"I'm used to saying whatever is on my mind. Mom used to say that
politeness is deception in pretty packaging." -Divergent

Takk for at Bokelskere.no finnes... og at jeg fant dere. Det har ført til at jeg nå har gjenoppdaget alle mine uleste bøker. Kafka på stranden av Haruki Murakami ble den første av disse "glemte" bøkene jeg tok fatt på. Og jeg ble ikke skuffet! En fantastisk bok. Ikke så ofte jeg leser over 500 sider på 4 dager, men kunne ikke stoppe når jeg først var i gang. Det er en helt spesiell stemning i denne boken. Drømmende, uvirkelig og reelt på en gang. Sitter igjen og kjenner på følelsen av de gode menneskene, de som overskygger alt det vonde og grusomme. Sitter nok i en stund denne :-)

Dette er fjerde boka i The Keys to the kingdom-serien, og Arthur må igjen stå til tjeneste.
Men denne gangen er det annerledes. Arthur kommer seg ikke tilbake til sin egen verden fordi det er noen som har tatt hans plass. Noen som ser akkurat ut som ham. Arthur ber venninnen Leaf om å ordne opp sakene som skjer hjemme i London, mens Arthur har noe helt annet han må gjøre. Han har nemlig blitt tilkalt til militæret, og alle i The House må bruke 100 år i militæret. Og militæret blir styrt av ingen andre enn Sir Thursday.

The Keys to the Kingdom har fått en ny driv over seg, og denne boka var egentlig forbausende bra. Etter Grim Tuesday, fikk jeg små forhåpninger for Drowned Wednesday, men den viste seg å være ganske god. Men jeg var fortsatt litt skeptisk til Sir Thursday. La meg bare si at Sir Thursday er en av de beste bøkene til nå.

Jeg begynner å bli litt knyttet til alle karakterene i denne bokserien nå, og da er det veldig gøy å lese om dem. Alle eventyrene de har vært på, har jeg også på en måte vært med på.
I denne boka har de også forskjellige fortellere, i tredje person. Leaf forteller om hvordan det går, når hun må sette en stopper for The Skinless Boy, som har tatt over livet til Arthur. Og Susy forteller også litt, men ikke like mye som Leaf.
Jeg synes det var veldig morsomt å lese om Leaf. Det er ikke så mange kvinnelige personer i bøkene, så det var morsomt å lese om henne.

I denne boka er det ikke bare å få tak i The Fourth Key som er hovedproblemet. Det er også fullt kaos i The Great Maze, Sir Thursday's rike, og Arthur blir selvfølgelig en viktig person i dette problemet. Det var fint at det kom noen nye problemer også, i tillegg til alle som allerede eksisterer, fordi da leser man på en måte ikke om det samme som i de forrige bøkene.

Jeg ble positivt overrasket over denne boka, men jeg skal ikke starte med Lady Friday med en gang.

Se også her!

Lett å tenke at dette er en lett chicklitt bok, som ikke har noe budskap. Lett tone, men tøff handling. Anbefales!

Først må jeg bare si at jeg elsker coveret på denne boka. Det har noe eget over seg. Alle bøkene ser så kule ut. Det er så enkelt, men likevel så kult. Lies synes jeg har det kuleste omslaget (jeg elsker blått.)

Man kommer rett inn i boka. Man skjønner alle problemene som foregår med en gang, eller i hvert fall de fleste.
Denne boka handler jo fortsatt om at de må prøve å få et organisert samfunn, men det er ikke alle som er villige til å gjøre sakene som skal til for at alle skal trives så godt som mulig. Noen gjør faktisk det motsatte. Mange begynner å bli "gale". Det har blitt for mye for de fleste. Det er så mye tragisk som skjer i The FAYZ. Hvordan holder de ut?

Dette er en veldig sterk oppfølger på Gone-serien. Det er masse som foregår, og handlingen tar mange uventede vendinger. Det er noen ting som ikke akkurat sjokkerte meg, men jeg tenkte aldri tanken på at det kunne være sant. Du får lese boka hvis du vil forstå hva jeg snakker om;)

Jeg har hatt noen favoritt personer i løpet av denne boka. Den første er Penny. Det sto ikke så mye om personligheten hennes, men litt på slutten av boka fikk vi lite litt mer om henne, og det gjorde at jeg ikke likte henne så godt lenger. Grunnen til at jeg synes hun var kul var på grunn av kreftene hennes. Jeg liker henne fortsatt, da. (Men fortsatt bare på grunn av kreftene. . .)

Akkurat nå, har jeg kommet skikkelig inn i "Gone verdenen". Det er så stilig å lese om. Selv om det kanske er rene tortur å være der, dukker alltid tanken om at jeg har lyst til å være der opp i hodet. Jeg synes det hadde vært kult om jeg kunne hatt kreftene til Penny, og vært i The FAYZ. Selvfølgelig på den gode siden da. Men kanskje jeg skifter mening om å dra til The FAYZ når jeg først har vært der.

Jeg gleder meg til neste bok, Plague, men jeg skal ikke starte på den nå. En annen bok først;)

Se også her!

Det som jeg tror et problemet med denne serien er nok at forfatterne ikke kjenner ungdommer godt nok. Ja, de har berg og dal-bane tider (selv jeg har det), men Zoey er slik konstant. Hun kan være glad og håpefull et øyeblikk, også blir hun sur og griner så snørra renner i det neste. Folk på tretten og fjorten års alderen legger nok ikke merke til det, det gjorde ikke jeg når jeg leste serien, men når jeg tenker tilbake på det, så er hun faktisk slik, Zoey altså.

En annen ting kan være at det ble for mye kjærlighetsdrama og sex. Zoey er billig, det trenger det ikke å diskuteres engang. Hvor mange var gutter var det igjen ...? En, to tre, fire, fem ... i hvert fall veldig mange. Hva er så nødvendig med at HUN av alle karakterene får alle? Som Erik (en karakter jeg ikke liker) sa da han og Zoey slo opp; "Du går etter alle som har en pikk.". Ikke akkurat modent sagt, men han har rett. Hun hopper ifra den ene etter den andre.

Det er noe ting som er bra med serien og, syns jeg, men det er karakterene som er viktigst når det kommer til bøker for min del, og det å lese om guttemagneten Zoey som alltid klarer å stanse planene til den onde Neferet blir fort meget kjedelig, vil jeg påstå. Skulle tro forfatterne aldri hadde skrevet bøker før, men det har de. To serier faktisk. Hmm ... kanskje det bare ikke var riktig å ha sytten åringer og oppover som hovedpersoner?

Victoria S.

Drømmekokebok? Selvlysende bilder? Selvsagt måtte jeg kjøpe denne...

Isol har laget noe unikt og originalt her. På overflaten ser boka ganske ordinær ut, med fine illustrasjoner og enkle titler av denne typen:

Boka er designet på en måte som gjør at den står selv, og det er selvsagt fordi hele greia med denne boka er at den skal stå på nattbordet når du har lagt deg og skrudd av lampa. Magien – eller drømmene – dukker nemlig opp da. Oppskriften er enkel… Velg en side, sett den i skarpt lys i noen minutter, sett den opp og slå av lyset. En helt annen side av den illustrasjonen du ser mens lyset er på åpenbarer seg. Og vips så har du oppskriften på en drøm. Lånte et eksempel fra Dagbladet for å vise frem:

Jeg har ikke en gang sett alle de selvlysende illustrasjonene enda. Kokeboka anbefaler tross alt bare én drøm per natt. Jeg ble så glad av denne boka – så innovativ og sjarmerende. Dette er en sånn type bok som viser hvor mye papirbøkene har å by på til tross for at e-bøkene blir stadig mer populære. Vanskelig å peke på noe negativt her. Leseren (seeren?) får 11 fortellinger fortalt nesten helt uten ord, og har til og med plass helt til sist til å tegne sin helt egen drøm. Her legges det opp til at leseren skal spinne videre på egen hånd. Det funker som bare det. Anbefales varmt videre.

Denne anmeldelsen ble først publisert på bloggen min.

Dette er første boka i en serie som jeg har tenkt på veldig mye. Serien er skrevet av Michael Grant, men grunnen til at jeg ikke har lest boka før er fordi jeg var usikker på om jeg skulle lese engelsk-versjonen eller den norske-versjonen. Det endte med engelsk.

Jeg ble ferdig med boka i går, men jeg leste den ut sent på kvelden, så jeg ventet med å lage en bokomtale.
Denne boka handler om stedet Perdido Beach og at alle 15-åringer og oppover forsvinner. Det har også lagt seg en kuppel over Perdido Beach, og flere av barna begynner og få spesielle evner. Man kan jo allerede forestille seg hva denne boka handler om. Barna må få et organisert "land" som de kaller "The FAYZ"( Fallout Alley Youth Zone.) Selvfølgelig er det mange som har lyst til å gripe sjansen til å få "makt", og de vil lage en form for enevelde(beste ord å beskrive det med.)

"Everything changes"

Man kan ikke forestille seg hva som skjer videre i teksten. Hvordan skulle man det? Man vet jo ikke hvordan forskjellige barn oppfører seg i slike situasjoner.
Sam Temple og Astrid "The Genius" Ellison sitt forhold, minnet meg litt om Percy og Annabeth i serien "Heroes of Olympus"-av Rick Riordan.
Astrid er den smarte, bruker hjernen. Sam har kraften, the power.
Dessverre synes jeg Astrid og Sam brukte vel mye tid på å tenke på hverandre. Eller det var egentlig mest Sam. Astrid hadde også lillebroren sin, Little Pete, og bekymre seg for.

Mine favorittpersoner er definitivt Lana og Edilio. Edilio minnet meg også om en fra serien "Heroes of Olympus", men han het Nico. Edilio minner meg om en gladere Nico, har litt mer humor.
Lana synes jeg utvikler seg veldig mye i løpet av boka. Hun må gå igjennom veldig mye, og på starten synes jeg rett og slett synd på henne.

!Spoiler!
Den eneste gangen jeg ble litt irritert over henne var da hun ba om å bli reddet etter bilkrasjet. Hun nevnte ikke Patrick(hunden) én eneste gang, da hun ba om å bli reddet.
!Spoiler!

Selve slutten var ikke så begeistrende. Jeg så for meg en cliff-hanger, men det ble ikke så mye av. Kanskje Grant prøvde på det, men det funket ikke for meg. Jeg har lyst til å lese videre, jeg har startet på bok nummer to, "Hunger, og den har ikke skuffet meg så langt.
Se også her!

Husker denne som en fantastisk bok fra barndommen, den har satt spor. Har nå lest den om igjen 50 år senere. Den fenger fortsatt og jeg gleder meg til å lese den for barnebarnet mitt om noen år. Hun bør nok bli 8 år for å få fullt utbytte av den. Dette er magisk lesning for liten og stor. En klassiker innenfor barnelitteraturen.....

Leste ut denne boken for noen minutter siden, og reaksjonen min rett etterpå er kort sagt: WOOOW! Jeg kan ikke si at jeg ikke har lest noe lignende tidligere, fordi denne boken er inspirert av historien om Askepott. Men likevel er den sååå ulik, og jeg eelsket den! Den er spennende, veeldig god beskrivelse av denne dystopiske verdenen og det var gode beskrivelser av spesielt hovedpersonene.

Det var litt tregt i begynnelsen, men det kan ha noe med at jeg slet med engelsken. Jeg har ikke lest engelske bøker på sikkert 1-2 år, og er derfor litt rusten. Men etter 3-4 kapitler var jeg helt inn i boken!

Det som trekker litt ned er dessverre at den er litt forutsigbar. Jeg hadde noen tanker om hva som eventuelt kunne skje videre i boken, og de fleste av tankene var korrekte. Så litt forutsigbar kan man si, men likevel så spennende! Anbefales på det sterkeste dersom du har en kjærlighet for klassiske eventyrene, men likevel elsker dystopia og science-fiction ;)

Jeg elsker språket. Jeg ble dratt inn i historien fra første siden, og hadde store problemer med å legge den fra meg. Jeg nøt hver eneste side i denne boka.
Denne føyer seg galant inn i rekken av mine favorittbøker. Jeg skal lese den igjen om kort tid. Må være sikker på at jeg får med meg ALT :) Så kan det hende jeg ser filmen... Etterhvert!
For meg er Boktyven en fantastisk bok og leseropplevelse. Jeg anbefaler den på det varmeste!

Samme her! Leste bøkene da jeg var 14-15 og ble helt frelst, men da jeg så på dem på nytt for et par år siden, kunne jeg virkelig ikke fatte hva i Twilight jeg i det hele tatt syntes var bra. Historien, plottet, språket, karakterene - alt er jo bare ræl! Men jeg tror det kanskje er det Meyer faktisk får til; hun skriver på en måte som virker veldig tiltalende for jenter i akkurat den aldersgruppen vi var i da vi leste dem. Jaja, det var fire år som innbitt twilght-fan jeg aldri får tilbake....

Hallo! Jeg har i mange år skrevet moteblogg, selv om jeg har en stor kjærlighet for bøker. Jeg synes ikke moteblogging er like givende, så derfor vil jeg skrive om det jeg liker aller mest. Nemlig bøker! Av den grunn holder jeg på å lage en ny blogg, men jeg vil gjerne vite om flere bokbloggere! Både av interesse og ikke minst til inspirasjon. Gjerne skriv litt om selve bloggen, tips til meg som nybegynner osv!
Takker på forhånd :)

Åh, denne boka var bare fantastisk. Jeg ville ikke at den skulle slutte. Det har ikke helt gått opp for meg enda at den er over.
anmeldelsen min ligger under. For nå kan jeg bare si at den er fantastisk. Contemporary på sitt beste, Rainbow Rowell i siget og en fantasybok og fanfictionverden inni en allerede elskverdig historie.

--- anmeldelsen---

Boken handler om Cath og hennes føste år på college. Hun drar til college sammen med tvillingsøsteren sin Wren. Søstrene har fremt til nå hatt et tett forhold og sammen vært store fangirls av Simon Snow bokserien. Men når de kommer til college vil Wren helst legge det hele bak seg og heller sosialisere og feste. Cath derimot tviholder på Simon Snow of fanfiction-verdenen hun har bygget opp rundt han.

Selv om Cath er ute av komfortsonen sin og helst vil trekke seg tilbake og holde seg for seg selv møter hun også nye mennesker. Blant annet romkameraten Regan og kjæresten hennes Levi. Den nye læreren hennes i faget skjønnlitteratur/ skriving som avskyr fanfiction og en klassekamerater som bare vil snakke om skriving. Samtidig som hun bekymrer seg for faren som er igjen hjemme, alene nå som søstrene er reist til college.

Det er en karakter som omtrent alle kan gjenkjenne seg i i denne boka. Du har Cath som er sjenert og ikke liker å bevege seg ut av komfortsonen sin. Hun vil heller oppholde seg på internett der hun kan lese og skrive om sin store kjærlighet, Simon Snow serien. Wren, Caths identiske tvilling, den sosiale av de to som vil bevege seg ut på fester og møte nye mennesker. En jente som prøver å finne seg selv og ikke alltid tar de rette valgene. Regan som er Caths gretne romkamerat som har noe å kommentere om alt og alle. Hun er lojal og kan respektere Caths interesser selv om hun selv ikke forstår seg på det. Og Levi som er hennes humørspredende side kick. Han er også ekstremt lojal, sjarmerende og gjør alt han kan for å se det beste i en hver situasjon.

Historien starter ved Caths første dag på college, her blir vi fort introdusert til de fleste karakterene, samtidig som vi får vi en mengde informasjon om Simon Snow serien, utgitte bøker og informasjon om forfatteren av serien. Hvert kapittel starter så med et kort utdrag fra en av Simon Snow bøkene eller Caths egen fanfiction "Carry On, Simon." De fleste av utdragene virker tilfeldige, men det er noen få som passer parallelt sammen med handlingen som skjer i boken. Det er lett å se at Simon Snow serien er basert på Harry Potter, og alle disse små utdragene gjør at vi som leser boken også blir glad i denne serien som Cath elsker så høyt.

Som Rainbow Rowell selv sier er hun føler seg flinkest til og liker best er å skrive dialoger og dette merkes. Dialogene i denne boken er fantastiske, de gir deg mye informasjon samtidig som de er troverdige. Favoritt dialogene mine må ha vært mellom Cath og Levi, de forskjellige personlighetene deres kommer godt fram ved måten de snakker på. Rowell har også gitt denne egenskapen til Cath. Da tvillingene var yngre var det Cath som skrev dialogene i deres "fanfics" mens Wren var den som endte opp med å fylle inn med skildringer og detaljer.

Det som var så spesielt med denne boken var hvordan forfatteren fikk livet til en helt alminnelig, litt tilbakeholdende jente til å bli interessant og gøy å lese om. Det var ingen ekstreme og drastiske "plot twists" i denne historien, alt skjedde veldig naturlig og det kunne vert hvem av oss sitt første år på college. Familie, forelskelse, tidsfrister og skrekken i å finne frem på et nytt sted. Rainbow Rowell fikk virkelig frem alle aspekter ved Caths liv og hvordan hun utviklet seg igjennom skoleåret, og best av alt hun fikk det til å bli en fengende og morsom bok som var umulig å legge fra seg.

Etter å ha lest den har Fangirl har den fått en hederstittel som en av mine favoritt bøker. Selv om jeg selv ikke skriver eller lese fanfiction så var det så mye ved Caths liv jeg kjente meg igjen i. Den lille angsten man får når man skal finne frem på nye steder og komme inn i nye rutiner, og selv om jeg ikke ville tatt de samme valgene som henne så er det morsont og se hvordan hun takler akkurat det samme som jeg ofte opplever selv. Så bra som boken var skrevet gjorde at jeg ble så uendelig glad i boken og det var umulig å få lagt den fra seg. Alle de fantastiske karakterene som man ble godt kjent med og glad i. Da spesielt Levi og hans personlighet som var umulig å ikke like. Alt i alt en super bok om det fan fiction, det og vokse opp, familie og om en første kjærlighet.

bilde kilde

Hoved karakterene i boken, tegnet av gigerhaze fra tumblr som osgå har illustrert bokcoveret!

Dette er andre boka i serien "Heroes of Olympus"- av Rick Riordan.
Først må jeg bare si at jeg elsker skrivemåten/stilen hans. Det er humor, action og gresk mytologi flettet sammen til en kjempebra historie.

"Go to Alaska.

Find Thanatos and free him.

Come back by sundown on June twenty-fourth or die."

Denne boka handler om Percy sin forsvinning, og planen til Hera/Juno om å få de greske og de romerske til å samarbeide, fordi det er den eneste måten å redde verden fra Gaea/Gaia. Percy forsvant og kom til Camp Jupiter, mens Jason ble fraktet til Camp-Halfblood. I denne boka må Percy på et oppdrag for å befri Thanatos fordi monstrene dør ikke så lenge Thanatos er fanget.

Jeg elsker alle de nye hovedpersonene! Frank, Hazel, Piper, Leo og Jason(jeg skjønner meg ikke helt på Jason, men han er kul). Jeg har nettopp lånt The Mark of Athena, og ser at Annabeth er en av hovedpersonene i kapitlene.
Jeg gleder meg veldig til å lese mer om bakgrunnen til Leo og Hazel, for det viser seg tydeligvis at der er en slags forbindelse mellom dem. Gleder meg til The Mark of Athena.

Som om jeg skulle sagt det selv. Synes riktignok verten er mye bedre. Å den leste jeg for bare 1-2 år siden. twilight leste jeg derimot da jeg var 13, men eeeeelsket dem da. Kanskje ikke så rart, for da har man jo ikke lest så mye sammenlignet med en alder på 19 år :)

In a town with no surprises, one secret could change everything.
Boka handler om Ethan Wate, en gutt som bor I en liten sørstat bygd der alle vet alt om alle. Så når en ny jente, Lena, kommer dit er det forhåndsbestemt at det blir drama. Ethan blir dradd inn i en hel ny verden, og han får se at kanskje ikke alle vet alt om alle i den lille bygden allikevel?

Karakterene var veldig realistiske. Ethan er en gutt som har vokst opp i en kjedelig by og vil bare bort. Han skulle ønske han var forskjellig fra alle de andre på skolen, men alt han gjør gjør han for å blende inn. Han er med på basketball laget, og henger ut med guttene fra tid til annen selv om han ikke tåler trynene deres. Alt dette bare for ikke å være en outcast. Det var til han møtte Lena, en jente med en sort hemmelighet. Skolen og alle i byen hater hun fra første stat, fordi hun er i slekt med byens mystiske outsider. Ethan vokser opp gjennom boken. Han slutter å bry seg om hva andre mener, og er seg selv samtidig som han tar Lenas side.

Ethan har møtt Lena før, i mystiske drømmer der han alltid må gi slipp på henne. Når de møter i person vil Lena ha så lite med han å gjøre som mulig. Etter hvert utvikler de et vennskap og Ethan får vite en hemmelighet Lena lenge har båret på. Hun er født inn i en familie med trolldom, casters, og på sekstenårsdagen hennes vil hun bli lagt krav på. Hun vil bli lagt krav på av lyset eller mørket, ond eller god magi. De nærmeste prøver å holde ungdommene fra hverandre samtidig som de skjuler flere hemmeligheter fra dem. Hemmeligheter om Lenas familie og hvorfor de blir lagt krav på av magi på deres sekstenårsdag. Ethan og Lena bestemmer seg for å prøve å finne ut så mye de kan disse hemmelighetene de ikke får vite noe om.

Jeg kjøpte boka uten egentlig å skjønne helt hva den handlet om. Selv må jeg si at jeg sliter med å forklare hva den handler om, det er så mye som skjer. Boka var interessant og det skjedde hele tiden noe nytt. Få av karakterene føltes levende, og mange av av dem bare opererte som tomme skal/ typer. En ok bok, men ikke helt noe for meg.

Virket utrolig spennende, og helt klart noe for meg. Litt overnaturlig og i tillegg krig- jeg er solgt!

Ja, der sier du noe! Haha :)
Ja, Harry Potter er jo fenomenalt og ubeskrivelig. :) Serien synes jeg helt klart bli bedre og bedre, men en stor svakhet er at forfatterne bruker uendelig lang tid på å forklare noe som kunne vært beskrevet i færre bøker. Synes det blir litt vel rått med 12-13 bøker... Her skal det tjenes penger :/

Lurer på hvor alle fordommene mot blondiner opprinnelig kommer fra? At de er dumme, slemme osv. Uansett er Harry Potter om så mye mer enn bare rivaleriet mellom Harry og Draco, mens ihvertfall jeg føler at den første boka i HON bare dreier seg om bitchingen mellom Zoey og Afrodite. Men for all del, jeg har lest flere av de senere bøkene også, og vet at det (heldigvis) dreier seg om mer enn bare det etter hvert.