Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Edie og mora har aldri stått nær hverandre, men Edie begynner å mistenke at moras følelsesmessige distanse skyldes en gammel hemmelighet. Under krigen blir Edies mor evakuert fra London, og hun blir sendt for å bo sammen med Blythe-familien på Milderhurst slott. Der oppdager hun gledene ved å lese bøker og ved å skrive, men til slutt også farene. Edie begynner å leite etter sannheten om moras fortid.
Omtale fra forlaget
En romantisk thriller og etterlengtet tredjebok fra forfatteren av Tilbake til Riverton og Den glemte hagen. Et brev postet i 1941 når endelig sin mottaker i 1992, med store ringvirkninger for forlagsdirektøren Edie Burchill fra London. I det forfalne Milderhurst Slott bor det aldrende tvillingparet Pesephone og Seraphina sammen med deres yngre halvsøster, Juniper. De tre eksentriske ugifte kvinnene er døtre av Raymond Blyte, forfatteren av The True History of the Mud Man, en barnebokklassiker som Edie elsker. Edie, som senere blir invitert til å skrive et forord i et opptrykk av Raymonds mesterverk, besøker det sjarmerende slottet på jakt etter svar. Hvorfor ble moren hennes så knust av innholdet i et brev sendt 51 år tidligere? Og hva hendte med soldaten Thomas Cavill, Junipers lenge savnede forlovede og Merediths tidligere lærer? Svaret vil overraske leserne.
Forlag Schibsted
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788251636261
EAN 9788251636261
Omtalt sted England
Språk Bokmål
Sider 623
Utgave 1
Lesenivå Voksen
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Sukk, jeg er ferdig med boka, og savner den allerede. Jeg klarte aldri å gjette slutten, ikke fordi jeg ikke forsøkte, for det gjorde jeg mange ganger. Men hun overrasket meg, herlig. Jeg har lest noe av det som er skrevet her inne om den, og forstår både rosen og kritikken. Derfor starter jeg med å si at jeg har sittet i godstolen med strikketøyet i fanget og lyttet meg gjennom boka, sykemeldt med beskjed om ro, altså intet annet å ta meg til enn å lytte. Derfor fikk jeg virkelig anledning til å leve meg inn i denne uten å kjenne meg stressa. Det hjalp meg sikkert til å få det beste ut av den. Den ble for meg skikkelig spennende, og et ordentlig mysterium, dvs. flere mysterier å løse. Og herlig at slutten klarte å overraske meg:
Hva er mer spennende enn et gammelt mysterie fra fortiden som møter moderne nåtid?
Edie drar hjem til sin mor en tur. Hun og samboeren har gått fra hverandre. Hun vurderer å fortelle det til moren sin, men får seg ikke til det. Istedet later hun som ingenting. Hun holder heller fasaden ved å late som om alt er bra og leser for hennes sengeliggende far. De to elsker boken Muddermannen. Spesielt Edie har et forhold til den boka. Hun har elsket den så lenge hun kan huske. Hun jobber for et forlag og hun har alltid vært fascinert av forfatteren av boka som var far til tre spesielle søstre som holder til i et gammelt og noe forfallent slott. I et brev hun finner får henne til å mistenke noe om moren hennes. Noe som hinter til at hun har hatt noe med slottet å gjøre. Hun har aldri hørt moren nevne noe om at hun har vært der i sine yngre dager. Skjuler hun noe, i så fall hva? Nysgjerrigheten får Edie til å oppsøke slottet.
Denne fikk jeg i julegave i fjor og brukte litt over et halvt år på å lese den ut - noe som slett ikke var meningen. Grunnen til at boka ble mye utsatt for det har skjedd veldig mye i livet mitt gjennom dette halvåret. En del ting på arbeidsplassen, og nå flytting og diverse som jeg ikke har tenkt å utdyoe meg noe om. Men nå begynner ting å falle på plass igjen og godt er det. Derfor fristet ikke tykke bøker så meget. Var ofte utslitt på kveldstid (spesielt i mørketiden) og jeg sover ikke mer enn 1 - 2 timer per natt. Det har jeg gjort de siste 3 - 4 årene. Så konsentrasjonen har ikke vært helt på topp. Men selv om jeg fortsatt sliter med søvnproblemer så har leseøkten mer nå. Den var utrolig lav i begynnelsen av året. Spesielt i de to - tre første månendene. Orket så vidt å fullføre bøkene jeg startet på. Men nå ser det ut som jeg begynner å komme over den kneika. Og da fikk jeg "endelig" lest ut En svunnen tid også. Selv om jeg brukte mange måneder på den, så betyr det ikke at jeg ikke likte den - tvert i mot. Jeg ble fryktelig glad i boka. Men jeg orket bare å lese små doser med tanke på søvnproblemer og andre ting jeg slet litt med da jeg først begynte dette året og tok frem boka. Hadde jeg lest den i en annen periode er jeg sikker på at jeg har slukt den raskere. Men, men ... ikke alt går som planlagt.
Uansett er jeg glad for at jeg har lest den og jeg er glad for at jeg har Mortons to første bøker i hylla allerede; Tilbake til Riverton og Den glemte hagen. For etter denne boka frister det jo å lese mer av hennes bøker for jeg likte Mortons skrivemåte veldig godt. Jeg må si at jeg var meget skeptisk til den da jeg først begynte å lese. For jeg er ikke så begeistret for "chick lit" eller bøker med typisk feminin tone, eller hvordan jeg skal forklare det. Men jeg følte ikke at dette var en ren "chick lit". Skrivemåten ble litt for "voksent", "modent". Det var ikke overdrevent som typiske "chick lit" bøker ofte blir. Dermed ble jeg positivt overrasket.
Jeg ble også glad i atmosfæren, i de småsære søstrene, spesielt Percy som viste seg for å være solid og bestemt dame, og slottet. Alt var så beskrivende. Både når det gjaldt slottet og søstrene. Jeg kunne se for meg alt sammen. Det var som om jeg var Edie selv og gikk rundt i slottet. Alt var så levende. Jeg ville på en måte ditt i det virkelige liv om dere skjønner hva jeg mener. Det hadde vært stilig. Jeg liker slott og finstelte hager. Hvis jeg hadde hatt råd og fikk bestemme selv ville jeg ha hatt et engelsk slott langt utenfor en liten landsby i engelsk/gotisk stil. Det har jeg sansen for. Hadde sikkert vært vettskremt om natta med tanke på at jeg er mørkredd. Men etter noen dager hadde det vel gått greit, tenker jeg.
Mysterie som fletter fortid med nåtid, hemmelig brev. småskrudde søstre og gammeldags slott. Hva mer kan man ønske seg i en bok? Hva er det du venter på? Les, les, les!
Nei, denne funker ikke for meg. Historien kunne vært bra, men det blir for mye hopping frem og tilbake, de detaljerte beskrivelsene blir enten for detaljerte eller ikke detaljerte nok, og når jeg i tillegg finner motstridende opplysninger (på den ene siden var det Saffy som lukket døren, på den neste siden var det Edie som hadde lukket den), da synker mitt helhetsinntrykk drastisk. I tillegg er det et par vesentlige tråder som ikke blir nøstet opp mot slutten.
Jeg har tidligere lest "Den glemte hagen" og "Tilbake til Riverton" av samme forfatter. Sistnevnte husker jeg ikke, så den kan ikke ha gjort noe stort for meg, mens den første er en favoritt. Tror ikke jeg kommer til å ofre mer tid på Kate Mortons bøker, men man skal aldri si aldri :)
En bok som vil fenge deg til siste side. En perfekt bok å lese foran peisen på vinterstid eller ute i solvarmen. Er bergtatt!
Boka var helt grei, litt skuffende etter den glemte hagen og tilbake til riverton som var veldig spennende.
Lykke er ikke noe man får; det er noe man må gripe.
Det er rart hvordan personligheten viser seg på menneskene når de blir eldre , når den kommer innenfra og setter merker.
Det var bokhyller fra gulv til tak på alle fire vegger,og selv om det var halvmørkt i rommet fordi vinduene var tildekket med tykke fortrekksgardiner som gikk helt ned til gulvet, kunne jeg se at det stod svært gamle bøker i hyllene, slike med marmorert forsatspapir, gullkanter og lerretsbind. Det verket i fingrene mine etter å kunne gå langs bokryggene, finne en bok som var så facinerende at jeg ikke kunne gå forbi, ta den ned og åpne den forsiktig, for så å lukke øynene og puste inn den benådede lukten av gammelt og kunnskapsrikt støv.
Fru Bird smilte da jeg kom bort til henne. «Foreldrene våre, de kan forbause oss, ikke sant? Alt det de fant på før vi ble født.»
«Ja,» sa jeg. «Nesten som om de en gang var virkelige mennesker.»
Den kreative tanken må ha frihet. Den må vandre i sin egen takt og i sitt eget mønster.
Lettere (dame)underholdning som ikke krever mye å lese - bare kos :-)
Bokhyllene hjemme er så fulle at de flyter over og vi har satt bremsene på når det gjelder bokkjøp. Bremsene er fortsatt på, men idag sviktet de meg helt, og det resulterte i 11 bøker til meg selv og 4 til barna. Posesalg er rota til kaos i hjemmet vårt ;)
Oppdatering 13.mai:
Jeg ga ei bok fra meg, og kom hjem med 15, FEMTEN, bøker....De finner du fra og med bok nr 16 på lista :)
Må jo holde styr på hva jeg kommer til å lese dette året også;) Denne gangen har jeg prøvd å skrive litt om hver av bøkene, slik at listen blir litt mer utfyllende. Planen er å komme seg gjennom en bok i uka, altså minst 52 i løpet av året, så får vi se hvor bra/dårlig det prosjektet går;)
Totalt 58 bøker, dog en del lettleste barnebøker. Jeg er fornøyd med å ha kommet meg gjennom prosjektet, det var ikke verre enn at det gikk, til tross for at det nesten ikke ble noe lesing i høst i det hele tatt! Det er ikke alle bøkene jeg har skrevet noe om, men det kommer kanskje etter hvert;)
Dette er bøker som jeg har tenkt kanskje å lese i sommer. Noen av disse vet jeg at jeg skal lese i sommer. Mens andre får jeg se om jeg skal lese i sommerferien.