Livet renner ut mellom fingrene på meg. Jeg finner ingen mening. Jeg lever ikke, jeg går i blinde. Ulykkelig sammen med andre, ulykkelig sammen med meg selv. Jeg blir sint når folk sender meg dette speilbildet av meg selv som jeg ikke liker, og jeg blir sint på meg selv når jeg ikke greier å gi dem et annet. Jeg går i ring, har ikke mot til å forandre meg. Det er nok å adlyde andres lover en eneste gang, leve konformt med det andre tenker, så fordufter sjelen og blir borte for alltid. Man blir et ytre skall. Men - tanken skremte henne - er det ikke for sent? Er jeg ikke allerede den kvinnen jeg ser speilbildet av i deres øyne?

Jeg ser nå at lykken er å kunne møte livet i alle sine fasetter, og at frykt og kjærlighet kommer i mange forkledninger. Kjærligheten er aldri smertefull, det er mangelen på kjærlighet som skaper smerten. Å kunne akseptere, anerkjenne og elske seg selv er den eneste veien som gir rom for kjærligheten. Det er kanskje ikke tilfeldig at ordet ærlighet er en stor del av ordet kjærlighet.

Lykken er ikke noe omgivelsene tilbyr oss, men den ligger inni oss som en guddommelig energi og venter på å bli hentet fram. Av oss! Når vi skaper vår egen virkelighet, skaper vi også vår egen lykke. Da vil vi oppdage at det går an å være lykkelig samtidig som vi lever.

Jeg skjønte at helvete ikke var et sted, men en tilstand. Det var der jeg befant meg nå, mens livet utenfor gikk som normalt.

Hvis du har det dårlig, blir alt rundt deg dårlig. Det du har inni deg, vll alltid framstå som et speilbilde av det som er utenfor deg.

Hvis utfordringen var blitt løst tidligere, ville det hindret deg i å nå ditt potensial. Husk, det er aldri så mørkt som i timen før solen står opp. Husk det!

Mobiltelefonen ringte (...). Det var Frederik som sa at han kom hjem senere enn planlagt. Han ba mange ganger om unnskyldning, men det var noe han var nødt til å ordne. "Det er greit, Frederik. Det er greit. Jeg kan pakke for deg også." Det var sånt noe som tidligere kunne gjøre meg ulykkelig og sint. Nå er det greit fordi forholdet vårt grunnleggende er i orden, og fordi Frederik ikke lenger utsetter meg for det hele tiden.

"...sorg er en trekant som dreier rundt i hjertet med spisser som risper. (...) Når du klarer å gi slipp på sorgen, da er trekantens spisser slipt vekk, og kulen blir en skatt i ditt hjerte."

Betroelser er et tegn på kjærlighet eller vennskap som må håndteres varsomt. Alle er ikke rede til å ta dem imot, og et barn enda mindre enn noen annen.

Prøv aldri å bli elsket av folk slik du vil at de skal elske deg, det er ikke sånn med virkelig kjærlighet. Du må godta at folk er glad i deg på sin måte..

Livet har det merkverdig nok med å gå videre uansett hvor nedslått du er.

Grisemonsteret gryntet rasende. Et slikt dyr virket langt mer oversiktlig når det lå på en tallerken.

Jeg har håp om at jeg får se faren din neste uke. Moren hennes håpet alltid. Hun var i stand til å spise håp til frokost, lunsj og middag og føle seg fullkomment mett.

Selv om Basker ligner et kosedyr, er han rent genetisk en ulv. Det er veldig tydelig nå. Jeg rekker å se øynene hans, de er gule, det svært sjelden de har den fargen, og når de har det, så vil jeg anbefale folk å låse dørene og vinduene sine og barrikadere seg i kjelleren.

Det er det dessverre ikke tid til å fortelle mannen på kaien. Han sparker ut etter Basker, det svarer til å prøve å skremme en sabeltiger med en parfymeforstøver.

Under andre omstendigheter ville kjøreturen gjennom Frihavnen vært himmelsk for meg, men ikke nå. For det er ikke plass til annet enn bekymringen for Tilte, og derfor ligner omgivelsene snarere en grøsser, hvilket igjen sier noe om at det vi ser rundt oss, det har mest av alt noe å gjøre med hvordan vi har det innvendig.

Alle religioner er ganske enige om hvordan paradiset ser ut. Hvis du som Tilte og jeg slår opp i billedbibler og studerer mosaikker og malerier og brosjyrene til Jehovas vitner, så vil du vite at i følge disse pålitelige kildene ligner paradiset temmelig nøyaktig Finø Hagesenter. En stor gressplen, en rislende bekk, beplantninger og glade mennesker som ser det som livets mening å tilbringe søndagen med å fordype seg i de utstilte staudene og hagenissene.

Hun har på seg et par røde stiletter, dessuten har hun en rød parykk. Utover det har hun ikke på seg annet enn en liten rød truse, massevis av leppestift og et stort smil som viser seg å ha en svært kort holdbarhet, for da hun ser meg, forsvinner det fullstendig.

Jeg vil gjerne gjøre oppmerksom på at jeg normalt aldri ville beskrive en naken kvinne i detaljer, ikke engang for meg selv. Når jeg allikevel vil gjøre et unntak nå, er det av pedagogiske grunner, det er for å gjøre det helt klart for deg hva jeg står overfor.

Det jeg vil peke på, det er at kvinnens bryster ikke bare er store, de er store som basketballer, og så hardt pumpet at man ville kunne sette en snor i dem og selge dem som heliumballonger til barna i Tivoli Friheten i Århus.

Det er noe over stedet som får en til å ønske å bli munk, slik har jeg egentlig alltid hatt det, og etter at Conny har forlatt meg er følelsen blitt sterkere, hvis jeg kan finne et kloster med et sterkt førstelag vil jeg alvorlig overveie å ta skrittet, men da må det også være et intimt samarbeid med et nærliggende nonnekloster, for selv om det aldri kommer noen annen enn Conny og jeg alltid kommer til å være alene, så vil man jo nødig helt unnvære kvinnelig selskap.

Jeg synes det er romantisk når ektepar holder sammen i mange år. For eksempel elsker jeg storkeparet på taket av prestegården, som fortsetter å være det samme. Jeg synes også det er god stil at pappa og mamma har holdt ut med hverandre i tyve år. (...) Men at noen kvinne kan stå ved siden av en mann som Thorlacius-Drøbert i en lengre periode, det er allikevel i klasse med miraklene i Det nye testamentet. Og hun står ikke bare ved siden av ham, hun ligger på kne og betrakter ham som en halvgud og en gave til menneskeheten.

Jeg vet ikke om bispeforeningen i Danmark har en julerevy. Hvis de har, så mener jeg det ville være et feiltrinn å gi Anaflabia Borderrud en større rolle. For en mer elendig skuespillerprestasjon enn den hun nå leverer, ved å late som om dette møtet er tilfeldig, det har Tilte og Basker og jeg aldri sett, og det er inklusive sommergjestrevyen i Finø By forsamlingshus siste søndag i juli, som ellers går for å være det dypeste mennesker kan synke innen amatørteater.

Det forholder seg dessverre slik at Hans ikke har funnet ut av det med damer.

Det er desto mer pinlig fordi damene for lengst har funnet ut av det med Hans. (...) Å gå tur med Hans er lettere sagt enn gjort, for ikke så snart har de tatt de første skrittene, så begynner han å kretse om jentene, som om han speider etter noe han kan beskytte dem imot, eller etter en stor vanndam han kan legge seg på magen i, for at de skal kunne gå tørrskodde over ham.

Det som er galt er at storebroren min er født 800 år for sent, han hører til i riddertiden, han ser alle kvinner som prinsesser som man bare nærmer seg langsomt ved for eksempel å drepe drager eller legge seg på magen.