Bokelskere.no

Boka startet så bra, jeg likte historien om Edvard Hirifjell og ble nysgjerrig på trådene han begynte å nøste opp til fortiden. Mytting skriver godt og levende, men noe skjedde underveis, jeg ramlet av på Shetland og fant ikke tilbake til den gode flyten. Historien ble langtekkelig og falt mange hakk for min del.

Helt fantastisk och underbar historia som jag fick en xtra Dimension till eftersom den handlar om en som ær potatis och fårbonde i Otta, och nær jag læste den som digibok arbetade jag med ull från Otta...
Slutet var dock sopigt varfør det inte blir en sexa. Kunde ha varit i klass med resten av boken, men var inte det.

Boka har blitt til over en periode på ca 20 år har jeg lest et sted. Det er kanskje en nøkkel til å forstå hvor mye arbeid Lars Mytting har lagt i boka.
Denne boka har jeg lest fire ganger (2016), og hver gang har jeg opplevd det som om jeg leste en ny bok. Kanskje det er med gode bøker som med god vin, at det tar tid å modne historien, at sluttresultatet overgår det forfatteren ville ha fått til ved å gi den ut etter ett års arbeid?
Noen kunstnere arbeider med en tegning eller et maleri i årevis - og bildet framstår friskt og aktuelt kanskje hundreår seinere.
En av fortellingene i denne boka er om kvaliteten i godt håndverk og gode materialer. I en tid der det både tenkes og snakkes for fort gjør det godt å lese nettopp denne boka. Takk, Lars Mytting.

En veldig bra bok dette. Interessant og fengslende. På mange måter en pageturner, selvom det ikke er noen thriller. Bra story, med interessante personer, vanskelig å legger fra seg. Leser gjerne mer av denne forfatterenn

Jeg hadde store forventninger til denne boka. En fin historie, men den fenget ikke meg helt. Kanskje rett og slett ikke min type bok.

Lars Mytting har skrevet en omfangsrik roman, og spenner opp et stort lerret som favner Norge, Shetland og Frankrike i både fortid og nåtid.
For hovedpersonen, Edvard Hirifjell blir fortiden påtrengende viktig å finne ut av, når hans viktigste holdepunkt i tilværelsen dør. I kraft av bare det å være til bærer Edvard flere familiehemmeligheter på sine unge, spinkle skuldre, ei bør han prøver å sortere i og finne løsningen på når bestefaren går ut av tiden.. Han søker å finne ut av sine foreldres død i en skog i Frankrike for så lenge siden, og hvorfor han selv overlevde og ble funnet noen dager senere. Hvorfor og hvordan kom moren hans til Hirifjell, og hva skjedde egentlig med bestefars bror, Einar? Og hvorfor i all verden husker han så godt en blå kjole?
I den reneste "Frøken Detektiv"-stil tar Mytting oss med på en skattejakt av dimensjoner, både gjennom ulike land, og ikke minst i hovedpersonens mentale landskap. Det er vakkert skrevet, og forfatteren viser oss sine kunnskaper om både gårdsdrift, våpen og ved. Jada, du leste riktig, også i denne boka spiller både valnøttrær og flammebjørk viktige roller. Til tider er også boka spennende, men etter min mening ødelegges litt av spenningen fordi Mytting, i likhet med mange andre dyktige forfattere, faller for fristelsen i å tvære ut sentrale poenger, spor og situasjoner i uendelige beskrivelser som er vakre, men som senker driv og framdrift i historien. Antall sider kunne vært kuttet ned for å få litt mer spenning, men likevel bevart sjelefreden, ettertanken og nytelsen i nydelig utført skrivekunst. Dette er mitt eneste ankepunkt, Lars Mytting, for ellers er boka en fryd å lese, ja den er bokstavelig talt "hel ved". Skriv mer, mann, skriv mer! Terningkast fem får du av meg på en ganske så regnvåt og begredelig novembermorgen.

Et mesterverk! Ikke annet å si. Lars Myttings fortellingsegenskaper er fenomenale. Måten han beskriver og skildrer fortellingen er enestående. Han gir oss innsikt i historiske begivenheter samtidig som han opprettholder spenningen gjennom hele boken. Det hele virker svært godt gjennomtenkt og troverdig. Det er ingen tvil om at Lars Mytting er forelsket i treverk og tømmer, og også i denne boken står dette temaet sentralt. En valnøttskog legger grunnlaget for hele romanen, og hvordan en enkel sjel fra Saksum må reise til Shetland og Frankrike for å oppspore sin slektshistorie, og gjenoppleve tragedien fra 1971, da han var bare 3 år. Rune Hallheim fra Aftenposten treffer meget godt når han skriver "...sannsynligvis årets mest medrivende roman."

Denne virker veldig spennende på meg!

Mytting rigger til et stort plott, og mye av boken går med til å få alle brikkene til å falle på plass. Jeg leser lite krim (ikke at dette er en krim), og andre lesere verdsetter nok en så stilig intrige som dette mer enn jeg gjør.

Beholdningen i denne boka er først og fremst Myttings naturskildringer, hovedpersonens indre liv og forholdet til Gwen. (Hanne ble for diffus til at jeg klarte å bry meg om henne.)

Mytting har hatt slappe konsulenter: Boka er langdryg. Det er ikke grenser for hva som skjer- på antall kister og lik ....! Språket er slett: Fullt av klisjeer - det ene platte/ banale bildet etter det andre. I tillegg blir leseren foret med teskjeer- en skulle tro Mytting betrakter leserne som tungnemme! Lite er overlatt til fantasien. Konklusjon: Ei dårlig bok!