En briljering med tiden! Enten den stopper opp, er seig som tjære eller bare forsvinner ut i intet. Woolf favner over alle aspekter av den, blandet med en herlig stream of conciousness-aktig formidlingsevne. I et vanlig avsnitt veksles det mellom fri indirekte tale, indre og ytre handlingselementer og lynhurtige forbindelser mellom personene. En fryd og lese, men samtidig må man ofte lese samme avsnittet flere ganger for å se de mange perspektivene.
Blir ikke den eneste gangen jeg kommer til å lese denne.
Også jeg plukka opp denne tittelen på grunn av omslaget, og da jeg stod med boka i hånda vekket tittelen min nysgjerrighet. Det morsomme med denne boka, som så mange andre, er at det er nettopp det som gjør at flere her misliker den, som jeg synes at er det beste ved den. Ja, det skjer lite her på det ytre plan, og ja, Rakels reaksjoner eller mangel på disse er lette å avfeie som merkelige. Men hvorfor skal hun reagere som forventa?
Jeg liker å lese fordi jeg liker følelsen av å oppleve verden gjennom noen andre, og dette kan gjerne være noen som jeg i utgangspunktet ikke umiddelbart identifiserer meg med. Det fikk jeg da jeg leste denne boka.
"Jaha," sa Tootikki. "Dette er din nye familie. De er litt dumme av og til, men stort sett nokså hyggelige."
En vakker diktsamling om liv i Nord-Skottland. Fantastiske naturskildringer med dyp klangbunn mot livets store spørsmål. Gjendiktinga på nynorsk er en fest. Anbefales på det sterkeste.