Bokelskere.no

Veldig interessant tematikk. Problemet er at spillerommet begrenses veldig av de lærdommene vi har gjort oss, Singer har jo selv sagt at han ikke evner å tenke seg et bedre system enn det kapitalistiske som også har et sikkerhetsnett som dekker behovene til de som ikke gjør suksess innenfor dette systemet. I den vestlige verden er det politiske liv preget av pragmatisme og ideologiens død, men når man tar i betraktning at den økende forskjellen mellom rik og fattig kombinert med eksponentiell befolkningsvekst er den kanskje største trusselen mot verdensfred i fremtiden så kan man være trygg på at kommunismens spøkelse fortsatt lurer der ute.

Hvem vet, kanskje vil ny kunnskap om mennesket legitimere noen av de gamle kulturelle (og materielle) redskapene som ble brukt for å holde kontroll og orden. Man kan ikke endre menneskenaturen, men man kan sørge for å gi det enkelte individ sterke insentiver for å holde den i sjakk. Som sekulær utilitarist er det ikke sikkert Singer heller er fremmed for den tanken. Det blir en stygg verden, igjen, det og. Som dikteren Robert Frost sa: verden kan gå til grunne på grunn av kulde så vel som på grunn av ild, kanskje er sistnevnte å foretrekke, tross alt. Om ikke annet kommer laissez-faire-holdningen til å drive mennesker til revolusjonstanker av ren kjedsomhet etter lang nok tid, hehe.

Uten noen utopier og visjoner, hva har vi igjen da?

Dette er ei bok eg har tenkt ein del på etter at eg las ho. Det er noko med samanblandinga av religion og vitenskap, samt framtid og primitivitet, som trekk i dei rette trådane hos meg. Science fiction gjort på ein passe subtil og verknadsfull måte.