Bokelskere.no

En vinterdag i Stockholm blir en kvinnelig lærer skutt i skolegården ved en jødisk barneskole. Sjokkerte barn og foreldre blir vitner. Så forsvinner to av elevene ved skolen; to 10 år gamle gutter. Under etterforskningen til Alex Recht og Fredrika Bergman, kommer en israelsk myte om den mystiske Papirgutten fram i dagen. Han som skader barn.

Nok en knallgod krim fra Kristina Ohlsson. Det er bare å håpe på mer!

Lars Mytting har solgt til gull og vel så det med boken om ved. Ikke visste jeg at han kunne skrive så fantastisk godt i romanform som det han gjør i Svøm med dem som drukner. Det er en nytelse å lese denne boka. Mange passasjer er så fint formulert at jeg må stoppe og lese dem en gang til.

Boka handler om Edvard Hirifjell, som har vokst opp med bestefaren på en gård i Gudbrandsdalen. Når bestefaren dør, begynner Edvard å søke etter historien om familien sin - og etter hva som skjedde da foreldrene døde i en skog i Frankrike i 1971. Brikkene pusles sammen litt etter litt, og her ligger spenningen i historien. Samtidig behandles en rekke andre temaer; Hvordan det er å være annerledes i ei bygd, bestefarens bakgrunn som frontkjemper, splid mellom søsken, Edvards forhold til kvinner - hva som forener og hva om splitter. Vakre naturopplevelser både fra Shetland og Gudbrandsdalen.

Dette må være en av høstens største leseopplevelser. Dere som allerede er ferdige med Stoner og Innsirkling - dette er neste bok på ønskelisten. Favorittstempel fra meg!

Wow, denne lever virkelig opp til hypen. Igjen, en ungdomsbok, men denne gangen har jeg virkelig ingenting å utsette på verken språk, karakterer eller klisjebruk. Historien er nok, og den blir fortalt mer enn godt nok. Språket er enkelt, men fint. Hovedkarakterene engasjerer, og de fleste bi-karakterene får mer enn en nynanse. Og når man klarer å få en historie om ungdom, sykdom og død til å bli så vakker og tvers igjennom lesbar, og morsom (!), er det bare å ta av seg hatten. Denne boken "forsvant" på en ettermiddag. Det gjorde en pakke Kleenex også. Men det er allikevel ikke "vond og trist", men "god og trist" lesning.
En veldig sterk femmer på terningen!

[Snø på hennes ansikt begynner og slutter i 2006. Selve handlingen starter i 1936, men dette er ikke atter en historie med 2.verdenskrig som bakteppe. Fra begynnelsen er vi innom alle tiår frem til det hele avrundes i 2006.
Det er Michala som forteller og det er også hun som er hovedperson gjennom hele boken, selv om hun ikke blir født før mye senere.
Dette er som du skjønner en ekte familiekrønike, og det er jo danskene gode på. Michala forteller først om sin mor Karen, og hennes oppvekst som er preget av livet i en religiøs sekt. Videre følger vi Michala på godt og vont gjennom de frie og hektiske 70 årene.

De forskjellige scenene i boken er levende beskrevet og det var lett å la seg rive med følelsesmessig. Eneste gangen jeg stusset var den lette måten hun kom ut av narkotikaproblemene sine på. Her var uansett mer enn nok av intriger å boltre seg i, og den ble aldri kjedelig. Michala er en forteller, og historiene hun dikter opp blir en del av handlingen. For meg som er en utålmodig leser, blir dette unødvendige sidesteg, men jeg ser at andre synes dette er en styrke i boken. Så forskjellig kan vi være. Boken er lettlest, med korte kapitler, og det er en veldig fin historie, men jeg tenker at dette ikke er en bok som fester seg så veldig lenge. Den danske forfatteren, Thorstein Thomsen har skrevet flere romaner og over 40 barnebøker.]1

En sterk og fantastisk bok. Den eneste boka, som jeg har lest til nå, som jeg faktisk har blitt ordentlig rørt og trist av. Godt skrevet, og en nydelig handling. Boka kan være brutal, sorgfull og gripende på samme tid. En bok man ikke vil gå glipp av.

Gripende, hjertevarm, koselig, morsom og tragisk. En herlig bok.om katten Bob og hans "eier" og livet på gaten i London.Gråt gjorde jeg også. Anbefales varmt

Det er lenge siden jeg har lest en så gripende og koselig bok som denne. Det gjør godt i kropp og sjel å slippe en slik bok innenfor.

Jeg hadde akkurat lest denne, og hadde lånt den til en ung assistent i bhg der jeg jobbet. Han og jeg kom ut omtrent samtidig i bhg's hage og synet som møtte oss der var vår unge nye vikar, opprinnelig fra Afghanistan, som hadde laget en drage av tynne hvite poser, blomsterpinner og hyssing. Han sto ute i solskinnet og seilte dragen, og både assistenten og jeg ble stående - jeg vil si helt fjetret. Jeg kan nok ikke helt beskrive følelsen det ga. Vikaren fortalte at da han kom til landet 8 år tidligere, og begynte i 6.klasse, hadde hans rektor bedt ham lage en slik drage til 17.mai toget. Han opplevde seg inkludert og forstått. Klokskap.

Jeg blir fortsatt rørt av det bildet, eller de bildene, dette ga og ville bare dele det litt.

En helt fantastisk bok etter min mening. Syns John Green skriver på en veldig bra måte, og klarer å få deg til å smile og faktisk le litt, selv om boka handler om to kreftsyke ungdommer. Som sagt. En helt fantastisk bok som vil få deg til å både le og gråte.
Syns også det er interessant hvordan han faktisk klarer å skrive så realistisk om en hovedperson som er en 17 år gammel jente.
Syns generelt sett at John Green er en fantastisk forfatter. Nerdfighter for life.