Men én kilde til hjelp blir det skrevet lite om. Den kraft og støtte mennesker finner i kunsten. Poeten Kristin Straume sier det slik:

"Fyrst opna eg boka.
Så opna boka meg."

Nesten alle som jobber med mennesker, har i sin utdanning hørt disse ordnene av den danske filosofen og teologen Søren Kierkegaard: "At man, naar det i Sannhed skal lykkes En at føre et Menneske hen til et bestemt Sted, først og fremmest maa passe paa at finde ham der, hvor han er, og begynde der."

I veikryssene har vi mulighet til å justere kursen. Hvilke veier vi velger bestemmer ikke bare hvem vi blir, men også hvem andre ser oss som. Dette legger igjen føringer for nye valg, og slik kan veien som er god for akkurat deg bli vanskeligere å finne. Vi kan ikke alltid vite hvor vi skal. Men når du vet noe om hvem du er og hva som er viktig for deg, og har gode kompass når du velger – da vil valgene dine lettere lede til nye gode valg.

Kanskje tenker vi for lite på de små valgene til sammen blir store valg, at alle valgene til sammen er med på å gjøre oss til de menneskene vi er. At vi blir de valgene vi tar. Gode kompass kan hjelpe oss til å ta gode valg. Og de gode valgene kan hjelpe oss til å leve det livet vi innerst ønsker å leve. Til å bli det mennesket vi vil være.

Det som farger erindringene våre, er hvordan vi følte i høydepunktene av opplevelsen, altså i de øyeblikkene da vi enten hadde svært sterke negative eller positive følelser. Og spesielt har slutten av en opplevelse stor betydning for hvordan vi husker den. "Når enden er god, er allting godt".

Ta ikke opp noe før du har stilt deg selv disse tre spørsmålene: Betyr det mye for meg å ha en god relasjon til denne personen? Om svaret er ja, tenk deg om en ekstra gang før du tar opp saken. [...] Det andre spørsmålet blir derfor: Er det virkelig nødvendig å ta opp dette? Er svaret nei, er saken grei. Er svaret ja, blir det tredje spørsmålet: Hva vil jeg oppnå med å ta opp dette og hvorfor vil jeg si det? [...] Hva du ønsker å oppnå, bør også få betydning for hvordan du legger frem saken din.

Vi lengter alle etter å bli møtt. Men skal vi få til det, må vi bytte på å møte hverandre. Først når vi er villige til å gå inn i den andres verden, kan det bli et skikkelig møte. Først når vi har vært der, kan vi komme med våre egne betraktninger og spørre om den andre vil ha et råd.

Men en dag skjedde det noe. Vi var på veg inn i en ny krangel. Jeg var bekymret, og han kom med gode råd. Men i stedet for å hisse meg opp, sa jeg: "Kan du ikke bare holde rundt meg og si at det går bra!" [...]
Det gikk noen øyeblikk, så kjente jeg at han holdt ordentlig rundt meg. Han hvisket inn i øret mitt, fra hjertet nå: "Det går bra." Jeg kjente hvordan skuldrene senket seg og hvor godt det gjorde å lene meg inntil. Han kjente hvordan hans indre stress sank når jeg roet meg.

(...) å øve er en del av livet. Man må bomme mange ganger før man treffer.

Deltakerne fikk målt nivået av lykkehormoner før og etter en rekke aktiviteter, som samtaler, gåturer, lek, spill og sport. De sang i kor og lyttet til musikk, padlet kano og spilte tennis, bare for å nevne noe. Mye virket godt på mange, men lite virket på alle. Men én aktivitet skilte seg ut: Dans. Selv de som hadde sagt at de ikke likte å danse, ble gladere av å svinge seg til musikk. Ingenting økte gjennomsnittlig gledesnivå så mye som dans gjorde.