Bokelskere.no

Min særeste lesevane er at jeg ihvertfall en gang under en leseøkt må snu boka mot meg, slik at jeg ser hvordan det ser ut for andre når jeg leser (bla hvor langt jeg har kommet og hvordan coveret ser ut). Dette gjør jeg Bare når jeg er alene, for det ser ikke helt smart ut....

Ok, får bidra litt sjøl også... Dette er vel kanskje ikke akkurat kjempesært, men jeg "må" i alle fall til enhver tid holde en (relativt) pinlig nøyaktig oversikt over:

-hvor mange sider det er i boken, totalt

-hvor langt jeg er kommet når jeg legger den fra meg

-hvor mange sider jeg har lest siden forrige gang

Dette skyldes nok at jeg leser relativt seint (føler jeg), og må "pushe" meg litt for å komme videre i boka.

Elsker å ta med meg boka ut på gåtur og fryktelig trivelig å se at jeg ikke er alene! Dette funket også utmerket da jeg var student. Er alt for fiklete og rastløs til at jeg klarer å sitte stille og lese over lengre tid.

En annen sær bokvane er at jeg ofte henger meg opp i er å finne setninger som kunne "loopet" rundt seg selv. Altså at om man kun leser samme linjen om og om igjen, vil den gi fullstendig flyt. Tidkrevende og sjeldent man kommer over funn, men desto mer tilfredstillende når de dukker opp :)

(Eksempel på en slik linje kan være: "det var igår. Hun hadde kjøpt brød og melk, men")

Bare jeg som har denne lidelsen?

Jeg trodde ikke at jeg hadde noen sære lesevaner, men da jeg satt og leste i kveld, så innså jeg at ... jeg er nok litt sær likevel.

Akkurat som GuroS, kan jeg også helt fint lese mens jeg går - også på glatt føre og i trafikkerte gater, noe jeg gjorde tidligere i dag (jeg vet ikke helt hvor lurt det var av meg å lese mens jeg krysset gaten, men det var grønn mann, og det gikk helt fint). Jeg irriterer meg over dårlig opplyste gater i vintermørket, og prøver å holde boka slik at skyggen min ikke faller på den, da er det nemlig umulig å se noe som helst (og som dere sikkert vet, beveger skyggen seg fort når man går fra lyktestolpe til lyktestolpe, så dette kan være en krevende øvelse).

Min særeste lesevane, er imidlertid en liten tvangstanke som minner mistenkelig om overtro (og jeg trodde egentlig at jeg var ganske fri for overtro, så dette skammer jeg meg litt over). Jeg hater naturligvis å legge fra meg en bok midt i et kapittel, men hvis kapitlene er nummerert, kan jeg simpelthen ikke legge fra meg boka før kapittel 13, eller 14 (da har jeg jo lest 13 kapitler), eller 7 (da har jeg lest 6 kapitler, og 6 + 7 = 13). Jeg liker å avslutte etter kapittel 16, da jeg er glad i både tallene 16 og 17. Nå har jeg lagt fra meg boka jeg leser i nå før kapittel 6, noe som er litt dumt, da jeg ikke liker tallet 6 så godt, men jeg syns både 5 og 11 er gode tall (og det å lese ett kapittel til er jo, som forklart over, uaktuelt), så det får heller være.

"Legg til bokmerke"-funksjonen fikk kjørt seg nå :)

Jeg synes bokas skildring av Jarle bekrefter noe som har ligget i hans personlighet lenge.

jeg liker boka veldig godt. Gi oss mer!

Du døde uten at noen fortalte meg det – jeg leste dødsannonsen din i avisen en tirsdag morgen da jeg satt i truse og singlet og spiste varme rundstykker og drakk appelsin juice og hadde all verdens tid før jeg måtte være på jobb.

feel-good, allright! :)

Det Renberg virkelig mestrer er samtidsskildringene. Jeg er enig med deg Regn - Jarle er en helt annen karakter i Pixley Mapogo enn i Charlotte Isabel Hansen (som for øvrig også skiller seg fra karakteren vi møter i Kompani Orheim og Mannen som elsket Yngve). Han gjennomgår, etter min mening, både ytre og indre transformasjoner slik samtiden hans gjør. 80-tallets Jarle er helt ulik Jarle på 90- og 2000-tallet. Det var lett å falle for unge og naive Jarle, jeg synes også det er lett å falle for voksne Jarle som forholder seg lettere forvirret til sn samtid. Det er likevel noe som holder seg konstant ved Jarle som karakter, en naivitet og kanskje sårbarhet som gjør at vi som lesere alltid kommer til å være på Jarles side.

I stedet for å reise fra Maria anbefaler jeg å investere i en bokhylle.

Jeg er enig! Jeg lurer på hva dere vil ha? Jeg fatter ikke denne skuffelsen folk går rundt og bærer på når det gjelder Pixley Mapogo. Renberg tar et skritt utenfor barne - og ungdomsstiden til Jarle, et skritt bort fra alt som har skjedd. Jarle er voksen nå, han er far til Charlotte Isabel og han prøver så godt han kan, men det henger noe i han, noe som er i oss alle, noe som gjør at vi kjenner han igjen. Er det ikke dette som kalles personlighet? Den modnes kanskje med årene, blir påvirket og utviklet, men man er vel fortsatt det samme mennesket? Jarle møter motstand og han reagerer slik som nærmest er "forventet" at Jarle skal reagere. For vi begynner å kjenne han nå, gjør vi ikke? Vi har blitt glad i han! Jeg liker boken godt og jeg synes det er positivt at den er annerledes enn de tre andre. Jeg liker hvordan den er skrevet, språket man så lett kjenner igjen, og at den kun går over et par timer. Jeg synes den er bra og jeg har overhodet ingen planer om å slutte å følge verken Jarle Klepp eller Tore Renberg!

Jeg leser den igjen og igjen. Og igjen. Jeg gråter like mye hver gang, jeg får like mye gåsehud hver gang, og hver gang blir jeg like overrasket over at en bok kan være så fullkommen.

Ja, jeg er fan av Jarle Klepp. Charlotte Isabel Hansen var en deilig bok om en far som oppdager datteren sin og derigjennom sin egen barndom og sin egen utilstrekkelighet. Nå møter Jarle seg selv i døra igjen. Pixley Mapogo står for alt det han ikke ønsker å forholde seg til: datterens seksualitet, en påtrengende tilstedeværelse av fremmede kulturer, venner som skeier ut, vold, mangel på kjærlighet.

Det er lett å være politisk korrekt. Det er lett å være norsk og forfekte samhørighet og kulturelt fellesskap. Men hva skjer når det fremmede kommer for nært? Er vi fortsatt politisk korrekte?

Men boka handler ikke bare om vår innerste angst for det som er fremmed. Den handler om å føle seg eldre, om en tapt ungdom, om å se seg selv i speilet og ikke kjenne seg selv igjen.

Språklig er etter min mening Pixley Mapogo noe av det sterkeste Renberg har levert:

"Kirkegården lå foran ham i sømmermørket, og Jarle følte seg lettere mytologisk, nesten bibelsk, der han sto på fortauet og så store bartrær reise seg mot himmelen. Det klare sensommerregnet droplet fra de usynlige skyene, så ulikt som det er fra høststormenes splinter eller februars stål; lett, nesten leende. Holdt det på lenge nok ville bygatene få et skimrende preg av sølv og glass."

Bli med på en av de verste timene i Jarle Klepps liv, hvor han både får oppleve noe en pappa aller helst ikke vil vite om i det hele tatt, og kjenne på noen tanker han ikke trodde han var i besittelse av. Renberg skriver som alltid godt, med et poetisk og slagkraftig språk, og et tempo som raser avgårde. Den eneste ulempen er at det er så fort over, for man vil bare ha mer mer mer!

En bok med handlingsforløp på sju timer, lest på omtrent sju timer. Heftig, intenst, utfordrende og engasjerende. I likhet med "Mannen som elsket Yngve" og "Kompani Orheim" ble jeg sittende igjen å spole tilbake i min egen livshistorie, og den opplevelsen er noe av det jeg liker aller best med Jarle Klepp. På en måte er han litt min!

Liker godt referansen til Thomas Mann: “A writer,” said Mann, “is a person for whom writing is more difficult than for other people.”

Jeg mener at et nettsted som dette, som jeg synes er gøy å operere i, har avslørt store mangler i norske bokdatabaser. Kanskje er det bare meg, men jeg irriterer meg ganske stort når jeg til stadighet ikke kan finne omslag til bøkene jeg søker fram, og i en del tilfeller ikke kan finne bøkene, heller. Som i dag da jeg ville legge inn Kielland-bøker på siden min og faktisk verken kunne finne boken "St. Hans fest" eller noe omslag. Dette går igjen over hele linjen når det gjelder gamle bøker. Nå sitter jo vi bokelskere og gjør bokbransjen en tjeneste ved å laste opp omslag selv, men burde ikke noen tipse de norske forlagene, eller hvem det nå egentlig er som er ansvarlige, om at det mangler en masse gamle omslag - og siden det er arbeidsledighet i landet, så kan man jo ansette en eller annen til å fixe dette?

Ok, bare å komme seg på jobb, skjønner jeg ;)