Omtale fra forlaget
«Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelig familie er ulykkelig på sin egen måte.» Slik innledes en av litteraturhistoriens store romaner, Anna Karenina av Lev Tolstoj (1828-1910).
Boken utkom i Russland i årene 1875?1877, få år etter at han fullførte kjempeverket Krig og fred, altså da Tolstoj nærmet seg de 50. Det er den sosialt respektable og vakre Anna Karenina historien kretser om. Hun bryter sitt ekteskap og forlater sitt barn da hun møter den store kjærligheten i den flotte offiseren Vronskij. Men hos Tolstoj viser ikke denne kjærligheten som noe varmt og vedvarende. Snarere skildres den som en skjebnesvanger sykdom som plutselig slår ned og rammer menneskets vilje.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2002
Format Heftet
ISBN13 9788205297166
EAN 9788205297166
Serie Gyldendal klassiker
Omtalt tid 1800-tallet
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
I min ungdom var det Dostojevskij som gjaldt. Jeg vet ikke om jeg oppfattet verden korrekt, men min dragning mot Dostojevskij fikk meg til å ta avstand fra Tolstoj. Han ble ikke lest. Unnskyld Leo Tolstoj. Det var dumt av meg fordi Anna Karenina er en helt enestående oppvisning i fortellingens kunst. Blandingen av det medrivende såpeoperaaktige, presise observasjoner, et glassklart språk og mer subtile overbygninger har jo allerede plassert denne forfatteren i verdenslitteraturens elitedivisjon. Jeg kan bare støtte den vurderingen. En vurdering fra min side som gir mening til utrykket "å sparke inn åpne dører", men bøker må jo oppdages til ulike tider og gleden over å forstå hvorfor en forfatter/bøker har blitt klassikere kommer høyt opp på listen over hva litteratur i det hele tatt kan gi av gleder. I tilfellet Anna Karenina gir det også utsnitt av en menneskehet som i sin dypeste grunn ikke har forandret seg en millimeter siden Tolstojs tid og det er deilig å dykke ned i denne tidløse strømmen. Det viser seg at selv de moderne tilnærminger til slanke kropper er gammelt nytt da grev Vronskij må finne matchvekt til galoppløpet på hesten Fru Fru. Han avsto da fra melmat og søte saker. (Kast deg i veggen Fedon Lindberg.) Det er også lærerikt å se hvordan samfunnet forandrer seg, kvinnenes stilling, de formaliserte rammer ved valg av partner, hvordan løfter bandt og brudd var sosialt uakseptabelt. I våre dager er alle utskiftbare og alternativene et tastetrykk unna på nettet. Mye er vunnet noe er tapt. Jeg har vunnet Tolstoj og det er for alltid.
Jeg skjønte på forhånd at dette kom til å bli en fantastisk bok. Rett og slett fordi at klassikere blir klassikere av en grunn. Klassikere er så lett å blande sammen med hva som er populært her og nå. Jeg vet ikke, men jeg har en mistanke om at det er like mange på bokelskere som har lest "Alkymisten" som "Anna Karenina", og populære bøker er som alle andre bøker: Noen gode, noen dårlige, noen fantastiske, noen skremmende. Ja, kort sagt: Alt mulig!
Men hva er det som er så fantastisk med boken da? Det er innsikten Tolstoj har i menneskene. Menneskene i boken er like levende, like komplekse for meg som andre jeg kjenner. Det de føler, det de tenker, hvordan de opptrer - magisk! "Anna Karenina" har i tillegg en historie og et voldsomt historisk bakteppe.
Eg kan ikkje legge skjul (ei heller for meg sjølv) på at dette var ei bra bok. Den er godt skreven, har ei fengjande historie (som riktig nok ikkje avspeilar bokas lengde i sitt omfang) og har levande karakterar.
Likevel får den ikkje toppkarakter. For meg var handlingane til ein del av karakterane urealistisk og til tider naiv. Men dette kan like mykje være på grunn av min manglande kjennskap til korleis haldningar og tankegang var blandt det Russiske aristokratiet på slutten av attenhundretalet, som på grunn av manglande menneskekunnskap hos forfattaren. Eg velger å tilgje dette, og boka får ein såpass god karakter likevel. Dette fordi den engasjerar med sine gripande skjebner som av og til gjer meg sint, av og til får meg til å fnyse hånlig, og av og til får meg til å knise av forgangne aristokratiske skikkar.
Verdt å lese? Ja.
Klassiker! Språket er lettlest i den norske oversettelsen, men har stort persongalleri og følger mange tråder.
Denne klassikeren starter med å introdusere leseren for ekteparet Stiva og Dolly,og man blir videre kjent med de to og deres familie og omgangskrets, inkludert Anna Karenina, Kitty, Levin, Vronskij, og mange flere. Vi følger så Russlands sosietet på 1800-tallet, og nøkkelpersonenes drama, svik, bedrag og forelskelser. I en tid da skilsmisse ikke er sosialt akseptabelt og der det viktigste for overklassen er å opprettholde fasaden, byr det på problemer når det oppstår et uventet og ødeleggende kjærlighetsforhold mellom Anna Karenina og Grev Vronskij. Problemet synes å påvirke alle involverte parter, både i negativ og positiv forstand. Vi ser på hvordan ulike kjærlighetsforhold utspilte seg, via lykkelige ekteskap, ulykkelige ekteskap, ungkarer som ikke lenger kan elske fordi deres første kjærlighet døde, kvinner som er alene og ønsker så sterkt et frieri, nyforelskede og forhold med utroskap. I tillegg diskuteres mange eksistensielle spørsmål, som «hvem er jeg» og «eksisterer det virkelig en gud?»
Les mer her, en prosjektblogg der målet er å lese en bok fra hvert land.
Dere sier at krigen er nødvendig. Utmerket! De som synes det skal inn i forreste linje i første angrep.
Intet virker så frastøtende på barn som tilgjort vennlighet; den kan narre et voksent,
fornuftig menneske, men ikke et barn som Instinktmessig merker slikt.
Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelige familie er ulykkelig på sin egen måte.
Selv om det ingen gjester var, var Anna like opptatt med seg selv som ellers og dessuten svært opptatt av å lese - både romaner og alvorlige bøker, slike som var på mote nå. Hun bestilte alle de bøkene som ble rosende omtalt i de utenlandske avisene og tidsskriftene hun mottok, og pløyet dem igjennom med den oppmerksomhet for det man leser som man bare finner hos mennesker i ensomhet.
Han føle seg ulykkelig. For første gang i livet hadde han følt den tyngste av alle ulykker, den ulykken man selv er skyld i og som ikke kan rettes på.
Hvor mange av disse 99 bøkene har du lest?
Er denne like aktuell i Norge, eller er det noen bøker i lista dere absolutt IKKE ville lest?
Jeg satte meg ned og lagde en liste over de beste bøkene noensinne skrevet. Her er topp 30:
Newsweek har laget en metaliste av bl.a. Modern Library, the New York Public Library, St. John's College reading list, Oprahs liste. En spennende liste som kanskje kan være rettesnor for hva man skal komme seg gjennom av klassikere. Listen finnes her: http://www.newsweek.com/id/204478.
Denne listen er en oversikt over russisk litteratur jeg har lyst til å snuse på!
Av russisk har jeg bare lest:
- "Mesten og Margerita" av Michail Bulgalov
- "Forbrytelse og straff" av Dostojevskij
- "Det franske testament" av eksilrusseren Andreï Makine
- "Anna Karenina" av Lev Tolstoj
- Og så Akunin da, som jeg ikke helt vet hvor jeg har... er blitt fortalt at det er satire ...
Jeg skjønner at det er mye jeg har gått glipp av!
Fra www.bokklubben.no:
På initiativ fra De norske Bokklubbene deltok 100 verdenskjente forfattere fra 54 land i en avstemning der alle fikk stemme på ti skjønnlitterære verk. De 100 bøkene som totalt fikk flest stemmer, utgjør Verdensbiblioteket."
Her var det noen verker jeg har lest, en del verker jeg kjenner til, og en del jeg ikke kjente til fra før, og gjennomgangen av disse bøkene gjorde meg mer nysgjerrig på litteratur fra flere steder i verden og lyst til å utvide horisonten enda mer. Livet er for kort... ;-)