måtte være.
Må leses!

Som nevnt av andre, dette er IKKE en krim bok.
Snarere en spøkelses historie for den litt yngre generasjonen.
For meg ble dette bare tull og tøys. Den ene "skummel klisjeen" etter den andre.
Flate batterier i lommelyktene. Mobilene er døde, akkurat når du trenger en, som mest. Ekspedisjonene ut av "huset" starter alle akkurat så sent på dagen at det "skumle" mørket blir en viktig skrekkfaktor.
For de som tror på spøkelser er sikkert boka OK.
Jeg fikk den i hånda ved en feiltagelse, og trodde det var en krim.
Skal derfor avstå fra å dele ut eneren i terningkastet.

Dette ble en langdryg historie. Fram og tilbake i tid. Hverdagslige hendelser skildres ned til hver minste detalj. Uttrykk gjentar seg, akkurat ofte nok til at jeg synes det virker litt...lettvint.
Ungjentene "blafrer med øyevippene". Det meste smaker av "salt", osv.
Små og store løgner avdekkes på løpende bånd. De vellykkede familiene er ikke så voldsomt vellykkede likevel. Og småløgnene får de sterkeste vennskapsbånd til å briste.
Minner på sett og vis en del om Flatlands "En moderne familie". Dette ble verken spennende eller særlig interessant.
Jeg var glad når siste side var lest.
En treer får holde.

Nok en spennende bok i OXEN serien. Tidvis like spennende som de tidligere bøkene men jeg synes det glipper litt på "troverdigheten", om jeg kan si det sånn.
Menneskets ondskap kan i virkeligheten være verre enn hva enhver kan fantasere om, hevder Mossman. Og det må han i så fall ha helt rett i, om man skal ha tiltro til denne historien hvor organisert ondskap overgår det meste av hva man kan forestille seg. I hvert fall i fredstid...
I tillegg synes jeg historiene blir litt vel kompliserte. Som leser blir man sittende litt "på sidelinjen" og det meste må liksom forklares helt på slutten, etter at "røyken har lagt seg" og de fleste skurkene er enten skutt eller "tatt hånd om" av fremmede makters representanter.
Mulig jeg ville vært litt mer positiv til boka, om jeg hadde lest den heller enn å høre den som lydbok. Dette til tross for at den svenske oppleseren gjør en eminent jobb, spør du meg.
Etter å ha lest såpass mange bøker i en og samme serie av en forfatter, lærer men seg jo også litt av det grunnleggende konseptet og man mer enn aner utgangen av de forskjellige "Cliff hanger" situasjonene.
Det blir derfor bare en 4er fra meg denne gang.

Ahh.
Det var en "glad-nyhet" Gretemor.
Svensk fikser jeg greit, så dette skal prøves!

Hæ?
Hva var nå dette?
Her har jeg nok gått glipp av både det ene og det andre for denne fortellingen ga meg absolutt ingenting!
Bortsett fra en irritasjon over et av de aller første kapitlene hvor en ukjent mann ringer på døra og ber om å få låne telefonen. Han slippes inn, men ringer ikke, bare ser på barna. Så, helt plutselig liksom, er både han og det ene barnet helt vekk? Verandadøra står så åpen og det forsvunnende barnet sitter for seg selv ute i hagen.
Er det mulig?
Som sagt innledningsvis, her er det sikkert en god del jeg ikke har fått med meg. Skjønner at Simon har Jødisk bakgrunn og at krigens fortid preger han. Også at kona Eva har adoptert bort sitt barn i en alder av 6 mndr. og at Simon ble forferdet da dette ble gjort ham kjent. Også at den katolske hushjelpen Marija er viktig for dem begge og at årsaken til at hun plutselig får sparken er en "gåte" i boken.
For meg ble gåten aldri løst. Ei heller hva barna rent konkret gjorde for å oppklare denne miseren.
Trodde det skulle komme en slags forklaring mot slutten, men nei.
For meg, helt bortkastet tid.
Om jeg skulle dra fram noe positivt fra boka, må det være selve språket. Det er fin flyt og setningene er gode å lese, synes jeg.
Burde gitt en ener, men ettersom jeg tok meg selv i å skumme litt her og der får jeg gi en 2'er.

En grei avslutning av Harald Hardrådes liv som Konge og "viking".
Det faktum at man godt kjenner slutten på det hele gjør vel at det nok ikke blir så spennende egentlig når slaget ved Stanford bridge står.
Boka og fortellingen er imidlertid godt skrevet og fortjener en god firer. Men, synes det er prisverdig å forfatte fortellinger med såpass god forankring i den historiske virkelighet så jeg strekker meg til en femmer.

Jeg har nå lest alle de 4 bøkene i OXEN serien og skriver her en "omtale" som jeg gjør felles for de alle fire. (Ja, den første har jeg visst allerede sagt noen få ord om, så den omtalen får stå som den står.)
Oxen serien er 4 sammenhengende bøker som MÅ leses i rett rekkefølge synes jeg. Da får man med seg bakgrunnen til de tre hovedpersonene og utviklingen av disse utover i bøkene. Handlingene fra den ene boka til den andre er også nøye hektet sammen.
Felles for dem alle er at de er utrolig godt skrevet synes jeg. meget spennende jevnt over med tett framdrift og stadige overraskelser. Bøkene er bygget over et litt annerledes konsept enn "krim-bøker" flest. Her er ingredienser fra mange sjangre; både "action", politisk utroskap, krim etterforsking og intern etterforskning i politiets egne rekker. Det hele med et lett dryss av konspirasjonsteorier. I tillegg får vi et gufs av gammelromantisk nasjonalisme med mystiske møter i gamle middelalder slott. Hva er dette Danehof og hvem besitter lederplassene? Hvem beskytter hvem?
Her er 3 sterke personligheter: Vi har OXEN; en høyt dekorert Krigsveteran, ofte i en slags "ensom ulv" rolle som ikke stoler på noen. Så har vi Axel Mossman som sjef for det Danske PET, og til slutt Margrethe Franc med diverse roller og oppdrag i og for PET. Et sterkt team, men kan de stole på hverandre?
Felles for alle bøkene er de sterke kreftene som er i sving, både på det kommersielle og det politiske plan. Og i felles forbund settes lovverk til side og liv går tapt " i det godes sak". OXEN, Mossman og Falck settes på store prøvelser i deres kamp mot de krefter som truer Danmarks demokrati og trygghet.
Bøkene er alle ganske lange og nokså detaljrike. Ikke alt fremstår som nødvendig kanskje, men jeg synes at alt etter hvert faller pent på plass og ville ikke unnvære en eneste side. Skulle ønske det dukket opp flere bøker med OXEN & Co, da dette nok er det beste jeg har lest i sjangeren på mange år.
Kan ikke bli annet enn 6 fra meg.

Jeg har nå lest alle de 4 bøkene i OXEN serien og skriver her en "omtale" som jeg gjør felles for de alle fire. (Ja, den første har jeg visst allerede sagt noen få ord om, så den omtalen får stå som den står.)
Oxen serien er 4 sammenhengende bøker som MÅ leses i rett rekkefølge synes jeg. Da får man med seg bakgrunnen til de tre hovedpersonene og utviklingen av disse utover i bøkene. Handlingene fra den ene boka til den andre er også nøye hektet sammen.
Felles for dem alle er at de er utrolig godt skrevet synes jeg. meget spennende jevnt over med tett framdrift og stadige overraskelser. Bøkene er bygget over et litt annerledes konsept enn "krim-bøker" flest. Her er ingredienser fra mange sjangre; både "action", politisk utroskap, krim etterforsking og intern etterforskning i politiets egne rekker. Det hele med et lett dryss av konspirasjonsteorier. I tillegg får vi et gufs av gammelromantisk nasjonalisme med mystiske møter i gamle middelalder slott. Hva er dette Danehof og hvem besitter lederplassene? Hvem beskytter hvem?
Her er 3 sterke personligheter: Vi har OXEN; en høyt dekorert Krigsveteran, ofte i en slags "ensom ulv" rolle som ikke stoler på noen. Så har vi Axel Mossman som sjef for det Danske PET, og til slutt Margrethe Franc med diverse roller og oppdrag i og for PET. Et sterkt team, men kan de stole på hverandre?
Felles for alle bøkene er de sterke kreftene som er i sving, både på det kommersielle og det politiske plan. Og i felles forbund settes lovverk til side og liv går tapt " i det godes sak". OXEN, Mossman og Falck settes på store prøvelser i deres kamp mot de krefter som truer Danmarks demokrati og trygghet.
Bøkene er alle ganske lange og nokså detaljrike. Ikke alt fremstår som nødvendig kanskje, men jeg synes at alt etter hvert faller pent på plass og ville ikke unnvære en eneste side. Skulle ønske det dukket opp flere bøker med OXEN & Co, da dette nok er det beste jeg har lest i sjangeren på mange år.
Kan ikke bli annet enn 6 fra meg.

Jeg har nå lest alle de 4 bøkene i OXEN serien og skriver her en "omtale" som jeg gjør felles for de alle fire. (Ja, den første har jeg visst allerede sagt noen få ord om, så den omtalen får stå som den står.)
Oxen serien er 4 sammenhengende bøker som MÅ leses i rett rekkefølge synes jeg. Da får man med seg bakgrunnen til de tre hovedpersonene og utviklingen av disse utover i bøkene. Handlingene fra den ene boka til den andre er også nøye hektet sammen.
Felles for dem alle er at de er utrolig godt skrevet synes jeg. meget spennende jevnt over med tett framdrift og stadige overraskelser. Bøkene er bygget over et litt annerledes konsept enn "krim-bøker" flest. Her er ingredienser fra mange sjangre; både "action", politisk utroskap, krim etterforsking og intern etterforskning i politiets egne rekker. Det hele med et lett dryss av konspirasjonsteorier. I tillegg får vi et gufs av gammelromantisk nasjonalisme med mystiske møter i gamle middelalder slott. Hva er dette Danehof og hvem besitter lederplassene? Hvem beskytter hvem?
Her er 3 sterke personligheter: Vi har OXEN; en høyt dekorert Krigsveteran, ofte i en slags "ensom ulv" rolle som ikke stoler på noen. Så har vi Axel Mossman som sjef for det Danske PET, og til slutt Margrethe Franc med diverse roller og oppdrag i og for PET. Et sterkt team, men kan de stole på hverandre?
Felles for alle bøkene er de sterke kreftene som er i sving, både på det kommersielle og det politiske plan. Og i felles forbund settes lovverk til side og liv går tapt " i det godes sak". OXEN, Mossman og Falck settes på store prøvelser i deres kamp mot de krefter som truer Danmarks demokrati og trygghet.
Bøkene er alle ganske lange og nokså detaljrike. Ikke alt fremstår som nødvendig kanskje, men jeg synes at alt etter hvert faller pent på plass og ville ikke unnvære en eneste side. Skulle ønske det dukket opp flere bøker med OXEN & Co, da dette nok er det beste jeg har lest i sjangeren på mange år.
Kan ikke bli annet enn 6 fra meg.

Spennende fra A til Å, godt språk. Kreativ historie. Rett og slett noe av det beste jeg har lest på lang, lang tid.
Imponert og gir gledelig ut en 6*er.
De neste bøkene er heldigvis allerede sikret!

En lang og, etter hvert temmelig kompleks historie.
En døende manns hviskende ord pirrer Heloises nysgjerrighet. Sammen med Schæfer og diverse andre hjelpere graver hun i gamle kilder og arkiver for å finne svar. Utallige personer trekkes inn i historien og hun avdekker snart både løgner og bedrag som dekke for kanskje mer alvorlige saker. Det viser seg sakte men sikkert at den døende mannens ord skjuler mer grusomhet enn hva noen kunne tenke seg.
Til krim å være savner jeg likevel litt "klassisk" spenning. Det topper seg litt her og der, men stort sett er det mer helheten og nysgjerrigheten på hva som faktisk har hendt, som blir drivkraften. Det blir også svært mange navn å forholde seg til. Må innrømme at jeg til tider slet litt med å huske hvem som var hvem osv.
Hancock skriver godt men jeg nøyer meg med en firer denne gang..

Slett ikke verst til en debut å være. Mangler nok litt i kompleksitet til å matche de senere bøkene, men absolutt leseverdig.
Liker man de øvrige bøkene hans vil jeg si at denne er et "must". Boka er jo ikke så tykk, så det er fort gjort...
En grei firer.

Jæger skriver krim som få andre.
De aller fleste av hans "serie" er meget spennende. Denne er intet unntak, snarere tvert om.
En page turner av rang.
So be warned, åpner du denne boka er din skjebne beseglet de neste tre fire dagene...
Jeg greide i hvert fall ikke å legge den fra meg, selv om jeg mer enn aner viktige deler av plottet halvveis i boka.
Jæger er rett på sak i skrivestil. Enkelt, greit og med en generelt meget god flyt både i framdrift og historien. Synes også det er en fin miks mellom diverse konflikter på det mellommenneskelige plan og selve etterforskningen(e).
Dette er nok en av hans aller beste så jeg nøler ikke med en femmer.

Synes det meste av Nesser er meget bra. Liker balansen mellom krim-roman. Generelt skaper han forunderlige og relativt troverdige historier. Like stor del av lesegleden synes jeg språket hans står for. Han kommer med verbale perler på rekke og rad. Ord og uttrykk jeg sjeldent hører, men som passer så utrolig godt inn i situasjoner og til personlighetene i historien. Slike setninger som man bare får lyst til å rope høyt ut, eller sitere for de man måtte ha rundt seg.
Og som man ofte også selv blir sittende å tenke litt over.
Mens jeg er i farta må jeg også berømme Elisabeth Bjørnsen for nok en eminent oversettelse fra Svensk til Norsk. Hun henter fram ord og uttrykk som virkelig briljerer. Ja, av og til kommer tanken (eller mistanken?) om at hun her og der tryller fram egne formuleringer. Resultatet er imidlertid strålende, spør du meg.
Boka er spennende så det holder og en ren fornøyelse å lese.
Skulle bare ønske han en dag skrev en fortsettelse på boka.
(De ensomme, som fulgte etter er frittstående, den også)
En klar sekser.

Jeg må bare heie på Jæger. På samme måte som jeg etter hvert heier på Lensmann Ole Vik. Denne boka er kanskje ikke den aller mest spennende jeg har lest av Jæger, men spennende nok. Derimot er historiene (ja - det er egentlig to) som berettes meget engasjerende, om enn på hvert sitt vis.
Den ene dreier seg om en sterk intern konflikt i Politi etaten som eskalerer på dramatisk vis. Den andre en mildt sagt bisarr og mystisk historie som også utvikler seg på uventet vis. Sett av god tid før du begynner på denne boken. For den er meget vanskelig å legge fra seg!

Etter å ha lest først Monster og deretter Karma, som begge var meget godt skrevet og fremfor alt, spennende, bestemte jeg meg for å sette i gang fra begynnelsen med første bok: Skyggejakten.
Den gikk unna på 2 dager. Det sier vel sitt.
Litt av en debut bok må jeg si. Ikke på langt nær så komplisert som de sistnevnte, men til gjengjeld litt forunderlig og ... merkelig?
Og spennende!
Anbefales!

Dette er den første boka jeg har lest av Jæger. Og det må jeg si med én gang; dette var meget bra!
Sjelden har jeg lest en bok så fortettet med spenning at det nesten blir vanskelig å legge den fra seg. Og det uten at historien blir uvirkelig eller virker overdrevet for spennings momentets skyld.
Spennende fra første til siste side!
Synes også framdriften i selve "plottet" balanserer ypperlig mellom handling og mellom-menneskelige forhold. Vi blir passe godt kjent med de viktigste personene i historien, uten at dette tar for stor plass eller blir trettende.
Historien fremstår i starten som relativt opplagt og enkel, men saken tar flere ganske uventede vendinger gjennom det meste av boka. Det kunne derfor lett bli rotete eller for komplisert, men Jæger har en fin og ryddig forteller stil og klarer sy det hele sammen på en troverdig måte.
Spenningen er der gjennom hele boka og blir en "page turner" av rang.
Innimellom fletter Jæger på elegant vis også inn små elementer både av politi-reformens mindre heldige sider og folks fordommer mot f.eks. etniske folkegrupper.
Bra!
Lykkelig er jeg som har en rekke bøker av Jæger på "u-lest" lista mi.
En soleklar 6 er innen krim.

Kort sagt; en god historie men altfor lang.
Ikke ofte jeg skumleser, men her må jeg bare bekjenne at 30 % av boka kategoriserte jeg som nokså kjedelig og uten særlig verdi for fremdriften av historien.

Kort sagt en høyst fornøyelig historie fra første til siste side.
Men, om dette er en krim eller en roman, kan det nok være delte meninger om. Spiller for så vidt ingen rolle. Spenningen er der og det handler jo vitterlig om et drap. Riktignok begått for over 40 år siden og en gjerningsmann har sonet ferdig drapsdommen for lengst.
Men, alt er ikke helt som det ser ut til og to gamle gretne gubber, hvorav den ene er jeg/forteller stemmen, har satt seg fore å løse "gåten".
Historien utvikler seg og det mangler i og for seg ikke på spenning.
Det som løfter boka for min del er Nessers forteller stil som nærmest spruter av energi,
Fikk meg ofte til å tenke på Nessers "Kim Novak badet aldri i Genesaretsjøen".
Slutten er vel kanskje ikke av det mest troverdige jeg har lest, men synes likevel boka fortjener en solid femmer.