Tekst som har fått en stjerne av Mari:
Viser 81 til 100 av 120:
Kirsten Lund siterer Dikt i samling av Olav H. Hauge (side 230)
13:08, 6. juni 2012 2 har det som favoritt.
Kvardag
Dei store stormane
har du attum deg.
Då spurde du ikkje
kvi du var til,
kvar du kom ifrå eller kvar du gjekk,
du berre var i stormen,
var i elden.
Men det gjeng an å leva
i kvardagen òg,
den grå stille dagen,
setja potetor, raka lauv
og bera ris,
det er so mangt å tenkja på her i verdi
eit manneliv strekk ikkje til.
Etter strævet kan du steikja flesk
og lesa kinesiske vers.
Gamle Laertes skar klunger
og grov um fiketrei,
og let heltane slåst ved Troja.
Olav H. Hauge
Ava siterer I beundring og forargelse. Essays on literature av Arnulf ØVERLAND
12:10, 5. juni 2012 Ingen har det som favoritt.
Man "hygger sig ikke i selskapet", når man føler sig avsløret og gjennemskuet - selv om det bare skjer gjennem lesningen av en bok. Man vil langt heller bli gift med en chauffør, som siden viser sig å være en greve. Det er ikke noget å si på det.
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer The Ultimate Hitchhiker's Guide to the Galaxy av Douglas Adams
17:21, 22. mai 2012 Ingen har det som favoritt.
There is an awful lot of stuff you don't know anything about, but you are not alone in this. It's just that in your case the consequences of not knowing any of this stuff are particularly terrible, but then, hey, that's just the way the cookie gets completely stomped on and obliterated.
Odd O siterer Dagbok 1924-1994. Bd. 1-5 av Olav H. Hauge (side 764)
18:41, 17. mai 2012 Ingen har det som favoritt.
SNORRE
I mine gutedagar fekk me lov å lesa kva me vilde; me fekk låna i folkeboksamlingi, og elles kunde det slengja bøker på gardane. Skitne og slitne var dei etter lesnad og utlån. Det var aldri nokon som gjætte på kva me las eller ikkje las. No skal ikkje ungar få koma i folkeboksamlingen, skulen har sitt eige bibliotek no. Det vert sjølvsagt etter som lærarane er. I folkeboksamlingane finst ikkje ei barnebok no lenger, endå mange vaksne kan ha hug å lesa barnebøker av og til. Eg meiner det elles er uråd å skilja imillom bøker for dei ulike aldrar. Sume er vaksne i barnealderen, og sume vert born i eldre alder, sume er born heile livet.
I fjor, det var endå tett fyre jol, kom ein gut or Stetti burt til meg. Eg hadde no snakka med han fyrr, og han hadde vore inn til meg. Han hadde lese ut den boki han hadde fenge lånt i skulen, og no spurde han um eg hadde noko. Ja, so fann eg Tom Sawyer til han. Og eit par bøker av Kåre Gullveng. Eg hadde gøymt dei bøkene frå eg var gutunge. Ei vike etter kom han att. Då fekk han med seg ei bok um Stanley, og ymist slikt. Eg såg han gjorde store augo då han fekk auga på Snorre. Til slutt hadde eg ikkje fleire bøker som eg tenkte kunde fanga hugen til slik ein 12-åring, for eg har ikkje nett mykje forteljingar. Men kunde han ikkje få låne Snorre? Den fær du sikkert låna i skulen, sa eg. Nei, han fekk ikkje det. Har dei ikkje Snorre der då? Spurde eg. Jau, lærerinna las høgt av henne stundom, men dei fekk ikkje låna henne. So fekk han med seg Snorre. Uppi vegen såg eg han stansa, pakke ut boki og tok til å sjå i henne. Stod lenge , nett som ein pinn. Nei so gjekk han nokre meter att. Stans på nytt. Stod som han var støyrd. Augo nagla i boki.
Han hadde henne 2-3 månader, men for fint med henne. Han kjem sikkert ikkje til å gløyma at han fekk lesa Snorre, kanskje han likevel kan tevla med speidarbøker og Disney.
Olav H. Hauge.
Band 1
Ava siterer Curiosities of Literature av John Sutherland
18:51, 16. mai 2012 Ingen har det som favoritt.
Some books are to be tasted, others to be swallowed,
and some few are to be chewed and digested.
(Francis Bacon)
Marte siterer Harry Potter and the order of the Phoenix av J.K. Rowling
16:53, 14. mai 2012 Ingen har det som favoritt.
“You may not like it minister, but you can't deny it: Dumbledore's got style.”
Eg hadde klare idear om korleis det såg ut i himmelen. Ikkje den skremmande himmelen du kunne sjå opp på om kvelden på veg heim frå kinoen. Den ordentlege himmelen. Søndagsskulehimmelen. Og eg såg bestemor dansa der blant fiskane frå søndagsskuleboka. Fiskane til Peter.
Marte siterer The Guernsey Literary and Potato Peel Pie Society av Mary Ann Shaffer
21:58, 7. mai 2012 3 har det som favoritt.
Men are more interesting in books than they are in real life.
Odd O siterer Dagbok 1924-1994. Bd. 1-5 av Olav H. Hauge (side 707)
19:13, 2. mai 2012 Ingen har det som favoritt.
MITT FYRSTE DIKT. DEt var ein sundag. Eg kunde vel vera ein 12 år gamal. Det var tett fyre jol. Eg hugsar det snjoa. Folki mine var til kyrkje. Stoval var fjelgi til helgi, og det brann i omnen. Det var so hyggjeleg inne, det tykte eg. Eg kom nett inn frå kjøken, det var kaldare der. Då eg kom inn, hugsar eg det fauk ein fugl imot ruta, og pikka på henne. Han kom or snjofjoket, og vilde gjerne inn - i alle fall tykte eg det. Då laga eg mitt fyrste dikt - um fuglen som kom og pikka på ruta og vilde inn.
Lenge var dette det beste diktet mitt, og eg hugsar enno kor sæl eg var då eg fekk det til. Rima hadde eg ikkje lært då, det lærde eg fyrst seinare, og ikkje visste eg noko um rytme og meter heller, men eg lika no ein gong vers, eg tykte det var ein merkjeleg klang og musikk i dei.
Fyrste band.
Olav H. Hauge
[ Slettet bruker ] siterer On the road av Jack Kerouac
10:24, 1. mai 2012 Ingen har det som favoritt.
Because the only people for me are the mad ones, the ones who are mad to live, mad to talk, mad to be saved, desirous of everything at the same time, the ones that never yawn or say a commonplace thing, but burn, burn, burn like fabulous yellow roman candles exploding like spiders across the stars and in the middle you see the blue centerlight pop and everybody goes 'Awww!'
25 norske stilar med hovudvekt på bilet- og dikttolkingar
25 fordjupingsoppgåver på engelsk om tverrfaglege problemstillingar
12 manuskript på engelsk om norske forhold
10 manuskript og ppt-presentasjonar på spansk om tyrefekting
Og så litt Charles Dickens og Henrik Ibsen, da ...
Kathleen Rani Hagen siterer The marriage plot av Jeffrey Eugenides
18:59, 26. april 2012 Ingen har det som favoritt.
Madeleine had the book in her lap. With her right hand she was eating peanut butter straight from the jar. The spoon fit perfectly against the curve of her upper palate, allowing the peanut butter to dissolve creamily against her tongue.
Iselin siterer The Fourth Bear (Nursery Crime Adventures 2) av Jasper Fforde (side 219)
01:18, 25. april 2012 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 1
'Mr Cripp's last words were "Good heavens, it's full of holes!",' said Mary. 'Do you have any idea to what he was referring?'
'Most puzzling,' confessed the vicar. 'He might have been referring to anything - the greenhouse, his cucumber, the plot - anything.'
'The plot?' echoed Mary.
'I mean the vegetable plot,' he said hurriedly. 'A slip of the tongue. Vandals may have dug it up - holes, you know. Hm.'
Har hørt betegnelsen schizobibliomani (hjemmelaget ord, tror jeg) på den lidelsen som gjør at man MÅ lese to eller flere bøker samtidig.
Og jeg har en følelse av at jeg er sterkt angrepet.
Brienne of Tarth! En karakter jeg stiftet bekjentskap med ganske nylig, men jeg har falt fullstendig pladask for henne. Hun er sterk, modig, intelligent, handlekraftig og ridderlig. En håpløs romantiker som makter å tro på godhet, kjærlighet og ære selv om virkeligheten er brutal og nådeløs. Hun er verken en ridder eller en lady, og hun blir gjerne behandlet deretter - som et eller annet slags misfoster. Resultatet er at hun er dypt usikker og ensom, og jeg får fryktelig lyst til å holde rundt henne og forsikre henne om at virkeligheten ikke nødvendigvis er så grell som den kan virke. Brienne er på sett og vis det mennesket jeg drømte om å være når jeg som liten tilbragte hele dager i skogen med et tresverd ved hoften, en bue i hånden, og sheriffen av Nottingham i hælene (han bodde i nabohuset, og beseiret meg ofte med en hard kongle i bakhodet).
Bjørg L. som svar til MyStory :
16:13, 20. april 2012* Diskusjon: MyStory om Vredens druer av John Steinbeck av John Steinbeck
Enig med deg i at det er ei veldig god bok. Her er noen tanker jeg gjorde meg etter å ha lest den ferdig:
Vi følger Tom Joads familie som er forpaktere på en gård i Oklahoma; en gård de selv eide inntil banken overtok. Handlingen er fra depresjonstida i 30-åra. De blir drevet fra gården og drar mot vest til California hvor de er lokket med at det er arbeid å få med frukt- og bomullsplukking. Men det er så altfor mange som er i samme situasjon. For de som trenger arbeidskraft er det svært gunstig at det er mange som etterspør arbeid, og de arbeidsløse underbyr hverandre i sin nød. Steinbeck skildrer disse menneskenes elendighet og fortvilelse med stor medfølelse, men uten sentimentalitet. Han har også stor forståelse for dem som forsøker å flykte inn i rusen for å glemme:
Og en mann kunde bestandig bli full hvis han hadde litt penger, bestandig. De harde kantene blev borte, og han hadde varmen i stedet. Ensomheten var forduftet. For en mann kunde få hjernen sin befolket med venner, og han kunde spore opp fiender og ødelegge dem. Når han satt i grøften blev jorden en sofa under ham. Mistak blev gjerne glemt og fremtiden var ikke en trusel. Og hungeren kikket ikke rundt hjørnene, men verden var en myk og behagelig verden, og målet som en mann hadde lagt ut mot var lett å nå. Stjernene kom vidunderlig nær og himmelen var fløiel. Døden var en venn og søvnen var dødens bror. (s. 228)
Kollektivtankegangen holdes opp som en alternativ organisering, og vi møter underveis et miljø hvor dette fungerer godt.
Jeg skal ikke røpe mer av handlingen, men den siste delen av boka var så spennende at den var vanskelig å legge fra seg før den var lest ut. Hvis jeg skal nevne noe negativt, er det at i bokas midtparti synes jeg det noen ganger ble litt mye gjentagelser og overtydelig budskap.
Etter å ha lest ”Dagdrivergjengen” og ”Alle tiders torsdag” som har en lett tone med mye humor, men også mye underliggende alvor, trodde jeg at denne boka også hadde samme skrivestilen. Men i ”Vredens druer” veksler fortelleren mellom i annethvert kapittel å beskrive historien til Tom Joad og hans familie og til nærmest i essaystil å gi et generelt bilde av samfunnsforholdene og en analyse av årsaker og virkninger. Begge deler gjør han meget godt! Allerede i kap. V skriver han om forpakternes stilling overfor bankene:
Vi kan ikke stole på det. Banken – uhyret må ha renter hele tiden. Det kan ikke vente. Da vilde det dø. Nei, avgiftene fortsetter. Når uhyret stopper å vokse, dør det. Det kan ikke slutte å vokse. (s. 26)
<<Vi er leie for det, det er ikke oss. Det er uhyret. Banken er ikke som en mann.
- Ja, men banken er gjort av bare mennesker.
- Nei, der tar dere feil – aldeles feil der. Banken er noe annet enn mennesker. Det hender at alle sammen i banken hater det som banken gjør, og allikevel gjør banken det. Banken er noe mer enn mennesker, skal jeg si dere, den er et uhyre. Mennesker skapte det, men de kan ikke styre det.>> (s. 27)
Det får meg til å tenke på Mackie Knivens utsagn i Tolvskillingsoperaen: Hva er et innbrudd i en bank, mot det å grunnlegge en bank? Men der Brecht bruker satiren, bruker Steinbeck sin fantastiske fortellerevne kombinert med at det mange steder er så poetiske formuleringer at jeg må stoppe opp og lese det flere ganger.
Mens jeg holdt på å lese boka, kom jeg over disse bildene av fotografen Dorothea Lange. De er av den 32-årige Florence Owens, kjent under tittelen ”Migrant Mother”. De er tatt i 1936, og har blitt stående som et billedsymbol på depresjonstida på samme måte som ”Vredens druer” har blitt et boklig symbol på den. I følge teksten har Florence nettopp solgt dekkene på bilen sin for å få penger til mat til sine barn. Jeg så for meg disse bildene da jeg leste slutten av boka og samtidig hørte på Bruce Springsteens album ”The ghost of Tom Joad” – et album inspirert av ”Vredens druer”.
Boka er en av de hundre bøkene i Århundrets bibliotek, og jeg synes absolutt den fortjener en plass der! Den var nok også sterkt medvirkende til at Steinbeck i 1962 fikk Nobelprisen i litteratur med begrunnelsen: For hans realistiske og fantasifulle fortellerkunst, utmerket med medfølende humor og sosialt skarpsyn.
ElinBe siterer Våk over meg av Amy Plum (side 41)
20:57, 11. april 2012* Ingen har det som favoritt.
Ved siden av det egne universet en bok kunne tilby, var de stille omgivelsene på et museum det stedet jeg likte aller best å besøke. Mamma sa at jeg var en eskapist av natur... at jeg foretrakk fantasiverdener framfor den virkelige verden. Det stemmer at jeg alltid har greid å rykke meg selv ut av denne verden og dykke inn I en annen. Og jeg følte meg klar for en beroligende time med kunsthypnose.
Natalie Normann som svar til Mari :
19:47, 8. april 2012 Diskusjon: Mari om Stardust av Neil Gaiman av Neil Gaiman
Jeg synes den var nydelig og ganske morsom. Ikke Pratchett-morsom, men absolutt bra.
Jorid F siterer Old Possum's Book of Practical Cats (Faber Childrens Classics) av TS Eliot (side 13)
12:10, 8. april 2012* 2 har det som favoritt.
The Rum Tum Tugger is a terrible bore:
When you let him in, then he wants to be out;
He's always on the wrong side of every door,
And as soon as he's at home, then he'd like to get about.
annwa siterer The grapes of wrath av John Steinbeck (side 92)
20:30, 1. april 2012 1 har det som favoritt.
How can we live without our lives? How will we know it's us without our past? No. Leave it. Burn it.
Sist sett
