Bokelskere.no

Hmm...eg har ikkje oversikt over alle bøkene eg har lese, men skal prøve:

Eg har kanskje lese mellom 20-30 bøker. Litt usikker. Eg har lese romanar, novellesamlingar, barnebøker og sakprosa.

I kategorien romanar, og frå litt tilbake i tid, kan eg nemne Stormfulle høgder, Jane Eyre, Brødrene Karamazov og Madame Bovary. Alle desse var veldig bra!

Andre romanar eg har lese er mellom anna Tollak til Ingeborg, Vardane, Vintertrang, Min elskede Poona, Inn i ilden, Glødepunkt, Ingen må vite, Raudt støv, Ulvepuls og Jonas Eckel.

I kategorien utanfor allfarveg kan Ulvepuls passe inn. Vakker bok der vi følgjer ein ulveflokk gjennom eit heilt år, og får oppleve verda frå deira stad. Eg synes det er altfor lite bøker, og eg skjønar ikkje kvifor, skrivne frå dyr sitt perspektiv. Vi deler jo jorda med millionar av andre skapningar! Eg synes Tore Kvæven har gode skildringar frå dyreperspektiv, også i den nye romanen Raudt støv

Nokre novellesamlingar eg har lese:
Og alle ting vert nye, Slutten på historia og Ingenmannsland, alle tre novellesamlingar frå ulike forfattarar utgjevne av Samlaget.
Eg rissa desse runene. Veldig bra og interessant med noveller som kvar av dei tek utgangspunkt i faktiske runepinnar frå vikingtid og middelalder, og diktar vidare og fortel historia rundt.

Sakprosa:
Fossekallen. Veldig interessant bok om nasjonalfuglen vår.
Insektene i hagen. For alle som er glad i insekta rundt oss.
Stjernejeger. Om jakta på mikrometeorittar.
Stjernebildene: Stjernenavn og himmelmyter fra Syndfloden til vår egen tid.
For alle som er interessert i stjernehimmelen.

Barnebøker:
Høyt over husene. Veldig vakker bok om ein einsam, introvert heisekranførar som har flytta inn i styrhuset på heisekranen.
Bjørkebokstavar. Vakkert om ei lita jente på ein gard som er nært knytt til naturen.

God lesnad 2024!

Det er viktigere med kvalitet enn kvantitet, og ikke minst å kose seg med det man leser. Jeg har faktisk lest alle de tre «romfang»- bøkene som er oversatt til norsk (litt latskap for de kunne jo egentlig vært lest på dansk). Jeg likte den andre best. Den første synes jeg ble litt monoton på slutten. Mens i den andre kom det ny energi, og hovedpersonens jakt etter årstider i denne var fantastisk og tankevekkende. For øvrig må vi ikke bli så verdensvante at vi ikke leser våre naboer.

Takk for gode tips og refleksjoner.

Takk for at du laget denne tråden, det er alltid veldig fint å kunne kikke over og reflektere over leseåret!

2023 har vært et bra år. Målet er å få lest ca. 40 bøker i året, og i år har det blitt 61 (62 i fjor, så ganske jevnt). Av disse er 20 krim, ca 25 er romaner, noen noveller, noen biografiske bøker, noen skuespill og noen barnebøker. 20 av bøkene er skrevet av norske forfattere, ellers ble det forfattere fra 15 forskjellige nasjoner totalt. Flere verdensdeler er dekket: Europa, Nord-Amerika, Asia, og Australia. Den eldste datoen på noe jeg har lest i år er Shakespeare En Midsommernatts Drøm fra 1595. Ellers er det noen bøker på 1920-30-tallet. Du nevner Fosse. Her har jeg lest 3 bøker i år. Jeg har også lest bøker fra Nobelprisvinnerne Annie Ernaux og Kazuo Ishiguro.

Årets beste bøker:
Ny oppdagelse for meg:
Elisabeth Strout. Hennes bok Jeg heter Lucy Barton fikk terningkast 6, og jeg leste to andre bøker om Lucy Barton i samme åndedrag. Neste år skal jeg lese den foreløpig siste boka om Lucy Barton, pluss Olive Kitteridge.
Hjertevarm og hjerteskjærende:
Tirsdager med Morrie, av Mitch Albom. Også terningkast 6.

Krim:
Her har det blitt mange gode i år, med terningkast 5. Jeg oppdaget en norsk forfatter jeg ikke hadde lest noe av før, Trude Teige. Jeg leste hennes tre første bøker om Kajsa Coren så og si i en jafs, og gleder meg til å kjøpe og lese de neste fire!

Dette var min litterære selvangivelse for 2023. Det kan hende jeg redigerer inn noe mer hvis jeg kommer på noe som burde vært med.

Da nærmer 2023 seg slutten og det er tid for å oppsummere.

For min del ble det 46 bøker, de aller fleste romaner. Men jeg har også lest noveller, essay og sakprosa. Godt under halvparten av bøkene er skrevet av norske forfattere, og jeg har lest forfattere fra 12 andre land, både fra Europa, Amerika, Afrika og Asia. Jeg liker å bruke skjønnlitteratur til å forstå verden, og da er det et poeng å lese forfattere fra ulike verdenshjørner og fra ulike tider. Når det gjelder eldre litteratur, har jeg i år ikke lest noe som er fra før 1900-tallet, men jeg har lest 8 bøker som er eldre enn 50 år. I år har jeg ikke lest Fosse, men jeg har lest fire andre Nobelprisvinnere: Saramago (1998), Naipaul (2001), Munro (2013) og Takarzuk (2018).

Jeg håper at også andre vil dele sine litterære selvangivelser, og ikke minst sine beste boktips fra året som har gått. Og jeg er opptatt av de tipsene vi ikke får i avisene, med årets beste lister.

Årets beste bok utenfor allfarvei (som ikke «alle» andre leser)
I betydning ikke alle andre leser: Claire Keegan Småting som dette
I betydning fortelling langt borte fra: Tsiitsi Dangarembga Nervøse tilstander

Forfatter jeg vil lese mer av
Deborah Levy

Beste «gamlis»
De beste eldre bøkene jeg har lest i år, har jeg lest med lesesirkelen her inne og jeg klarer ikke å bestemme meg om det er Knut Hamsun Landstrykere eller Célines Reisen til nattens ende

Hva med dere andre? Hva er årets beste tips? Det er lov å finne nye kategorier...

Et folkekjært

I dag sner himlen lydløst ned
rundt blendingslyktens svarte ring.
Du skulle vært et annet sted.
Du skulle tenkt på andre ting.

Inger Hagerup

Leaving Childhood Behind

When I left, I left my childhood in the
drawer
and on the kitchen table, I left my toy horse
in its plastic bag.
I left without looking at the clock.
I forget whether it was noon or evening.

Our horse spent the night alone,
no water, no grains for dinner.
It must have thought we’d left to cook a
meal
for late guests or to make a cake
for my sister’s tenth birthday.

I walked with my sister, down our road
with no end.
We sang a birthday song.
The warplanes echoed across the
heavens.

My tired parents walked behind,
my father clutching to his chest
the keys to our house and to the stable.

We arrived at a rescue station.
News of the airstrikes roared on the
radio.
I hated death, but I hated life, too,
when we had to walk to our drawn-out
death,
reciting our never-ending ode.

Mosab Abu Toha

Things You May Find Hidden In My Ear: Poems from Gaza,
City Lights Books, San Francisco

Hold sinnet ditt mjukt!

– Hold sinnet ditt mjukt,
sier en stemme i vinden.
– La det ikke stivne
av år og alder. Smør det
med dagenes gule soltalg,
dynk det med dogg fra en blomsterkalk,
garv det i motgangs bitre saltlake.
Hold sinnet ditt várt og villig
som greina i brisen:
en hvileplass for fugler
med vingen blå av himmelduft.

Hans Børli

The night is darkening round me

The night is darkening round me,
The wild winds coldly blow;
But a tyrant spell has bound me,
And I cannot, cannot go.
The giant trees are bending
Their bare boughs weighed with snow;
The storm is fast descending,
And yet I cannot go.
Clouds beyond clouds above me,
Wastes beyond wastes below;
But nothing drear can move me;
I will not, cannot go.

Emily Brontë (1818-1848)
England

From Great Short Poems from Around the World, Edited by BobBlaisdell,
Dover Publications, INC.

Ja, disse julefortellingene til Selma Lagerlõf er vakre. Fikk denne samlingen til jul for noen år siden og omtalte den i litteraturbloggen min

Syntes det blir drøyt å kalle det en heksejakt selv om Tone H gir beskjed om noe hun reagerer på her inne,har selv reagert på disse sitatene og synes ikke dette er rette stedet for disse så lenge de ikke er hentet fra en bok. Noe jeg forstod de ikke var. Nei,brukere av nettstedet styrer det ikke, men da mener du at man ikke kan reagere på ting? Hun har ikke et eneste sted påstått at hun styrer nettstedet eller setter premissene.

Himmel og hav - dette er langt fra en heksejakt som er mulig å komme.

Her har det vært saklige innlegg fra oss som har svart. Disse sitatene har fått meg til å reagere og det skal mye til. De repeterende sitatene har fått en politiske undertone.

Norske jøder / muslimer / kristne skal føle seg velkommen her på Bokelskere. Ingen av oss føler noe ansvar for krigen Russland/Ukraina. Det samme gjelder norske jøder iht Israel (Israelitter) /Gaza fordi de bor ikke der men i Norge og følger som alle andre nordmenn norske lover & regler.

Vi skal prøve å forholde oss nøytrale unntatt når vi diskuterer bøker.
Husk vær varsom plakaten som skulle være unødvendig å nevne.
Iht psykologien - man overfører følelser til noen andre uskyldige.

NB! Mange i Israel er ikke enig i denne krigføringen.

"Ta det med deg!
Det minste av grønt som har hendt deg
kan redde livet ditt en dag
i vinterlandet."
- Hans Børli.

§185 i straffeloven sier følgende:
"Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres
a. hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b. religion eller livssyn,
c. seksuelle orientering,
d. kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller
e. nedsatte funksjonsevne."

Jeg har ingen juridisk bakgrunn, og kjenner ingen av dere, men ser ikke helt at kommentaren du reagerer på "er helt klart en hatefull ytring" ut fra lovteksten.

I de siste årene har det kommet flere bøker som har vært kritisk mot det narrativet man har hatt som den dominerende nasjonale fortellingen om både den norske motstandkrigen under andre verdenskrig og de norske jødiske holocaust-aksjonene, der blant annet om at Hjemmefronten og Utefronten (spesielt London og Stockholm miljøene) ikke har gjort nok for å forhindre en varslet katastrofe som Nazi-Tyskland gjennomført under krigsårene 1939-45. Eller at de egentlig visste mye mer enn det de ville innrømme allerede i 1942.

Den mest kritiske boken så langt har vært "Hva visste hjemmefronten?" fra 2018, som i ettertid har blitt kritisert for mange faktafeil samt feilbruk og fortolkninger av kildene de har brukt, som regnes som den meste kjente boken som utfordrerer denne nasjonale fortellingen som har vært rådene de siste 80 årene.

"Hva visste hjemmefronten?"- ny og revidert utgaver fra 2022 er en langt bedre utgave enn "originalen", som teknisk sett aldri burde ha blitt utgitt slik den ble utgitt da det var preget å være et forhastet arbeid, til tider rotete og dårlig skrevet tekst om en hendelse man bør belyses fra flere sider. Her er flere av faktafeilene og hentydninger (blant over Carl Fredriksen Transport) blitt rett opp etter den intens debatten boken skapte og flere andre kritiske bøker har blitt skrevet de siste 3-4 årene før nyutgaven ble utgitt. Samt flere kapitler har blitt skrevet helt eller delvis om for bedre leseflyt.

Av disse grunnene har nyutgaven fått terningkast 4, som en karakter høyere fra meg enn den jeg ga originalen jeg leste for noen år tibake som fikk 3. Full honnør for både forfatter og forlag for å rette opp feil og gjøre boken til enn bedre bok enn den opprinnelig var!

Men selv om boken er bedre skrevet, har blitt oppdatert og rettet på der de groveste feilene ikke forekommer denne gangen, så er boken fortsatt sterkt preget av å se hendelsene i en moderne vår tids etterpåklokskapets briller der man kanskje ser mer etter "beviser" som støtter sin hypotese/mening enn å være objektiv og kanskje mer forståelsesfull for de som levde i det kaoset som krigsårene 1942 og 1943 under okkuperte Norge. Blant annet at Hjemmefronten anno 42 ikke hadde de samme erfaringene anno 43 hadde da den ikke enn var helt bygget som en effektiv organisasjon enda, eller at det største omfanget av holocaust ikke var kjent eller dokumentert offentlig før krigens slutt i 1945 da både dokumentasjonene fra under krigen og etterpå kunne gjennomgås skikkelig. Og at disse tingene vi vet i dag ikke minst var lett å bli tatt som rykter og fakenews i sin tid.

Dessverre forekommer det også partier der forfatteren til tider kanskje legger meninger i munnen på personer som av naturlige grunner ikke kan svare tilbake på da flere av omtalte personene har vært død en god stund da dette skjedde for mer enn 80 år siden nå. Spesielt der forfatteren har behov for å "tolke" kildene for oss istedenfor å la de få stå for seg selv.

Det er også litt problematisk at hovedkilden som ga ideen til denne boken fortsatt holdes hemmelig for allmennhet, da mye av dette (i hvert i orginal utgaven) er veldig kontroversielt tema og vanskelig å ettergå objektiv også. På den måten har denne boken også sine egne hemmeligheter, slik som Hjemmefronten, Utefronten og enkelte motstandmennene hadde (ifølge boken) etter krigen når de skulle skrive den nasjonale fortellingen av okkupasjonsårene.

På tross av disse problematiske sidene av "Hva visste hjemmefronten?", så er det ikke helt bortkastet å lese en annerledes og moderne tolkning av andre verdenskrig historien sett med nye friske øyne fra enn annen fagfelt enn historikerne. Dessuten gir boken en fin overblikk over ting som for folk flest ikke er så godt kjent vedrørende andre verdenskrig, som f.eks. mer om den skjulte tyske motstandkretsen mot naziregimet, og hvordan varslene om tidlig jødeutryddelsene ble oppdaget og spredt videre under krigen. Og at Utefronten visste mye mer enn Hjemmefronten som ikke alltid var like godt informert om utviklingen av krigen utenfor Norge.

Men det er lurt å lese flere bøker enn bare denne boka, da dette er ikke hele fasiten eller den siste boken som tar for seg dette tematikken i fremtiden.

Så opphetet som det nå er i en annen tråd her inne, kvier jeg meg nesten for å si at jeg fortsatt befinner meg i Midtøsten. Men jeg skal holde meg til litteraturen.

Jeg leser Ti myter om Israel av den israelske historikeren Ilan Pappe (f. 1954). Pappe tar for seg de mest sentrale og seiglivete påstandene om sitt hjemland. Én av dem er at Palestina lå som et folketomt og udyrket område da staten Israel ble opprettet i 1948 og innvandringen av sionister og jøder skjøt fart. En annen er at verdens jøder utgjør ett folk som har en særskilt rett til det de (ikke alle) kaller Det hellige land, gitt dem av Gud. Nå, ved inngangen til Gaza-krigens tredje måned, synes ikke mye hellig. Om en ønsker å forstå det som skjer, er kunnskap viktig - både om fortid og nåtid. Jeg vil anbefale Pappe som en, etter mitt skjønn, pålitelig og grundig kilde. Se også Rosa99’s fyldige omtale på bokens side her på Bokelskere.

Så har jeg spandert på meg to små bøker på tilbud:
En liten detalj av palestinske Adania Shibli. Boken har fått gode omtaler og favner både fortid og nåtid. Etter få sider sitter jeg med en foruroligende følelse.

Fire julefortellinger av Selma Lagerlöf etter anbefaling av Ellen E. Martol. Jeg skal gjøre som deg, Ellen, lese en fortelling hver søndag i advent. Med en liten justering siden jeg kom i gang for sent. Lagerlöf er jeg glad i, og dette er bare til hygge og glede.

God bedring, Readinggirl og god helg til alle.

Man skal være ytterst forsiktig med å antyde at kritikk mot staten Israel er det samme som å skape jødehat. Hvis man skal følge denne retorikken så skal man ikke kunne kritisere Israel i det hele tatt.

Det er bare gjentakelsene som setter politisk agenda til innleggene. Dette skaper jødehat. Har fått med meg mer enn nok på Facebook. Jøder rundt omkring i andre land har like lite noe å gjøre med som skjer i Israel/Gaza som vi er ansvarlig for krigen Russland/Ukraina.

De evige tre

Der er to mænd i verden, der
bestandig krydser min vej;
den ene er ham jeg elsker,
den anden elsker mig.

Den ene er i en natlig drøm,
der bor i mitt mørke sind,
den anden står ved mit hjertes dør,
jeg lukker ham aldrig ind.

Den ene gav mig et vårlig pust
af lykke, der snart fór hen,
den anden gav mig sit hele liv
og fikk aldrig en time igjen.

Den ene bruser i blodets sang,
hvor elskov er ren og fri,
den anden er eet med den triste dag
drømmene drukner i.

Hver kvinde står mellom disse to,
forelsket, elsket og ren -
een gang hvert hundrede år kan det ske
de smelter sammen til een.

-Tove Ditlevsen (1917-1976)
Diktet er hentet fra Tove Ditlevsen, Dikt i utvalg, Den Norske Bokklubben- 1999.

Jeg er enig. Dette er ikke en politisk arena. Det vi vet er bare en pik ev et isfjell hva andre måtte skrive. Mitt hjerte går til de uskyldige på begge sider.