Omtale fra forlaget
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2019
Format Heftet
ISBN13 9788205529625
EAN 9788205529625
Språk Bokmål
Sider 53
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Stig Homås har gjeve oss ei overraskande fin diktsamling. Overraskande skriv eg, fordi eg ikkje eigentleg kjenner forfattarskapen hans. Det første møtet mitt med eit av dikta hans fann nok stad i norskboka på ungdomsskulen. I alle fall har eg skrive ned diktet "Kjøssing i biblioteket" 16.12.1990 i boka eg samla dikt eg likte i. Etter den tid har eg knappast lese noko av han. For ei tid tilbake rydda eg i lyrikkhylla i eige bibliotek, og då denne samlinga dukka opp, tenkte eg at eg ville gje henne ein sjanse. Frå titteldiktet Innom kjem dette vakre sitatet: "[...] søker han etter en mening / og finner den i det at han fikk være innom i verden / og se og oppleve / byen / og fjellene / og havet / sammen med dem han var glad i". I heile diktsamlinga finn vi dikt som skildrar opplevingar eller tankar dikt-eget har hatt medan han har vore innom i denne verda, og som han no, når han er eldre og "vet at livet hans / er en lighter-gnist i evighetens mørke" kan dvele ved, tenkje over og vere takknemleg for.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSORG
Når sorgen
ikke lenger river oss,
men nynner, vugger oss,
bærer oss i sine tunge armer,
da skal også drømmene bli andre.
Nederst i drømmen
skal drømmeren sove,
helt uten drømmer.
DETTE VIL JEG SE
Som det siste vipeskrik i september
skal min barndom briste.
Mine tanker skal smuldre
og bli tåke over tunge myrer.
Dette vil jeg se
når døden
hvisker meg i øret:
Hun som pustet min pust gjennom nettene.
Fire barn som danser ved et grønt hav.
Ansiktstrekkene til de to
som en gang ga nye jaktmarker
til min vandrende sjel.
DET ANDRE
Ikke tunge tall
og trusler.
Ikke rentene, avdragene
og postkassens bebreidende blikk.
ikke søvnløsheten,
men lysten til å våke.
Morildnetter
og havets
langsomme
buldring
under Orion.
Ikke rentene, avdragene
og postkassens bebreidende blikk,
men fiskekassene,
krabbeteinene,
glitrende sollys,
lette ternedager
på vippende vinger,
og en buet liten dunfjær
på vannflaten
så vidt.
VI TELLER VÅRE TING
Fordi Gud bare lever i vår tvil,
skyver vi døden foran oss
med kvikke replikker.
Angsten erstatter vi med latter.
Hurra! roper vi.
VI teller våre ting
og bønnfaller ensomheten
om å vise
en smule nåde.