Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Marie bor sammen med faren i et nedsnødd hus. Moren er forsvunnet på en mystisk måte, og relasjonen mellom far og datter er urovekkende tett. Ingen av dem husker sin egen alder, eller hvorfor de befinner seg i det isolerte huset. Etter at Emilie dukker opp i huset, forstår Marie etter hvert at hun og faren må være døde, og med Emilies hjelp får hun vite hva det er som er skjedd med dem.
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 2006
Format Innbundet
ISBN13 9788202263720
EAN 9788202263720
Språk Bokmål
Sider 201
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
For en fantastisk snedig perle av en bok! Jeg plukket den med meg fordi jeg liker Dahles barnebøker, og ble glad for å allerede på første side kunne slå fast at hun også kan skrive godt for voksne. Boken handler om en far og en datter som bor i et hus. De er innestengt og innesnødd og isolert i en verden de ikke kjenner seg igjen i. Språket er godt, formuleringene og skildringene er eksepsjonelle. Historien blir bare bedre og bedre, og de siste sidene leste jeg sa-a-a-kte bare for at boken skulle vare ekstra lenge. Jeg gir bare 6 til bøker jeg skal lese igjen. Denne boken gleder jeg meg til å ta fatt på enda en gang om ikke alt for lenge. Først skal den bare synke inn.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketNoen ganger føles det som om noen har tatt en kniv og skåret over alle trådene i hukommelsen min. Jeg har følelsen av at det er noe viktig jeg burde huske.
Det er så stille i huset at jeg kan høre strømmen suse i ledningene.
Tenk om jeg bare kunne lene meg tilbake og forsvinne i luft og skygge, slippe taket i dagene og la dem løpe vekk fra meg, løpske hunder fri fra båndet. La dagene forsvinne i det fjerne. Tenk om jeg bare kunne lukke øynene og oppløse meg i en vind, bli flak og aske og jord og sand og virvles vekk. Klippe meg ut av kalenderen, skli sidelengs ut mellom linjene og forsvinne.
Jeg er på fornavn med dørhåndtaket, det tar meg i hånden.
Bare tanken er et sukkertøy som jeg suger på for mest mulig nytelse.