"Hun er familieveileder, og de siste 16 årene har hun jobbet med utsatte barn og unge." Jeg er stolt av å si at jeg er en av de. Det er vanskelig å være objektiv da jeg kjenner Eli personlig, men jeg syns dette var en varm bok om hvordan livet kan gå fra å være veldig vondt til å bli veldig bra igjen. Den handler om å tro og stole på seg selv, om å være sin egen trøst i det vanskelige og om å lære å si nei. Jeg er glad jeg har hørt mange av historiene før, og er takknemlig for å ha lest enda fler. Takknemlig for alt hun har lært meg gjennom oppveksten, for hvordan hennes ord og støtte har hjulpet meg til nettopp dette: Å tro på meg selv, være min egen trøst, og å endelig si nei.

Man kan strengt tatt ikke bli en indianerjente, men ellers er denne boka viktig og jeg ønsker meg en tilsvarende en for ekte gutter.