Dette er fortellingen om Jojo og hans famille. Han er 13 år og har en mor som er barnslig og selvopptatt. Selv passer Jojo på sin lille søster, Kayla. Han er mer som en far for henne enn det foreldrene deres er. Faren sitter i fengsel og det er besteforeldrene på mor sin side, den alvorlig syke mormoren Mama og morfaren Pop, som forsørger barna. Besteforeldrene på farsiden er hvite og bestefaren er en uhelbredelig rasist. Derfor har de lite eller ingen kontakt med denne siden av familien. Historien spinner rundt den dagen Jojos mor skal reise sammen med barna og en venninne for å hente faren deres i fengsel. Fortellingen får en overtroisk vri i det leseren innvies i pops fortellinger fra hans egen ungdom.

Abid Raja, altså. Han jeg antok at var en av de kuleste gutta på skolen, som bare har danset seg opp og frem. Så feil kan man ta. Så feil tok jeg.
Han forteller om egen oppvekst, med vold i hjemmet, alvorlig sykdom, utenforskap, kulturkonflikt og ikke minst frykt og skam. Men det er også en kjærlighetserklæring til kone, barn og friheten. Anbefales!

For en herlig bok! Full av superenkle tegninger om kjærlighet, forelskelse og kjærlighetssorg. Ett bilde på hver side. Veldig treffende og morsom!

Dette er en av de absolutt vondeste bøkene jeg har lest! Precious er hovedpersonen og jenta som forteller. Hun forteller rett frem om hvordan hun lever livet sitt. I starten av boka kan hun hverken lese eller skrive, det gjenspeiles også i måten forfatteren skriver, muntlig med slang. Precious er 16 år, bor sammen med moren sin i Harlem og er lutfattig. Faren til Precious kommer stadig innom dem og for forgriper seg på Precious, det har han gjort helt siden hun var et lite barn, det har også gjort henne gravid to ganger. Det vrenger seg i magen når man leser Precious sin muntlige fortelling om det grusomme livet sitt. Heldigvis kan man ane en strime av lys i fortellinga da Precious møter den dyktige læreren, Ms. Rain.

Jeg hørte lydboka på norsk. Desverre synes jeg innleser leser på en gammeldags måte, i litt samme stil som Lucinda Rileys bøker blir lest. Derfor mister den sin ungdommelige og sarkastiske humor. Når det er sagt er boka litt treig og jeg får ikke særlig sympati med hovedpersonen Daisy. Tredje verdenskrig har brutt ut og Daisy sendes fra sitt hjem i Newyork til den britiske landsbygda. Faren og hennes onde stemor mener hun er tryggere der og håper at hun vil komme seg ut av et destruktivt mønster med blant annet spiseforstyrrelser. Hun skal bo sammen med sine søskenbarn og det hele ser ut til å bli ganske idyllisk før krigen brått rykker farlig nærme. Dette er ei bok om vanskelige relasjoner, kjærlighet, overlevelse og krigens brutalitet.

Denne boka var alt for lang for min smak. Men heldigvis fant jeg den på lydbok. Jeg hørte den på svensk, for den var først tilgjengelig. Ikke helt krim dette her, selv om det kan sies at folk mister livet på ymse vis. Historien handler om to brødre som vokser opp på en knaus et stykke fra ei lita bygd. Den ene broren velger å flytte til USA og kommer tilbake etter noen år med kone og en stor plan for bygda. Boka byr på mange tilbakeblikk til oppveksten og intrigene som utspiller seg i den lille bygda. Jeg vil beskrive boka som mørk og brutal til tider og kanskje litt kjedelig innimellom, akkurat som landskapet Opgard er en del av, tenker jeg. Anbefales til de som liker krim uten for mye blod, gørr og tortur, men litt må man regne med. ;-)

Dette er ei stille bok om vold i hjemmet. Noen løse tråder blir hengende og jeg skulle gjerne fått vite mer. Boka har heldigvis strimer av lys i form av et varmt og trygt vennskap. Godt innlest av Helene Bergsholm.

Dette vil jeg tro er ei veldig morsom bok for folk som lever sammen med overivrige sportsfiskere. For meg som har null kjennskap til dette miljøet, ble det litt for mange poenger som gikk rett over hodet på meg. Men boka er morsom og Ingrid Bjørnov leser den selv, med innlevelse og glimt i øyet.

Handlinga finner sted på grensa mellom Hedmark og Värmland. Vi skal tilbake i tid, til attenhundretallet. Blant flere andre, er det skogfinnene Lina og Taneli som er hovedpersonene. Lina er en overlever som har født fire barn og mistet tre av dem. Lina lever ute i den nådeløse naturen og får tidvis jobbe på gårder rundt forbi. En dag møter hun Taneli, en beryktet bjørnejeger som folk flest er redd og frykter.
Kanskje ei bok for de som liker Anne Karin Elstad, Sigrid Undset og Frid Ingulstad?

Dette er noe så sjeldent som en morsom bok om kjærlighetssorg. Agnes er i starten av 30-årene og har nettopp blitt dumpa av kjæresten igjennom 7 år. Vi møter Agnes i det hun flytter inn i en leilighet i en bygård som faren hennes eier. I denne leiligheten står det igjen en del ting etter forrige leieboer, som har flyttet midlertidig ut. I sorgprosessen etter det vonde bruddet begynner Agnes å snoke i disse sakene. Hun sykmelder seg fra jobben som flyvertinne og tilbringer dagene delvis i senga mens hun forestiller seg sin egen begravelse. I tilbakeblikk fra Agnes sin oppvekst og livet sammen med exen får man et innblikk i livet hun har levd. Lydboka anbefales på det sterkeste, da Tone Mostraum leser med innlevelse og snert. Hun får ironien og det komiske godt fram i sin innlesning. Anbefales!

Dette er ei bok om å finne seg selv i en alder av 49. Det er aldri for sent! Dette er nesten som en selvhjelpsbok i romanens form. Her møter vi Bente, hun er 49, har kommet i overgangsalderen og er drittlei absolutt alt. Sjefen hennes sender henne til en terapeut for å finne ut hva som egentlig plager henne. Slik får vi et innblikk i Bentes familierelasjoner, vennskap og arbeidsliv. Hun tar saken i egne hender og begynner å finne ut hva hun egentlig mener og vil. Fin og lettlest bok med humor og feel good.

Ei god lydbok! Forfatteren leser selv, og han leser i samme tempo som jeg vil tro at Christine Koht har fortalt. Raskt og usentimentalt om et fargerikt liv, en stor kjærlighet, mørke hemmeligheter, rebelske tenår, en destruktiv avhengighet og altoppslukende sykdom. Nesten hele livshistorien til Christine Koht på noen veldig effektive timer, altså. Denne boka byr på det meste, lys og mørke, latter og iskaldt alvor.

Dessverre ble denne for rotete for meg. Dagbokstilen gjør beskrivelsene av hendelsene for korte. For en leser som ikke kan detaljene i Metoo-bevegelsen i Sverige ble det litt for mange navn og litt for få knagger å henge dem på. Men det er veldig interessant å lese en insiders tanker rundt rettssikkerheten til de som henges ut og troverdigheten til anklagerne i #Metoo-stormen.

Jeg ble nødt til å avbryte denne. Dette er min helt objektive mening, men det blir så påtvunget morsomt. Jeg storkoste meg i starten av boka, men det ble for likt den hundreåringen, men uten de historiske punktene. I det store og det hele handler den om en torpedo som møter en prest og en resepsjonist. Sammen legger de ut på flukt fordi de har gjort seg noen raske penger.

Etter et langt ekteskap blir Ingrid brått enke, tidlig i 60-årene. Dette fører til at hun gjenopptar kontakten med venninne fra folkehøgskolen. Vi får bli med Ingrid tilbake i tid i minnene fra skoletiden. Boka handler om kjærlighet og vennskap og viser hvordan små detaljer kan gjøre at man gjør valg som vil bestemme store deler av ens liv. Boka kunne gjerne dykket litt dypere og gitt mer detaljer, men det var helt ok underholdning.

Her var det mange navn å holde styr på! Boka handler om hva som skjer etter at to studenter på mystisk vis blir skutt på åpen gate i seiersdagenne i 1945. Stalin styrer fortsatt med jernhånd og ingen kan stole på noen. Dette er en fortelling om forbudt kjærlighet, et regime som kan følge med på alt du foretar deg, ved hjelp av spioner og observatører i hver en krik og kampen for å verne om de du elsker.

Ganske forutsigbar. Morsom idé, men den blir litt kjedelig. Lise arver et cirkus etter en onkel hun aldri har møtt. Men Lise er en kynisk person som bare bryr seg om karriere og penger. Det blir kulturkrasj i møtet med de ansatte på cirkuset.

Jeg var så usikker på denne boka. Så lang tid etter siste Elling-bok.. Også Elling på Facebook.. Jeg orker det ikke, tenkte jeg. Men så måtte jeg bare høre den, da jeg så at Sven Nordin er innleser. Det funket! Dagdrømmeren Elling prøver seg på samfunnet igjen. Både IRL og på det store internettet. Jeg elsker Elling sitt reflekterte og skarpe blikk på verden, til tider blottet for selvinnsikt. Jeg beundrer hans enestående selvtillit og føler med ham i den etterfølgende bunnløse angsten. Jeg ble ikke skuffet, det ble et gledelig gjensyn.

Jeg kjeda meg så mye at jeg ble sint underveis i denne boka. Og den tok aldri slutt. Jeg likte egentlig måten historien var bygget opp på. Katastrofen har allerede skjedd, og gjennom boka skal vi få vite hvorfor hovedpersonen er siktet i en forferdelig straffesak. Også blir alt bare så langtekkelig og kjedelig, fylt med ungdomsdrama og klisjéer. Dette er en ungdomsbok mer enn den er krim for voksne, og den var i hvertfall ikke spennende. Beklager, men jeg ble grinete av å fullføre denne.

En ungdomsroman om aktivisme. En gjeng ungdommer bestemmer seg for å bekjempe urettferdighet. De går til angrep på motebransjen på vegne av barnearbeidere og underbetalte arbeidere, mot teknologi-industrien og kjøttindustrien. Innad i gruppa lurer små intriger og kampen for å få mest mulig oppmerksomhet i media gjør at de hele tiden tøyer grensene. Parallelt får vi høre historien til en av barnearbeiderne i Bangladesh.