Nå omringet de oss, nærmet seg fra hver sin kant. Jin sto og vaklet på en stein som lå halvveis under vann. Han jamret hjelpeløst. Det hjalp ingenting å løpe ut i elva. Selv om mennene var barbeinte, vasset de bare etter, de brydde seg ingenting om det iskalde elvevannet. De kunne gripe oss når som helst. Enda tok de det med ro; han som stod rett foran meg, gliste. Tennene hans lyste hvite i mørket.

Jeg har alltid innbilt meg at paradiset må være et slags bibliotek.

Jorge Luis Borges

Litteratur er den mest behagelige måten å ignorere livet på

Jeg går inn i heisen med meg selv, og vi ser på hverandre i speilet uten å hilse

Jeg sitter der til det kommer en katt, før eller senere kommer det alltid en katt.

Når du mestrer kunsten å lese er du fri

Den cealdiske mannen ble helt bestyrtet. «Men herre, man bør aldri ha slikt hastverk når man kjøper en hest. Du ville ikke velge en kone på ti minutter, og på veien er en hest viktigere enn en kone.» Han smilte blygt. «Ikke engang Gud selv -» Jeg avbrøt ham enda en gang. «Gud skal ikke kjøpe hest i dag, jeg skal.»

En poet er en musiker som ikke kan synge. Ord må finne et menneskes hjerne før de kan røre ved hjertet, og enkelte menneskers hjerner utgjør sørgelig små mål.

Finne vann
Å finne vann har første prioritet når du slår leir, og ryggsekkturister blir snart eksperter på å finne passende kilder. Ideelt sett bør vannet egne seg til så vel drikking som matlaging og bading. Alt drikkevann bør filtreres og renses som en forholdsregel mot sykdommer som kan øverføres via vannet.

Leirplassen
Leirplassen skal du velge med omhu. Bruk heller en times tid på å finne den riktige plassen, så slipper du å ergre deg i dagevis over et dårlig valg.

Teltplassen kan gjerne ha:
- Tørr og jevn bakke som gir godt feste for teltpluggene
- Le for vind
- Lett tilgang til vann
- Lett tilgang til brensel

Fugler
I nødssituasjoner kan fuglene utgjøre en viktig matkilde til alle årstider. Om våren kan eggene sankes.
Samtlige arter kan spises, men enkelte er mindre egnet som føde pga. seigt kjøtt eller parasitter.
Særlig voksne måke- og kråkefugler, som skjærer, kråker, kaier og råker, bør unngås. De har seigt kjøtt som krever opptil 5-6 timers koking. Måker er også mellomverter for en rekke parasitter.

Jeg tømte lommene mine og helte det som var i ryggsekken og stresskofferten ut over senga. Så ble jeg bare sittende der og stirre på tinga, mens jeg tvang meg selv til å innse hva de egentlig var: røntgenbilder, fotografier, en videokassett, skalpeller, nåler, sprøyter, papirer, legerapporter, en automatpistol, lommebøker, penger, klær, vodka, sjokoladeplater, kylling, smertestillende tabletter ...
Det var en uvirkelig blanding.
Og jeg visste hva jeg måtte gjøre.

Jeg tok fram det gamle glasset og fylte det halvt opp med vodka. Lukten fikk meg til å fnyse. Jeg hater vodka. Jeg hater alkohol. Jeg hater smaken av det, lukta av det, hva det gjør med deg. Jeg hater det.

Men jeg trengte det.
Jeg fylte opp glasset med cola.
Tok to paracet.
Jeg drakk, fnyste, og drakk igjen.
Det var helt nødvendig.
Jeg begynte å undersøke tinga på senga.

Eva forsøkte å ligge dørgende stille, men kroppen skalv ukontrollert og hun var overbevist om at hun ville bli oppdaget selv om hun var usynlig. Vesla så rett på henne, og snuste mistenksomt ned i båten.

Plutselig var det som om grunna levde. Vannet reiste seg bak Eva, og opp kom en skikkelse så stygg at Espen rygget i avsky og redsel. Vesenet var dekket av mudder og råtne vekster. Pinner og stokker stakk ut av det, og et digert gap åpnet seg under de skinnende øynene.

En knirking i gulvet fikk Espen til å stivne. Han rettet nøkkelen mot mørket og lyste rundt i stabburet. Det var ingen å se. Raskt strakte han fram nøkkelen for å ta skrittet inn i Edeldråpe, men bråstoppet da han hørte at noen kom løpende mot ham bakfra. En hånd grep nøkkelen, og i et glimt så han noen som nærmest kastet seg inn i speilet og ble borte.

Guttene kastet store never grus etter hesten. Den hadde ikke sjanse til å unnslippe de bitende haglskurene som kom susende fra flere kanter. Den skrek og steilet og så nærmest ut som om den forsøkte å klatre over gjerdet.

For når du sovner, kommer Mara. Hun vil plage deg. Kvele deg langsomt. Men du vil våkne til den samme hvileløsheten. Inntil du sovner utmattet igjen, og Mara er tilbake. Til evig tid. Du vil aldri få fred.

Det er kaldt denne julemorgenen, bakken er hard-frosset. Snøskavlene ligger som små tuer i landskapet. Frostrøyken står hvit ut av munnen, det er nesten som den skal fryse til is og falle singlende på bakken foran beina hennes.

De seks hoverboardene gled lynraskt og elegant mellom trærne, som spillkort kastet flatt gjennom lufta. Skikkelsene oppå dem stod med bøyde knær og armene ut til siden og sikksakket leende mellom trærne mens de dukket unna de istunge greinene. Bak seg etterlot de en fin krystallsky av ispartikler fra furunålene, som en kald flamme i måneskinnet.

Unnskyld er når gode mennesker har det vondt.