En 40 år gammel kunsthistoriker forbereder seg på å skriver et essay om den venetianske maleren Tizian Vecellio i løpet av noen sommermåneder i Berlin. Han bestemmer seg for å kutte ut TV, først og fremst for å konsentrere seg om sitt arbeid, men også for å slippe fri fra dette passiviserende mediet. Han har nok å gjøre, men TV-apparatet forsvinner allikevel ikke. Det finnes hos andre, hos alle, overalt. Boken handler ikke så mye om selve TV'en, men om en forfatters redsel for det blanke ark.