14:38, 23. feb 2010. Diskusjon: Ønsker meg fler kategorier på "Legg til bok"
Jeg kunne i så fall godt ha tenkt meg enda en kategori mtp. faktabøker og oppslagsverk - bøker man ikke nødvendigvis leser fra perm til perm. Her blir det kunstig både å si at man har lest boka, skal lese den etc. Men for å få lagt den til biblioteket sitt, må man jo velge en av disse.
13:48, 21. feb 2010. Ingen har det som favoritt.
Minner er upålitelige. Nå bærer jeg med meg minner som er så slitte at det er umulig å si om de er riktige. Jeg er sikker på at de er formet av min håndtering. MIn monomane dveling ved noen av dem. I tillegg til disse er det minner som andre bevarte for meg og ga meg etter lang tid. Jeg har ingen mulighet til å bedømme hvor presise de er, men må akseptere dem som de er gitt, og prøve å innpasse dem med mine egne. Sammen gir de meg en slags fortid. Et lappeteppe av minnebiter: noen har jeg laget selv, noen har jeg fått, andre igjen som jeg har snublet tilfeldig over. Det er noen hull der bitene som mangler, aldri vil bli funnet. Nå begynner mønsteret å avtegne seg, men fortolkningen er fremdeles diffus.
20:51, 20. feb 2010. 4 har det som favoritt.
Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.
Personlig synes jeg det er en uting med "bøker lest i 2010"-listene som har dukket opp i stadig økende antall i det siste. Listene kan være veldig informative og morsomme, men personlige keep-track-of-lister hjelper ingen. Jeg hadde vært glad hvis vi kunne begrense denne typen lister. Sånn. Rant over.
Hvorfor velge? Jeg bedriver en slags to-stegs prosess: Låner bøker jeg er interessert i å lese på biblioteket først. Så finner jeg ut om jeg liker dem eller ikke, og kjøper dem hvis de falt i smak. De andre går i glemmeboka. Slipper da å sitte med en masse bomkjøp i bokhyllen som jeg egentlig kunne klart meg uten. Er svært sjelden jeg kjøper en bok uten å ha lest den på biblioteket først. Da må jeg være rimelig sikker på at det vil fenge. Så har egentlig bare bøker jeg elsker hjemme i bokhyllen =)
Jeg låner. Hele tiden, er på biblioteket minst en gang i måneden. Låner til barna, og til meg selv. Det er gratis, miljøvennlig, sosialt og hyggelig. Og det plager meg ikke at bøkene er brukt. For ungene er det genialt, de sluker jo bøker - gjerne ti i uka. Det hadde de ikke hatt tilgang på om jeg skulle kjøpe alt. For meg er det fint å kunne gå og titte blant bøker som ikke bare er årest mest populære...
Men når jeg er ute og reiser kjøper jeg noen å ha med meg (for jeg vet jeg kommer til å slite på dem eller rote dem bort), og når det er fagbøker kjøper jeg ofte, for jeg liker å skrive i bøkene. Tenker bedre da.
Og hvis jeg låner en ordentlig god bok, da går jeg og kjøper den etterpå, hvis mulig :-)
Vi ser oss ikke som "ofre for en urettferdighet". Det er ingen urett som er begått mot oss. Kreft finnes, det er et faktum som vi er nødt til å erkjenne. Det er ingenting som tilsier at jeg og mine skal skånes. Vi er ikke i noen særstilling, selv om vi ønsker at dette er noe som bare skjer andre. Sykdom er en del av livet. Å leve er også å risikere sykdom, sorg, smerte, gråt og død - og kjærlighet, skjønnhet, glede, latter, varme og liv!
Dette er noe av det tristeste, men likevel vakreste jeg noen gang har lest. Allerede innen de første ti sidene begynte tårene å trille, og det fortsatte de med lenge etter den siste siden var ferdig lest. Gunnhild skriver om alle tanker og følelser som kommer fram når hennes datter Ida rammes av leukemi som attenåring. Hun skriver om legebesøk og om sykehusinnleggelsene, men også om de små, fine hverdagslige ting. For selv om dette er en veldig trist historie, skriver ikke Gunnhild bare om det triste, men også det fine og morsomme.
Gunnhild fremstår som er fighter, noe som også gjelder for datteren. De gir aldri opp, Gunnhild gjør alt i sin makt for at Ida skal ha det bra, også da håpet om at Ida skal overleve sykdommen er ute. Hun skriver så nydelig om datteren og resten av familien, om håpet, oppturene og nedturene. Det virker som en veldig fin og sammensveiset familie som står hverandre nær, som hjelper og støtter hverandre i sorgen.
Den siste delen av boka synes jeg var den vanskeligste å lese. Jeg synes det var fryktelig vanskelig å lese om Idas tanker rundt døden, om samtalene Ida og Gunnhild har om det. Ida er redd, og Gunnhild gjør hva hun kan for å dempe frykten hennes. Men selv er hun også redd. "Dødsscenen" er også utrolig trist, men på samme måte veldig fin og rørende.
Dette var en veldig sterk leseopplevelse for meg, men jeg følte også at jeg lærte mye om både leukemi og sorg. Jeg ikke huske sist en bok berørte meg like mye som Idas dans, og jeg har brukt mye tid på å tenke på den i ettertid. Det slår meg at ting jeg tar for gitt er ting Ida aldri fikk oppleve, og det finner jeg som fryktelig urettferdig! Hvorfor er det slik at noen mennesker plutselig bare skal få kreft og dø, og særlig når de er så unge? Jeg blir bitter og sår bare ved tanken. Men Gunnhild skriver noe veldig fint:
"Vi ser oss ikke som "ofre for en urettferdighet". Det er ingen urett som er begått mot oss. Kreft finnes, det er et faktum som vi er nødt til å erkjenne. Det er ingenting som tilsier at jeg og mine skal skånes. Vi er ikke i noen særstilling, selv om vi ønsker at dette er noe som bare skjer andre. Sykdom er en del av livet. Å leve er også å risikere sykdom, sorg, smerte, gråt og død - og kjærlighet, skjønnhet, glede, latter, varme og liv!"
PS: Dette ble litt rotete, men jeg føler så mye i forbindelse med denne boken at jeg ikke helt klarer å få orden på det. Beklager!
Jeg mener jeg sendte inn et forslag om det tidligere men tenkte jeg kunne lage en diskusjon om det også. Hadde vært flott med en funksjon for bytte av bøker. At vi kunne merket bøker vi har i bokhyllen som tilgjengelig for bytte, så medlemmene seg i mellom kunne byttet bøker :)
Denne boka er trist og livsbejaande på same tid!
04:23, 1. jan 2010. Diskusjon: Linda Mari om Bienes hemmelige liv
Jeg har sett filmen! Jeg synes den var fin også, den greide å formidle stemningene i boka synes jeg. Selv om boka er og blir best uansett! :)
Jeg slukte den også fortløpende, og levde meg veldig inn i den. En av de beste jeg leste i 2009.
21:35, 30. des 2009. Diskusjon: Ellen Berg Instefjord om Drømmehjerte
Syntes også at boka var en page turner. Det var godt å være i historien, og jeg lengtet hele tiden etter å få vite mer. Vennskapet mellom de to jentene/kvinnene er rørende. Selv om mye av handlingen er knyttet til Cuba har fortellingen noe allmennmenneskelig over seg som gjør den appellerende.
Jeg synes det er ganske dumt at din omtale av boka automatisk blir en diskusjon. Det blir mange unødvendige diskusjoner av det.
"Jeg synes boka er kjempe bra. Beste jeg har lest" dette er vel ikke en diskusjon?
«Det er da du må holde fast ved den du er. Og gi aldri bort det sanne hjertet ditt, ødelagt og blødende som det kanskje er, for viss du gjør det har, har du mistet noe du kanskje aldri finner igjen. Det er bedre å gi bort drømmehjertet ditt, da vil du bestandig vite hvem du er.»
«Hva er drømmehjertet mitt, tía Nora?»
«Det er hjertet som du har inni deg som aldri kan bli såret av brutte løfter eller smerten ved å lengte for mye. Det fortsetter bare å slå uansett hva som skjer, for drømmehjertet ditt har mange liv. Men det virkelige hjertet ditt har bare ett dyrebart liv, og du må alltid beholde det for deg selv.»
Vi velger vår yndlingsforfatter på samme måte som vi velger vår venn, nemlig ut fra felles lynne og personlighet.
-Georg W. F. Hegel
17:41, 5. des 2009. Diskusjon: Øyvind Neeraas om Kollektivt selvmord
Leste den tidligere i høst. Foreløpig første bok av P, men jeg synes absolutt det ga mersmak. Absurd og varm humor.
21:25, 25. nov 2009. 5 har det som favoritt. kommentarer: 17
"Skal jeg løpe å hente den dragen til deg?" Adamseplet steg og sank når han svelget. Vinden blåste i håret hans. Jeg syntes jeg så ham nikke. "For deg, tusen ganger til," hørte jeg meg selv si. Så snudde jeg meg og løp.
Lurer på om det er mulig å skrive egne notater knyttet til bøkene mine. Pr i dag så er det mulighet for diskusjon og evt. sitater knyttet til bøkene. På en måte akivert med bøkene.
Jeg kjenner det i fingrene også! Beskrivelsen av nedbitte negler, det er nesten uutholdelig - over et år etter lesning!
