Og mens hun hvilte og lot blikket flakke hit og dit, merket hun at det gamle spørsmålet som uopphørlig drog over sjelens himmel, det veldige, det generelle spørsmålet som hadde det med å bli spesifikt i øyeblikk som dette, når hun slappet av etter en stor mental anstrengelse, stod over henne, ventet, mørknet over henne. Hva er meningen med livet? Det var det hele - et enkelt spørsmål; et spørsmål som hadde en tendens til å rykke en inn på livet med årene. Den store åpenbaringen hadde hun aldri fått. Den store åpenbaringen fikk en kanskje aldri. I stedet var det små daglige mirakler, glimt av lys, fyrstikker som uventet ble revet av i mørket;

Nature is as essential to our sensory systems as good nutrition is to our health.

Livet former seg etter de avgjørelsene vi tar, de unike øyeblikkene som forvandler alt.

Omsorgen og pulverkaffen ble målt ut med samme skje.

Dersom det onde blir oversett, blir det bare sterkere!

Språket kan endres, tankemåter kan endres. Men bare gjennom handling. Bare ved at språket tas i bruk.

og månen og stjernene skin slik dei skein før menneskebyar med flæsjande neonlys stjal himmelen

La det være avstand i deres samvær, og la himmelens vinder danse mellom dere. (Khalil Gibran)

Kunst er selv en del av verden, selvfølgelig, slik alt vi lager er det, men kunsten skiller seg fra tingene ved alltid å være mer enn dem, ved at den foruten å være et objekt i virkeligheten også skaper en virkelighet i seg selv, på siden av eller over den vi vanligvis ser og er i.

Å være venn med naturen
er å føle ansvar for alt levende.

'Ikke døm dagen etter hvor mye du har høstet, men etter hvor mye du har sådd,' sa hun alltid.

Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.

For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’
Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’
Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’

(Matt 25:34-40)

Vit at Herren gjør under for den som er trofast mot ham. (Sal 4,4)

Det moralske sammenbruddet rammet ikke bare forfølgerene, men også ofrene. Mye av Hitlers suksess skyldtes at han klarte å frata ofrene sine deres egen identitet og tro på seg selv. Slik tvinger ethvert totalitært styre individet til å underkaste seg - for deretter å bryte ned den enkelte.

Her first few words tumbled out and she stuttered a little, but she found her flow. She concentrated on the page, on the white paper and the dark gray words. Her surroundings faded away and she became only aware of the book and her own voice. Stories could always take her elsewhere and she allowed this one to do it now. […] A feeling of peacefulness filtered over her, warming her skin like spring sunshine through a window. Her heartbeat slowed and she began to feel stronger, as if the words were somehow soaking into and strengthening her bones.

boka er mitt tre
biblioteket er min skog

Lyset flakker og ryker i usynlige trekk, ingenting kan holde natten ute. Dette er et spesielt slags mørke. Så mørkt, så håndgripelig, det trenger seg på den spinkle flammen fra alle kanter. Den har ikke noe stråleskjær, det er bare selve flammen, ingen glorie, ikke noe håp. Som om mørket omkring ruller inn, brer seg ut som en langsom bølge og skyller inn i den lille, svarte flekken innerst i flammen; slik natten utenfor strekker seg innover mot mørket i henne selv.

The great revelation perhaps never did come. Instead there were little daily miracles, illuminations, matches struck unexpectedly in the dark; here was one.

Hur kan jag säga...

Hur kan jag säga om din röst är vacker.
Jag vet ju bara, att den genomtränger mig
och kommer mig att darra som ett löv
och traser sönder mig och spränger mig.

Vad vet jag om din hud och dina lemmar.
Det bara skakar mig att de är dina,
så att för mig finns ingen sömn och vila,
tills de är mina.

Karin Boye (1900-1941) Sverige

Din stemmes solskinn

Din stemmes solskinn
over mitt landskap.
Din nærhet. Som solregn
over mitt liv.

Astrid Hjertenæs Andersen (1915-1985) Norge