Bokelskere.no

Jeg ante ikke at britisk småbypolitikk kunne være så engasjerende som dette. Mange voksne lesere som har lest Harry Potter blir skuffet over boken, men jeg synes Den tomme stolen inneholder mye av det som gjorde at jeg ble så glad i HP-bøkene. Riktignok er karakterene en god del mer ufordragelige og Rowling er også mer nådeløs mot dem. Harry Potter-forfatteren klarer også her å skape et eget univers, et lite samfunn, med karakterer fra ulike sosiale lag, kjønn og alder, og de er så troverdige at du tror de finnes på ordentlig. Akkurat som alle vi Harry Potter-elskende lesere egentlig ikke bare tror, men vet, at Hogwarts finnes der ute et sted.

Tusen takk for ditt interessante svar, Emily!

"Eg syns boka var lett nok å lese, men eg sleit med å "komme inn i boka", om ein kan seie det sånn." Ja nettopp, dette synes jeg er en god måte å si det på!

Jeg har nå lest Mrs. Dalloway og har skrevet litt om min opplevelse av den lenger nede i tråden (min første Woolf). Trengte hjelp for å få tak i innholdet. Kanskje må jeg lese den en gang til. Som en annen bokelsker skriver: «Eg opplever at Virginia Woolf er ein forfattar som blir meir interessant å lesa dess meir eg les rundt forfattarskapen». Dette tror jeg er en riktig vurdering. Den virker i hvert fall riktig for meg, og jeg har lyst til å lære Virginia Woolf bedre å kjenne.

Siden jeg oppfatter en interesse for det her på bokelskere, vil jeg ta initiativ til en felleslesing av Til fyret omkring 10. august (som du er inne på, er den neppe ferielektyre). Du leser boken nå; om du ønsker å delta i diskusjonene i forbindelse med felleslesingen, er du hjertelig velkommen.

Født feminist av Marta Breen begynte jeg på hos en venninne, men har ikke fått fullført. Jeg tilhører en helt annen generasjon og ønsket primært å lese boken for å se hvordan unge kvinner tenker i dag. Er ikke spesielt interessert i såkalt feministisk litteratur. Det at Woolfs A room of one’s own er nevnt, øker interessen. Kanskje har Breen mer å si meg enn jeg i utgangspunktet hadde tenkt.

Humoristisk og trist

Fredrik Backman fikk sitt store gjennombrudd med "En mann ved navn Ove".
Tematisk er ikke denne nye boka så langt unna "En mann ved navn Ove", selv om hovedpersonen er i den andre ende av skalaen aldersmessig i forhold til Ove. Hun heter Elsa, er syv år, snart åtte. Hun blir mobbet og hundset med på skolen, uten at skolen ser ut til å ta dette på alvor. En som imidlertid tar Elsa på alvor er mormor. En kjederøykende, pensjonert lege med det meste av sin praksis fra katastrofeområder. En mormor med et frodig språk og et utradisjonelt levesett. Mormor lærer Elsa om livet gjennom en oppdiktet eventyrverden. Mormor lærer Elsa opp til å være en superhelt i sitt eget liv. Men så får mormor kreft og dør. Hun etterlater seg en hel del brev, der hun sier unnskyld til sin mange naboer i boligblokka. Og med det sender Elsa ut på en slags skattejakt etter disse brevene.
Og det er her tematikken fra boka om Ove kommer inn - det handler om mennesker som lever tett på hverandre - stort sett uten å ha noe med hverandre å gjøre - uten å tåle trynet på hverandre - de unngår hverandre så godt det lar seg gjøre. Ove var katalysatoren i den første boka, slik Elsa er det i denne - katalysatoren til at menneskene kommer nærmere hverandre, og lærer hverandre å kjenne, til å kunne leve sammen med alle sine lyter - men også sine styrker.
Boka er humoristisk, særlig i starten der vi får et herlig samspill mellom mormor og Elsa. En mormor som gir faen i alle normale konvensjoner, og gir klart uttrykk for dette til sitt barnebarn og sine omgivelser. Boka endrer karakter etter at mormor dør. Humoren er der fremdeles, men iblandet en aldri så liten dose sårhet.
Jeg har lest en anmeldelse av boka i Dagbladet der den blir nærmest slaktet. Jeg er sterkt uenig i denne anmeldelsen som sier at språket er banalt og dialogene anmassende. Dette fordi jeg mener forfatteren evner å gi Elsa et språk som er et barn verdig, samtidig som han behandler temaer som er viktige i dag, som mobbing og mangelen på kontakt oss mennesker imellom. Og ikke minst - det å være annerledes. Forfatteren viser innimellom både til hendelser i bøkene om Harry Potter, og forfatterskapet til Astrid Lindgren. Dette mener anmelderen i Dagbladet er en svakhet. Jeg mener vi trenger flere Pippi'er!
Flere bokomtaler finner du på bloggen min Bjørnebok.

Helt underbart varm bok som verkligen får mig att uppleva små detaljer i mitt eget liv. Saker som jag annars bara kliver över. Helt plötsligt drar jag själv igång med att sortera bestick eller putsa badrumsspegeln... Dessutom fick sig bikarbonat en uppsving i användbarhet!
På det djupare planet får jag en megaupplevelse om att det inte är kört bara för att andra anser att det är det! Läs boken och fröjdas!

Han har gjort det igjen. I Britt-Marie var her har Fredrik Backman skrevet en sår, varm, underholdende og god fortelling om et menneske som står litt på siden av det vanlige.

Forfatteren fikk enormt mye skryt for sin debutroman, En mann ved navn Ove, og det føles som om jeg gjentar det som er sagt før når jeg skal forsøke å beskrive forfatterens siste roman. Allikevel, det må sies. Fredrik Backman skriver svært engasjerende når han er på sitt beste. Og det er han i store deler av Britt-Marie var her.

For dem som er interesserte har jeg skrevet en lengre omtale på bloggen min.

en nydelig bok-full av kjærlighet og forståelse . Vi bringes tilbake til røffe tider og kulturer i kollisjon og er MED Jeg leste en hel dag selv om det var mye annet som EGENTLIG sto på programmet en god prioritering Dety er veldig spennende at det er så ulike meninger om boken Hadde vært flott om de som synes den ikke er noe hadde sagt litt mer om hvorfor!

Nydelig 90-tallsportrett. Renberg forteller en fantastisk gripende og sår historie samtidig som han gir et troverdig bilde av tiden. Vanskelig å legge fra seg, trist å lese ut.

Hehe, hvordan jeg kan si det? Fordi jeg ikke regner med at noen egentlig legger særlig vekt på det jeg skriver, kanskje :) Men når jeg ser på setningen nå, ser den litt rar ut. Jeg tror jeg begynte med noe og fortsatte med noe annet, men det jeg hvertfall mente at de er påfallende lite opptatt av MUSIKK.... Jeg har lest flere musikerbiografier det siste året og i de fleste var musikk en ganske vesentlig ingrediens. Boka om Keith Richards var nesten for musikknerdete for meg. (Har for den del ikke så stor sans for Rolling Stones heller...) Så for all del, MC hadde sikkert kul musikk, men jeg var nok for gammel for dem og/eller hadde annen smak.
Og jeg kan heller ikke noe om musikk, bortsett fra å høre på den, da...

På ingen måte enig. Jeg tror dette er et typisk eksempel på at teksten blir til i møte med leseren, vi har rett og slett ikke lest samme bok. :-)

Det synes jeg var en veldig smal lesing av boka. Jeg baker og strikker (faktisk strikka jeg meg gjennom det meste av lesinga) og lager mat fra bunnen av, men Breen fikk meg til å tenke over hvorfor dette er viktig for meg. Har det med samfunnet jeg er en del av å gjøre eller er det selvstendige valg? I disse valgfrihetstider er det viktig å sette fokus på at ingen av oss lever, eller velger i et vakum, synes jeg. Vi blir påvirka av omgivelsene enten vi vil eller ikke. Alle sammen. Og jeg oppfatter ikke at Breen kaller noen av oss usolidariske. Tvert i mot. Vi trenger slett ikke være enige med hverandre bare fordi vi har samme kjønn, men vi skal være klar over hva vi gjør og hvorfor.

helt fantastisk! Jag kunde inte lägga den ifrån meg.

Om det å vokse opp som jente og oppdage at verden snakker likestilling, men handler ut fra helt andre prinsipper. Om å være kvinne og streve med hva feminisme er, og hvem har rett på den definisjonen? Varmt, humoristisk og slagkraftig, les den på engelsk hvis du kan! Caitling Moran er dyktig, hun behandler temaet likestilling og feminnisme med humor og no-bullshit-holdning som motiverer til videre diskusjon. "We are the guys"!

Ikke Tore Renbergs beste, men langt fra dårlig

Jeg hadde lest Mark Haddon tidligere, den fantastiske boken "Den merkelige hendelsen med hunden den natten". Så fant jeg "Noe til besvær" og plukket den med. Denne boken er minst like bra som den første jeg leste av ham. Språket flyter lett og bærer historien godt fram. En god oversettelse, Kyrre Haugen Bakke har stått for den.

Det er noen detaljerte bekrivelser som jeg leste med en pute foran øynene, men det er fordi jeg ikke er å glad i blod og gørr, eller oppkast. Litt pysete. Utrolig levende beskrivelser da, det skal Haddon ha. Det er så du kjenner lukten og hører lyden. Samtidig får han til en varsomhet som jeg liker vedig godt. Eksempel, mor i familien står midt i livet og midt i noen dilemmaer og Haddon skriver: "Kanskje hun ønsket seg for mye. Kanskje alle ønsket seg for mye nå for tiden. Vaskemaskin med tørketrommel. Bikinifigur. Følelsene man hadde da man var enogtyve."

Jeg synes det er riktig det som står foran på min utgave: En morsom, underholdende og klok roman". Passer godt til strandliv og hytteliv og ferietid og slikt. Lett å lese, lett å like.

Å, jeg er helt enig! Dette er en av hennes beste bøker - og det sier ikke så lite... Jeg har lest boken både på engelsk og norsk og sett filem fra 2007 med Sally Hawkins og Rupert Penry-Jones. Denne filmen er også veldig god og tro mot boken, syns jeg, men jeg har jo ikke noe å sammenligne med. Jeg visste ikke at det var en versjon til. Den vil jeg gjerne se. Takk for tipset!

Jeg har i det siste hatt stor glede av å lese denne! Jeg har sett filmen Persuasion (1995-utgaven med Amanda Root og Ciàran Hinds, - ingen over, ingen ved siden;)) så mange ganger at jeg nesten kan den utenat, og da jeg nylig var i England og kom over boken, kjøpte jeg den fordi jeg tenkte det kunne være artig å se hvordan filmen forholdt seg til boken. Og det var faktisk en nytelse å lese boken til tross for at jeg kjente både personer og hendelsesforløp. Jeg har lest den på engelsk og det har gått litt sakte, men nettopp det har vært med på å gjøre nytelsen enda større. "Filmen" har spilt seg ut for mitt indre blikk i sakte kino gjennom Austens finurlige språk som skildrer disse personene, deres samhandling og følelser på en så fremragende måte! For en innsikt og for et språk, - hun var virkelig en stor forfatterinne! I tillegg kommer gleden ved å faktisk lese en samtidig skildring av liv og personer for 200 år siden Den gir full støtte til Sigrid Undsets formulering om at menneskehjertene ikke forandrer seg, selv om seder og skikker gjør det, - og det har de heldigvis gjort;)

Er skikkelig glad i den boken, særlig siden folk mener jeg ligner på Ronja, hehe!

Her var det mange usympatiske personer! Et stort persongalleri hvor enkeltskjebners valg påvirket de andre menneskene i byen. Kritikk av englesk sosial/helsevesen har en sentral plass i boken. Det skal bli interessant å følge forftterskapet videre. Det er ingen dårlig bok selv om den neppe har noen historisk betydning.