Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Den unge journalisten Victor Scott får i oppdrag å skrive en bok om sine tre berømte forfedre. Han legger ut på en verdensomspennende reise for å samle informasjon om faren som forsvant i Vestisen, farfaren som var forfatter, nobelprisvinner og krigshelt, og oldefaren som bodde på en øde øy i 20 år.
Omtale fra forlaget
"Fedrenes løgner" er en handlingsrik roman om tre menn, deres liv og dramatiske skjebner. Det handler om mysterier og mørke hemmeligheter. Journalisten Victor Scott blir bedt om å skrive en bok om sine berømte forfedre: Faren som forsvant sporløst, farfaren som fikk nobelprisen i litteratur, oldefaren som bodde tjue år på en øde øy. For å samle informasjon legger Victor ut på en verdensomspennende reise som skal endre livet hans.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788203196836
EAN 9788203196836
Genre Spenning
Språk Bokmål
Sider 473
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det er snart 5 år siden jeg leste denne første gang, da den kom ut. Jeg ga den terningkast 6 og markerte den som favorittbok. Nå leser jeg den på nytt. Det er jeg glad for! Boken er fremdeles en klar favoritt!
Jeg tror nok Tom Egeland passer best til å skrive krim, og ikke romaner. Jeg synes ikke han fikk dette skikkelig til. Det blir litt "beint fram" og forutsigbart og til tider kjedlelig. Han klarer ikke å få til en dramatikk rundt løgnene. Jeg hadde egentlig tenkt å gi terningkast 2, men de siste 15 minuttene var såpass bra at jeg løfter den opp til 3.
TID, SKREV OLDEFAR EN GANG, er en lenke av øyeblikk.
Historien er fremtidens kladd.
Når vi vokser opp, vet vi ingenting om verden. Først når vi ser oss tilbake, innser vi hva vi har vært en del av.
Det er alltid et øyeblikk i barndommen da døren går opp og skjebnen kommer inn.
GRAHAM GREENE
La oss si at du kjører i en lokalbuss i en by et sted i utlandet, for eksempel Nice, for du skal besøke Chagall-museet med kjæresten din, som sant og si er mer opptatt av Chagall enn du er, og idet bussen passerer et lyskryss og tar fatt på klatringen opp åssiden, kaster du et blikk ut av vinduet og ser to menn i hvite trøyer som står på en brannbalkong og røker og prater engasjert, og du tenker: De er like virkelige som meg, de er statister i mitt liv slik jeg er i deres, for hadde de kikket ned fra brannbalkongen og sett ansiktet mitt gjennom refleksene i bussens vindu, ville den ene av dem kanskje ha tenkt akkurat samme tanke som meg.
Jeg er glad i kirkegårder. En kirkegård er et bibliotek av skjebner hugget i stein. Hver gravstein er et monument over et liv. Et navn, kanskje en tittel, et fødselsår, et dødsår. En ektefelle - kanskje eldre, kanskje yngre. En sønn, død i sin vogge. En datter, død i barselfeber. En far, trett av livet. En mor, mett av dage.
Jeg fikk en ekkel fornemmelse av at noen observerte meg fra loftsvinduet. Ren innbilning. Jeg hadde nettopp lest Rebecca av Daphne du Maurier.
Først nå på randen av livet, har jeg innsett hvordan hele min tilværelse ble formet av alle mine feiltrinn. Min egenrådighet. Aldri ga jeg kjærligheten en sjanse. Et stort ord. Kjærligheten.
For meg er tid summen av alle de øyeblikk små og store, viktige og uvesentlige som hekter seg sammen og lenker meg til tilværelsen.
Bak horisonten... Den samme verden, men likevel en annen. Andre land. Andre mennesker. Kunnskap og tanker. Fremmede dufter og lyder. Det hele kunne oppsummeres i ett eneste ord: Frihet. Og ett ord til: Lengsel. Frihet og lengsel.