Bokelskere.no

De fleste som følger med litt i samfunnsdebatten, vet hva Storhaug står for: Unyansert kritikk av islam, norsk naivisme og snillisme, norske politikere og norske organisasjoner som ønsker flyktninger velkommen til Norge. Vi har hørt og sett henne si og skrive det samme gang på gang. Noen av oss er innom bloggen hennes av og til og får bekreftet ut over enhver tvil hva hun står for.

Den som hevder at hun står alene, har tatt på seg skylapper: Salgstallene for den siste boka viser det motsatte. Storhaug har reelle meningsfeller som skriver og uttaler seg offentlig, og hun trekker dessuten til seg en del andre sympatisører som har mer vidtrekkende agendaer. Hvis tankegangen hennes får enda mer vind i seilene, ser jeg for meg flere asylmottaksbranner, mer flyktning- og fremmedhets - og dårligere integrering av innvandrere. Dette synes jeg må være en helt legitim oppfatning. Uten å ha lest boka.

Den dagen Hege Storhaug gir ut ei bok der hun foreslår konkrete tiltak for å bedre den situasjonen hun beskriver, skal jeg vurdere å lese den.

Takk!
Sjekker nærmere rundt dette en gang, skal prøve å lese meg opp på temaet. Men blir trolig ikke verken Islamisten eller Hege Storhaug med det første.

Går du rundt og anbefaler bøker før du har lest dem sjøl? På grunnlag av en avstemning blant Dagblad-lesere og Nitime-lyttere?

Hege Storhaug trenger ikke skrive ett eneste ord til eller uttale seg i offentlighet igjen for at jeg skal være engasjert.

Storhaug sprer etter min mening ikke samfunnsengasjement, men motløshet og konflikt. jeg deler ikke hennes syn på verden og engasjerer meg her med bakgrunn i en pliktfølelse. Noen må innimellom ta til motmæle.

Du svarer ikke på artiklene jeg siterer fra og linker til. Eller noe annet jeg skriver. Du lar Hege tale for deg. Har registrert at du også poster sitater der Storhaug bedyrer sin antirasisme og vennskapet til muslimer trekkes stadig frem som et bevis på at så må være tilfellet. Vel, til det første så må jo påstanden stå til budskap og handlinger, det holder ikke med uttalelser alene. Vennskapene skal vel da tjene som handlingene som beviser påstanden. Jeg synes det er syltynt.

Du spør meg så om jeg har lest hele eller bare deler av boka. Jeg har ikke lest boka, men har sett denne taktikken du griper til utallige ganger fra Storhaug og hennes tilhengere: for å diskutere hennes eller andre Eurarabia konspirasjonsteoretikeres stoff, ja så må en ha lest, sett og hørt alt de har meddelt offentligheten og tolkningen skal være opp til avsender. Som om noen samfunnsdebattant noensinne i et fruktbart offentlig demokratisk ordskifte har kunnet sette slike betingelser. Nei, en må nok akseptere å bli tatt på ordet og jeg har lagt ut tekstene jeg baserer min analyse på. Mottakelsen av boka og kronikken HS selv har brukt for å reklamere for den, viser at de utdragene jeg har valgt ikke er kontrære, men føyer seg til resten av HSs stoff.

Storhaug hevder ofte å være misforstått og at kritikerne ikke har lest nok og tilhengerne hennes påstår det enda oftere. I går ble Storhaug tatt på senga av det hun antagelig anså for å være en kompis. Det Hustad tar opp her er blant annet at Storhaug har stilt opp i et dialogintervju (ikke separatintervju som Storhaug hevder i klippet) i et kjent amerikansk kontrajihadistisk magasin (de mener muslimene vil ta over Europa og skape et Eurarabia) sammen med Peder Jensen Nøstvold, Fjordmann: Storhaug konfronteres Forøvrig siteres også tidligere muslimske venner som føler seg sviktet. Dette et tabloid gjort og ikke nødvendigvis etterrettelig, men likevel bare en mild bris sammenlignet med knepene HS selv tyr til i mange tekster.

Storhaug er samfunnsdebattant og hun har skrevet i avisene og deltatt i debatt i årevis. Ingen som er engasjert i disse spørsmålene kan ha unngått å få med seg hennes budskap. På rights.no postes det ustanselig mer av det samme. Hennes stoff er kilde til mange analyser og den siste boka er anmeldt mange steder (registrerer at flere tilhengere hevder at anmelderne også tar feil).

Alle er i et demokrati berettiget til å diskutere HSs uttalelser og de som sprer det, som deg, bør gå inn i diskusjonene. Det er demokrati og ytringsfrihet i praksis.

Jeg kommenterer her som jeg har gjort under et sitat du har postet. Jeg mener det er viktig i et bokforum at det kommer frem ulike synspunkter på et så viktig tema når det tas opp.

Til det første: at Hege Storhaug har stått alene om å kritisere og dermed kan betegnes som en varsler er jeg uenig i. Hun har meningsfeller over hele Europa, som har det til felles at de blir stadig mer synlige og høylytte, samtidig som de sier de er kneblet. Storhaug selger mange bøker og får mange tusen stemmer i VGs kåring av årets navn, hennes organisasjon har fått offentlige midler i en årrekke. Likevel skal hun altså ha status som en ensom modig rytter som tør å si det andre ikke våger. Dette minner meg om Carl I Hagens storhetstid, da han og Frp dyrket offerposisjonen. Det er for øvrig også en kjent strategi i populistiske miljøer utenfor Norge. Nasjonal Front gjorde et svært godt valg i Frankrike i går.

Så er det kvinnene. Storhaug tar opp deres rettigheter. Jeg er enig i at kvinner undertrykkes i mange kulturer og at mange muslimske samfunn trenger økt likestilling og at kvinner myndiggjøres og blir hørt. Dette gjelder også barn. Kvinnene som kjemper for dette innad i egne land og miljøer er helter og trenger støtte, det gjør også de mennene som har innsett at samfunn der kvinner og barn får rettigheter og behandles som fullverdige samfunnsmedlemmer er rikere å leve i. Ofte er også menneskerettigheter, demokrati og ytringsfrihet en mangelvare, for alle. Storhaug har fått ros av mange for å ha vært en av pionerene i arbeidet med noen av de vanskelige og tabubelagte spørsmålene i Norge, som tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, men et sted på veien har det sporet av:

Problemet med måten Storhaug fører denne kampen på nå er at hun angriper alle muslimer (eksempelvis ved å si at det ikke skulle vært lov å bygge moskeer i Norge). Og når noen peker på at bildet er mer sammensatt, at det også finnes liberale muslimer eller fredelige muslimer, ja våger å hevde at flertallet av muslimer i Norge faktisk ikke er salafister eller motstandere av demokratiet, da avises det som naivisme og muslimene som fremstår slik betviles. Men er nyanser bare naivisme? Mange er bekymret for unge som tiltrekkes voldelige salafistiske retninger, men tror ikke at rekrutteringen blir mindre av å mistenkeliggjøre alle medlemmer av verdens nest største religion med 1,3-1,7 milliarder mennesker. Å gjøre enhver muslim til først og fremst et religionsprodukt, dernest et individ og menneske, mener jeg gjør verden mindre sammensatt enn verden er. I møte med de som har gjort kampen mot det de kaller fascismen i Islam (se under) til sitt livsverk hjelper det ikke om vi som sier dette, samtidig er enige i at voldelig islamisme må bekjempes, at mørkemenns makt i alle miljøer må kjempes i mot osv. Det blir samtidig stadig vanskeligere å blottlegge tvil og framtidsfrykt, som jo ikke er forbeholdt Storhaugs univers, men også føles av mange andre som tilhører helt andre miljøer med helt andre ønsker for framtida. Det er mange som føler verden er et skremmende sted. Samtalene i offentlighet blir mindre åpne. Det sammensatte og ikke skråsikre, avfeies som umulige innfallsvinkler, "you're either with us, or against us" .

Det blir mye vanskeligere, ikke enklere, for de kvinnene Storhaug engasjerer seg for, i det samfunnet som følger i kjølevannet av verdensbildet Storhaug vil vi alle skal tilegne oss. Og hun gjør det med et selvbilde som tilsier at hun nærmest er alene om å ha "sett lyset". Hun avskriver alle norske statsledere siden Willoch og mener de har drevet en politikk som er like lite human og samfunnsfremmende som Det gamle testamentet (se under).

Storhaug om narrespillet:

UTDRAG:

Selv har jeg blitt tvunget til å gi etter for den mest smertefulle erkjennelsen noensinne: Resten av livet mitt vil dreies rundt kampen mot fascismen i islam. Det har de to statsbærende partiene Ap og Høyre lagt forholdene til rette for gjennom å importere disse mørkekrefter og endog løgnaktig presentere dem som tolerante og fredsæle. Ikke bare det våre skattekroner er i tillegg sjenerøst blitt strødd ut til disse kreftene, organisert i moskeer og bevegelser enhver med lesekyndighet kan konstatere har et syn på kvinner, jøder, homofile, ikke-troende og fritenkende individ, som ikke tåler dagens lys. (........) Like enkelt å renvaske seg blir det ikke for Gro Harlem Brundtland, Kåre Willoch, Torbjørn Jagland og Kjell Magne Bondevik. Alle er ansvarlige for å ha ført en kultur- og innvandringspolitikk uten mål og mening; en rendyrket drøm om en uovertruffen samfunnsmodell som de ikke hadde et eneste faglig og faktabasert dokument å lene seg på. Det multikulturelle prosjektet var deres Bibel, like lite humant og samfunnsfremmende som Det gamle testamentet.

Hege Storhaug sier hun har erkjent at hun resten av livet skal kjempe mot det hun kaller fascismen i Islam (se over). Og hun og hennes meningsfeller mener at de gjør dette for å forsvare det de ser på som sin kulturkrets' fremste produkter: rasjonalitet, vitenskapelig tenkning, demokrati, kritikk og ytringsfrihet. Men vil disse verdiene få best vekstvilkår dersom vi erstatter den offentlige kulturen vi har hatt i Norge med stadige større innslag av kompromissløshet? Er hennes analyser, teser og profetier alltid rasjonelle? Er de beviselige? Er de aldri trosbasert? Er de alltid sanne? Bør ikke hennes tesers verdi i såfall brynes mot motforestillinger og testes, vris og vendes? Jeg tro vi kommer nærmere sannhet om vi lytter til flere stemmer, og ikke at vi er best tjent med å lene oss til denne ene profeten som hevder å alene ha avslørt hele narrespillet- altså at avgjørelser tatt i det åpne norske demokratiet gjennom tiår er tatt til det verste for befolkningen.

Arnulf Øverland stod opp mot Hallesby og andre dommedagsprofeter, Storhaug minner mer om de Øverland kritiserte enn Øverland selv:

Hege Storhaug. Europa ulmer. Er vår tid forbi?

UTDRAG: "Uår i folket og dets seder
Jeg har mistet troen på at politisk lederskap vil stå opp mot Medina-islam. Medina-muslimene er for mange til at de våger det. De finnes endog i de pene salongene, og trusler og vold virker. Dessuten vet hele lederskapet at Norge og Europa ulmer. IS-sympatisører og Medina-muslimer er overalt. Lederskapet frykter at realpolitikk vil utløse gnisten?
Er vår tid forbi? Jeg vet ikke. Men ytringsfriheten, som Arnulf Øverland kalte Den første menneskeretten, er allerede skadeskutt. Det vet vi. Den stakkarslige mannen med bomben i turbanen har sørget for nettopp det, med usedvanlig god drahjelp fra de «anstendige». Det brede folkelige fellesskapet, tidligere kjent for ikke minst kvinner og menns vennskapelige bånd, svinner. Den religiøse friheten likeså. Tilbake står vi borgere mer ensomme og undrer oss om det riktige nå er å samle oss rundt de vi elsker og leve varsomt og ettertenksomt – en dag av gangen.
Som det heter i middelalderverket «Kongespeilet»: «… om det blir uår i folket, i landets seder, da følges det av de aller største skader. For ingen kan kjøpe fra andre land seder eller mannevett om det ødelegges eller spilles som før fantes i landet».Det er dette uåret min lillesøster og hennes nyfødte datter har møtt i sitt nye hjemland, et uår som har rammet Europa grunnet en evigvarende botsgang for fortidens synder. Frihetens forpost i verden glemte sin umistelige kjerne: frihet fra det totalitære"

Trur`u pinadø meg ikke jeg har klart ei bok denne uka også... Sist lørdag dukka Helle Helle sin Hvis Du Vil opp foran mine øyne blå. Klart jeg ville og hun ble med meg hjem, har overnatta hos meg hele uka. Jeg delte ut 6, og anbefaler andre å gjøre det samme ;-)

Ingenting sånt i helga selv om jeg skal på julebord ;-) Dette er dommersamling på Voss og vi blir som normalt 90-95 fotballdommere med både faglig og sosialt. Jeg får lese lørdagsdagbladet på bussen tilbake til Odda, løse kryssord eller soduko om det røyner på.

Håper ikke det raser langs fjellsidene...

God elg til hver og en av dere!

Jeg tror rett og slett at hun mener at religionens fundamentalisme og den rasjonelle ytringsfriheten i et demokrati er umulig å forene, og dermed er en umulig spagatøvelse.

En farlig ullen mening av fru Storhaug.

Folkestyret må nok nøye seg med å kritisere diktatorisk
vilje og program innen kultiske tolkningsretninger,
idet slike avslører seg med å kreve å overta hele politikken.

Enten da kravet vil legitimere seg ved å eie religionen, eller
verdsligheten: "Våre vismenn vet alltid best", enten disse
er religiøse kraftfaraoer eller egosterke sekulære
monopolister av gjeldende motesnitt.

Ellers blir det en merkverdig utnevnelse av "verdslig demokrati"
til å ha dyp kompetanse i de religiøse spørsmål?

Misbruk av religiøst ment autoritet kan folket gjerne forsvare
seg mot, uten tap av rasjonalitet (i beste fall).

Å gjøre det til statssak å dømme over de religiøse emner
derimot, det er jo keiserdømmers og faraoners ursynd på ny:
gjenoppfinnelse av statens religionsmyndighet!

Så langt hadde nok ikke Hege tenkt,
ville hun bare servere at å være mot religion(er) hører til
betingelsene for et forstandig (rasjonalt) folkestyre?

Det blir en kultmening, om ikke bare barnslig trass.

Der skal nogle dumheter med i en bok

Har altså Naturen en 'sannsynligvis hensikt' -

som tar seg uttrykk i tilfeldige mutasjoner?
...som enda er lure nok til stadig å falle ut med veldig bra
vinnerlodd?

Regnes ikke mutasjoner for å være vilt tilfeldige, og falle
ut destruktivt med ytterst høy sannsynlighet?

Er det bevisført at Asperger skyldes muterte gener ?

Påvist noen mutasjon som faktisk førte til definitiv og
veldefinert forbedring (ifølge hvem..? Hvor, når? )

Dette lød som om Naturen er ivrig og intelligent opptatt av
å forbedre ting, ikke minst oss. Men bare råder over
rå tilfeldighet, akk -
til å iverksette de utspekulert formålsrettede
preliminære patchene med?

Og det tar visstnok sin tid...

de minimale sannsynlighetene, forutsatte ikke de basillioner år
til å få oppført de hensiktsmessige forandringene?

Hva er a priori sannsynligheten for en hest -

sånn spontant ihopblandet av tilfeldig ilanddrevne materialer.
og deretter, for at det heldigforunderlig akkurat er oppstått
ei hoppe -
samme sted og til samme grevelige tid?
;)

Må den kloke målrettede Naturen skjule sine spor som
pur tilfeldighet, for ikke å bli avslørt som faktisk intelligent,
som målrettet planleggende?

Hvilke tenkere innehar og attesterer hele den pakken?

Lest norsk utgave, kjedelig.

Paulo Coelho skriver en type bøker som folk elsker eller hater. Om du er villig til å prøve, men ikke er ute etter en fyr som prøver å finne seg selv så har han også noen kvinnelige hovedpersoner i Brida, Elleve minutter eller Veronika vil dø.
Den jeg husker best av disse er Veronika vil dø så jeg vil kanskje anbefale deg å begynne der. Den er heller ikke så lang så skulle det ikkke falle i smak så er du i det minste fort ferdig.
Husk også på at dette ikke er bøker med mye fart og spenning, så du må lese hele for å få med deg budskapet.

Lykke til!

Langt bak i hodet mitt lå det en artikkel jeg leste i Vagant for noen år siden om det "særnorske" fenomenet gjendiktning. Magasinet den sto i er for lengst kastet, men etter en liten søkerunde på nettet dukket den opp. Her er artikkelen - verdt å lese..

Tenkte kanskje noen kunne ha interesse av å høre Aina Basso og Bergsveinn Birgisson i samtale over temaet "Fantasi eller virkelighet". Samtalen holdes "I en sofa i arkivet" på Riksarkivet tirsdag 14. oktober kl. 18, og den vil senere bli lagt ut på Riksarkivets Youtube-side.

http://www.giveawayoftheday.com/all-my-books-3-9/

Giveawayoftheday gir bort "ekte" dataprogrammer i samarbeid med produsentene. Helt lovlig.

I dag gir de bort "All My Books", et bokdatabaseprogram.
Programmet må lastes ned og installeres før "giveaway"-perioden er over. (Innen 20 timer fra nå av.)

Programmet gjør mye av det samme som boklistene her inne, men da har du alle dataene på din egen pc.
Og programmet er mest nyttig for dem som har mye utenlandsk litteratur, siden bokinformasjonen hentes fra Google og ulike Amazon-sider. (Mangelfull informasjon om norske titler. Noe som kanskje kan løses hvis man søker i Amazon.de eller Amazon.uk istedenfor Amazon.com)

Uansett...
Programmet er gratis, det fungerer, og er kun tilgjengelig i lovlig gratisversjon i kort tid fremover.

Hvis du som meg primært bruker e-bøker om dagen, så er det mer relevant med gratisprogrammet Calibre for å holde orden på boksamlingen:
http://calibre-ebook.com/

OK;)

Hallbing brukte mange pseudonymer, men såvidt meg bekjent brukte han nesten alltid LM. (Fra Liggett & Myers, som var sigarettene han foretrakk.) Vi snakker Lee Morgan, Leo Manning, Louis Masterson... og Ward Cameron.
Hvis hukommelsen ikke svikter meg helt her, så ble de første bøkene om Morgan Kane skrevet av Lee Morgan, og utgitt i Cowboy- serien til hvemdetnåvar som ga dem ut... Bladkompaniet? Jeg har stort sett hele serien liggende på loftet hos mine foreldre, inkludert Hallbings Morgan Kane-debut, men har ikke tilgang til loftet nå, så...
Serien var lett gjennkjennelig med rød rygg med svart skrift, og kveghorn-logo (Se eksempel HER)

Men, tilbake til temaet:
Etter å ha skrevet om Morgan Kane en stund, skapte Hallbing den nye helten Clay Allison. Og om man syntes sex-scenene i Morgan Kane-serien var drøye (det var minst en i hver bok!), så var Clay Allisons sex-scener så drøye at de ga ut hele serien som "Sexy Western"!
Her snakker vi om opp til mer enn en sex-scene i hver bok, og... Vel, målt med dagens standard så er det mer sex i en vanlig norsk serieslektsroman, men den gang da var det virkelig drøye greier.

Sannsynligvis er det her ideen om at Kjell Hallbing skrev under navnet Clay Allison, dukker opp.
Hallbing skrev til sammen 14 bøker om Clay Allison. Alle ble skrevet under navnet Leo Manning.
Om man ser på serien Clay Allison Sexy Western, så ble imidlertid de 15 (eller 16) første bøkene i serien utgitt med "Leo Manning" som forfatter. Uten at Hallbing skrev mer enn sine 14 av den grunn. Og han var visst ikke helt fornøyd med at "hans" navn ble knyttet til flere bøker enn de han faktisk skrev. (Et eller annet sted har jeg liggende hele Hallbings versjon av serien + en "Leo Manning"-bok ikke skrevet av Hallbing. Og man merker kvalitetsforskjellen)
Etter at Hallbing ga fra seg serien forsvant forfatternavnet helt. Resten av serien ble altså utgitt under navnet "Clay Allison Sexy Western". Med litt dårlig kildesøk, så ender man da opp med "Sexy Western skrevet av Clay Allison". Og siden Clay Allison en gang var skrevet av Kjell Hallbing...

Clay Allison Sexy Western gjorde det greit nok uten Kjell Hallbing. I alle fall så bra at ulike forlag fra 1969 til 1994 (!) ga ut tilsammen 278 bøker i serien. Noe som vel gjør den til en av Norges lengste westernserieutgivelser. (Muligens slått av Marshall Growers "Bill og Ben")
Clay Allison-bøkene ble både spesialskrevet OG "oversatt", hvor heltens navn ble endret fra hva det nå var før, til "Clay Allison", så ble teksten redigert litt, og bøkene ble sluppet ut på markedet.
Jeg mener å huske at jeg leste at Petter Nome var en av "oversetterne". Konseptet var klart. Sex og western. Lengden på boken var også klar, så om den "oversatte" boken ikke var ferdig på rett antall sider, så måtte "oversetteren" bare klippe og kutte og skrive om for å sørge for å komme i mål på den tilmålte lengden.
Sex-scenene ble mer eksplisitte etter som tiden gikk. De første bøkene etter at Hallbing forsvant var ikke særlig mer eksplisitte enn Hallbings versjon. Men ut over 80-tallet og 90-tallet fulgte bøkene med i tiden... og ble mer porno.

Hallbings Clay Allison har blitt utgitt to ganger etter "sexy western"-perioden. Først i Hallbings eget forlag, og senere også av Bladkompaniet.

Men... Clay Allison har aldri vært forfatter i Norge, og har absolutt aldri vært Kjell Hallbing.
Såvidt jeg vet;)

(Ovenstående tekst inneholder alt for lite kildereferanser til å slippe gjennom Wikipedias nåløye, og må ikke på noe tidspunkt tolkes som annet enn et forsøk på å sortere inntrykk og tanker som har festet seg i en hjerne som gjennom alt for mange år har lest det meste som har vært utgitt av og OM westernbøker i Norge)

Det er heller det at når jeg søker opp en bok for å legge den til, mange ganger som "ønsker meg" fordi jeg ikke har lest boka før, hender det jo at jeg vil se hva andre bokelskere sier om boka. Og da er det fort gjort å komme inn på en bokanmeldelse som gjengir boka i detalj. Selvfølgelig stopper jeg å lese, men det er mye man får med seg iløpet av sekunder, som man kanskje ikke ønsker. Og jeg syns ærlig talt ikke det er for mye forlangt å hake det av, hvis man røper noe av handlingen i en bok. Men jeg skjønner jo at man er for sliten til å gjøre det når man er ferdig med å detaljert beskrive hendelsesforløpet i en 300 siders bok.

Poenget er vel at det er lett å "gå feil" når man skriver om sex, fordi ALLE har et forhold til det. Alle har sex. Eller ønsker at de har det.
Alle har meninger og preferanser...
Da blir det fort litt "kleint" å lese, enten det er godt eller dårlig skrevet.

Hvis du plukker opp en thriller og leser om hvordan hovedpersonen plukker fra hverandre pistolen sin for å sette den sammen igjen, så må du være spesielt våpeninteressert for å fange opp feil eller unøyaktigheter. ("På den modellen må du jo sette inn tennstiften før du...")
Hvis du plukker opp en roman som omhandler kokken Tor og hans kulinariske eksperimenter, samt hans liv og levnet på og utenfor kjøkkenet... ("Du må ikke finne på å blande gjær i deigen før du har...")

Så går kokken Tor eller agenten med pistolen ut og har SEX.
Plutselig vet ALLE hva som skjer. Alle har sine ideer om hva som er mulig, umulig, behagelig og ubehagelig.Og forfatternes mangler blir tydelige for en større del av publikum.

Neivel? Mener du virkelig at sexscener aldri kan tilføre noe i det hele tatt? Det er snakk om en nær universell menneskelig erfaring, en helt grunnleggende menneskelig aktivitet. Å utelate alle slags sexscener ville være omtrent like merkelig som å utelate alle slags beskrivelser av folk som spiser, eller drikker, eller sover, eller snakker sammen, eller kysser, eller...

Spennende reisemål du har valgt, Ava. Godt nyttår til deg!

Og ja, det gjelder å ikke irritere seg for mye over bagatellene. Så forresten denne nyttårshilsenen fra Åge Aleksandersen på nett i dag som handler litt om det...:
Godt Nytt År.. Liksom..

Jeg er en ivrig radiolytter. NRK p2 er favoritten gjennom morgentimene.
Politisk kvarter 0745 og kulturnyhetene kl 0805 er høyt prioritert.
Jeg registrerer at språket vårt forandrer seg, og tar veier som jeg nok forundres over.
Jeg har for lengst akseptert at kjøkken har blitt schøkken, og kjøtt er schøtt..
Har også på NRK hørt om schedekollisjon I Okstadbakken.. Merkelige greier.
Så også en reporter på tv fortelle om en mann som I Tour de France hadde problemer med sykkelscheden.. Stakkars menneske tenker nå jeg..
I dag registrerte jeg til min store glede at denne språklige rikdom også har inntatt P2.
Det blir liksom,, en egen scwung over de til tider veldig lokale kulturbidragene fra Oslobyen når de strømmer mot oss vakkert dandert i egentlig og liksom..
Denne liksomeringen og egentligeringen foregår nå overalt, hele tiden.
Innenfor min egen bransje, sang og musikk, har jeg I den siste tiden på div radiokanaler fått med meg mange lange og dype radiointervjuer om liksom storheten I forbindelse med de siste plateutgivelsene egentlig liksom..
Blir jeg iritert ? provosert ? forbannet ? egentlig liksom ikke..
Jeg kunne jo bodd I Sør Sudan.. eller Syria..
Vil nok påpeke at i min verden er det er stor forskjell på “det foregår krig liksom”
og . “det foregår krig”..
Vi får bare henge med og håpe at det egentlig ordner seg liksom.

Om noen år starter sangen vi alle kjenner kanskje sånn, egentlig liksom ?

Ja, vi elsker egentlig liksom dette landet
som det liksom stiger frem...

Hva alt dette har å gjør med en nyttårshilsen forstår jeg vel ikke.
Det ble bare sånn, med glimt I øyet,, liksom..

Ønsker Dere alle et Godt Nytt År..
Egentlig Åge Aleksandersen Liksom.

Greit, jeg er rolig nå.
Mye roligere enn jeg var. For det har gått opp for meg at verden går videre, tross alt.

Men det er ikke det samme som at jeg ikke tar imot hjep. Det er visst noe jeg har vokst på meg over årene.
Idag leste jeg på internettet at Winamp kommer til å forsvinne. Den offisielle delen av det, i alle fall. 20. desember 2013 er siste mulighet til å laste ned Winamp fra www.winamp.com.
Videre utvikling av programmet kommer heller ikke til å skje.
Tror man.

Dette er selvfølgelig ingen stor sak. For det første vil man kunne bruke den siste versjonen av Winamp i mange år fremover, forutsatt at det ikke skjer noe veldig nytt på musikkformatfronten, for det andre, det er ikke akkurat sånn at verden går under...

Men det betyr litt for sånne som meg.
Som har konvertert hele CD-samlingen fra 80-tallet til mp3 (alle de 3 bra låtene, og resten), og deretter konvertert samlingen igjen til FLAC da det gikk opp for meg hvor mye lyd som ble borte i mp3-formatet. (Flac-konverteringen er ikke ferdig ennå, jeg antar jeg vil være ferdig med det omtrent samtidig som hørselen min når et nivå hvor det egentlig ikke spiller noen rolle om formatet er mp3, FLAC eller "gamle trekkspillslagere", jeg kommer ikke til å høre forskjell allikevel.

Winamp og jeg har vært sammen i noen år nå.
Og jeg liker stilen. Lett å forstå. Sortering på artist (eller rettere "album artist" etter at Eminem begynte å spille sammen med hvem som helst: Da jeg hadde 2 sider med "Eminem og..." måtte jeg gjøre noe. Ja, jeg har ikke BARE musikk fra 80-tallet), med videre inndeling i de ulike artistenes forskjellige album.
Med etpar fiffige "plugins" så mikser jeg mer spennede sammensetninger av musikk enn de fleste disk-jockeyer, og da inkluderer jeg de som hadde vært på en syretrip for mye på 80-tallet. Bare ved etpar tastetrykk.

Hvert 4. år eller noe sånt går jeg inn og forsøker å finne alternativer. Men alle kommer til kort.
Siden jeg nå vet at Winamps dager er talte, i alle fall som "levende" produkt, gjorde jeg et nytt forsøk.
Problemet er at det ikke er hvilket som helst program der ute som klarer å håndtere 150.000 sanger.

De minst innsiktsfulle sverger til den innebygde Windows Mediaplayer. En fantastisk spiller som stort sett gjør som den vil. I mitt tilfelle; låse seg fullstendig i 8 timer mens den lager sitt eget lille register over musikregisteret mitt. Det gikk noen GB på c-disken min før jeg fikk skjønte hva den gjorde og fikk stoppet det hele. For det var ikke bare det at den skulle ha LISTEN, neida, den kopierte alle bildene også.

De med mer innsikt, ifølge dem selv, sier at Foobar2000 er tingen. Etter å ha lett en times tid var programmets konklusjon at jeg hadde ca 17.000 filer, og organiseringen var IKKE hverken etter artist, album-artist eller album, men etter en eller annen form for random-funksjon som var mer komplett enn Winamp-"plugin'en". Ingenting var der jeg ventet å finne det (i programmet), men programmet insisterte på at det nå hadde gjennomgått alle filene og var klar til innsats. Foobar... fubar...

Siden jeg ikke gir meg med det første, hoppet jeg videre til Clementine Music Player.
Det var ikke et hopp til høy stilkarakter.
Clementine begynte å hente inn filer, tenkte seg om en stund, før den stoppet og døde. Ethvert forsøk på å gjenopplive programmet resulterer i en skriftlig anbefaling om å ringe Microsoft som kanskje kan hjelpe meg. (Min erfaring med disse "ring Microsoft"-løsningene er kun negativ. Man trykker "fortell Microsoft alt sammen", og så hører man ikke mer.)
Selv etter avinstallering insisterer Clementine på at det er Microsoft som må få beskjed om at hun er død.
Oh my darling, Clementine
Thou art lost and gone forever,
så kan du vennligst komme deg ut av pc'en min!

Men spørsmålet etter denne lange innledningen er:
Er det noen som har gode forslag til musikkspillere for PC som klarer å håndtere 150.000 filer på en grei måte?
Filer organisert alfabetisk, en folder for hver bokstav. Under hver bokstav, en folder for hver artist. Og under hver artist, en folder for hver plate.
Og nei, jeg trenger ikke lange avhandlinger som forteller at jeg er gammeldags som har min egen musikk liggende på min egen harddisk. Jeg VET nemlig det, allerede.

Siden panikken nå har gitt seg, så holder det i massevis om jeg får svar innen neste musikkfilformatrevolusjon. En revolusjon jeg antar kommer raskere hvis det IKKE finnes et bra alternativ til Winamp der ute, bare sånn for å plage meg!