Bokelskere.no

En ubehagelig bok å lese. Ubehagelig fordi den belyser menneskers største feil, men ikke bare feilen isolert sett, men også hvordan å leve med dette videre, og feilens betydning for ens personlighet og definisjon. Ubehagelig å vite at man plutselig kan lese en setning som vil ryste en igjen og igjen. For de vil komme plutselig og rykke en ut av lesingen. Men tross de ubehagelighetene som dukker opp og som også gjennomsyrer problemstillingen i boka, fortsetter en å lese til siste side, for historien er så elegant formulert med spårkelige virkemidler som underbygger personen vi møter sin mentalitet og situasjon, og gir historien vi leser en ekstra dimensjon. Det er nettopp dette jeg synes er styrken i boken, hvordan språket blir benyttet. Fra å kunne minne om Jon Fosses skrivestil i dialoger og tanker, til at setningene kan holde en kompleksitet og ordforåd som fører til at en må slå opp i ordbok. Alt hva en kan ønske av en bok.

Agnes Cecilia blir jeg like trollbundet enda. Er en av de bøkene jeg har lest flest ganger. Var ganske ung når jeg leste den første gang. Det er noe med steminga og mystikken som fremdeles gir meg gåsehud.

Fantastisk bok! Jeg leste den da jeg var yngre, og hørte den som hørespill i Lørdagsbarnetimen. Da boken kom på Mammutsalg for noen år siden så leste jeg den igjen. Og jammen var den like god, om ikke bedre enn jeg husket! Og fortsatt like aktuell. Gleder meg til å lese den for datteren min, hun må bare få noen år til på seg :)

Jeg har kommet til side 90. Jeg merker med en gang at dette er av høy kvalitet. Jeg har lest mange biografier i mitt liv, så jeg vet av erfaring at det er en mildt sagt ujevn sjanger. Men denne er virkelig god. Den utmerker seg. Jeg holdt på å skrive noe litt svada-aktig som at forfatteren skaper et rikt bilde av Palme og hans samtid, men det er egentlig ikke sant, for han gjør mye mer enn det. Og det er nettopp det som gjør den så bra. Det er det som gjør at den utmerker seg. Det jeg har lest hittil har nesten vært som et langt essay, hvor alle emner som kan belyse bokens subjekt, historie, kunst, psykologi osv. drøftes, og det på en meget kunnskapsrik og velskrevet måte. Historien fortelles kronologisk, så på det området er den ganske konvensjonell, men den føles alikevle ikke sånn, for den er så godt skrevet og inneholde så mange interessante tanker og opplysninger. Jeg gleder meg til å lese videre i morgen.

Veldig spennende historie, med god stemning og et interessant plot. Likte hvordan forfatteren flettet legender om kong Arthur og Merlin inn i handlingen. Språkmessig synes jeg at den var tunglest til å være en barnebok, men det kan jo være på grunn av oversettelsen. Alt i alt en bra historie som helhet^^

I boka ”Den rettferdige” får vi høre om Karsten og Marianne, som lever i et helt vanlig ekteskap og som har døtrene Henriette og Elisabeth. Marianne er riktignok misfornøyd med at Karsten aldri ”ser henne”, og en kveld provoserer hun frem en innrømmelse fra hans side om utroskap. Karsten kastes på dør, og nokså molefunken tar han inn hos sin elskerinne Barbro. Lite aner han om hva han har i vente …

Marianne er rasende på Karsten. Ønsket om hevn og ødeleggelse styrer mye av handlingene hennes i den første tiden etter separasjonen. En mistanke om at Karsten kanskje kan ha gjort noe mot døtrene deres, begynner først som en vag tanke. Hun oppsøker den pensjonerte dommeren Edvard Frisbakke som nettopp er kjent for å ha fått dømt mange fraskilte menn i overgrepssaker. Og når saken først begynner å rulle, ruller den fort …

Karsten tar det hele med knusende ro. Lever han kanskje ikke i en rettsstat, hvor rettferdigheten skjer fyllest? Men da de medisinsk sakkyndige fastslår at jentenes underliv bærer sterkt preg av seksuelle overgrep, og spesielt Elisabeth påstår at hun har opplevd skremmende ting med sin far, skjønner selv Karsten at han kanskje ikke har en god sak likevel. Selv om han er uskyldig! Barbro støtter han under hele prosessen som nesten ikke er til å holde ut. Karsten elsker sine barn, men mister dem som en nokså direkte følge av sin utroskap …

Karsten må i fengsel, men slutter aldri å tro på at han en gang skal bli renvasket. Etter endt soning dukker det opp nye teorier rundt tidligere påståtte fysiske bevis på seksuelle overgrep. Det viser seg at det antakelig er mange – svært mange – som er dømt på bakgrunn av feilvurdering av såkalte bevis. Og når ingen ringere enn Edvard Frisbakke tar sjeen i egne hender og forsøker å hjelpe ofrene han i sin tid dømte, er det kanskje håp også for Karsten?

Gjennom denne boka forteller Helene Uri om en manns skjebne blant mange. I hysteriet etter Bjugn-saken skjedde det dessverre en rekke justismord, som ødela ikke helt få familier. Et forhold var mennene som ble feilaktig dømt. Et annet var barna som feilaktig ble definert som incestofre.

Jeg opplevde denne romanen som meget god. Helene Uri kryper virkelig inn under huden på Karsten og forsøker å skildre historien sett fra hans synsvinkel, samtidig som hun også forsøker å få frem døtrenes følelser, ekskonas følelser, Karstens nye kjærestes følelser … Alt i alt en meget vellykket bok, synes jeg!

Den tåler å bli lest på en og to ganger, og gjerne flere. Det har jeg gjort. Magien er der fortsatt. Leste den i ett strekk første gang, snudde den og begynte på nytt igjen, langsommere denne gangen. Har også lest den om igjen senere. Fantastisk bok.