Som vanlig en velskrevet og god krim fra de svenske forfattersøstrene, også denne gang med psykolog Siri Bergman i en av hovedrollene. Men historiene som fortelles i boka er svært mørke, og med barn involvert gjør det så sterkt inntrykk at jeg måtte pause lyttingen enkelte ganger. Som det sies på slutten av historien: Denne saken har bare ofre. Jeg lånte den som lydbok og ble veldig imponert over Nina Woxholt sin innlesing, så denne boka er en av de få jeg kan anbefale i lydbokutgave. Nye lesere av Grebe/Träff vil antagelig ha størst utbytte av å starte med bok 1 med Siri Bergman i hovedrollen, "En slags fred", da hennes privatliv og forhistorie løper parallelt med krimfortellingene gjennom disse bøkene.

I starten av boka kan det nesten virke som om vi blir presentert for mange uavhengige, små historier. Felles for dem er at de utspiller seg i nærheten av Stockholm. For øvrig er noen av dem av helt privat karakter, mens andre har et mer vidtrekkende perspektiv. Som fellesnevner kan vi kanskje si at stikkordet familie står i forgrunnen her.

Det hele starter med en historie om en liten gutt som vil overaske familien sin på Luciadagen. Han steller i stand et brett med kaker og stearinlys. Tilfeldighetene gjør at alt går helt galt. Huset antennes og brenner helt ned. Verken foreldrene eller lillesøsteren hans rekker å komme seg helt ut. Resten av livet går han rundt med dårlig samvittighet til tross for at alle voksne sier at det ikke var hans skyld. I mangel av familie blir den lille gutten tatt hånd om av barnevernet. Han er en utrolig snill og grei gutt. Men til tross for dette opplever han å bli sendt fra det ene hjemmet til det andre. Han blir misbrukt både på den ene og den andre måten. Manglende følelse av tilhørighet blir naturligvis resultatet for ham. Disse hendelsene starter flere tiår før bokas øvrige innhold.

To barn, Nova Li og lillebroren hennes Liam forsvinner sporløst fra hver sin barneverninstitusjon. De har hatt en belastet hjemmesituasjon med en mor som selv har store psykiske problemer. Lenge tror politiet at det er moren selv som står bak bortføringen. Men så dukker det plutselig opp fotografi av barna sammen med en ukjent kvinne, og denne kvinnen blir så funnet druknet. Nok en person forsvinner. Denne gangen er det den lettere utviklingshemmede Elin. Terapeuten hennes kan fortelle at hun er usedvanlig naïv og frykter nå det verste.

Hovedpersonen i boka er psykolog. Hun er ansatt i politiet og bistår i følelsesmessige krevende situasjoner.

Boka ulike situasjoner går til slutt opp i en enhet som bare er enormt vond. Det som griper meg aller mest ved boka, er menneskeskjebnene som blir beskrevet.

Spennende, men ikke helt troverdig etter hvert.

Egen liste over leste bøker