Bokelskere.no

Da er leseperioden over, men det er mulig å kommentere videre på Northanger Abbey om dere ønsker det.

Da er jeg ferdig med boka. Det tok lang tid å komme i gang, men da jeg fikk lest litt videre etterhvert, gikk det lettere.

Denne likte jeg godt! Jeg har hatt et Jane Austen prosjekt gående over 2-3 år, og dette var siste boka. Det er morsomt at forfatteren innledningsvis skriver "Eg ber lesarane om a hugse på at det er tretten år sidan det var ferdig, endå fleire sidan det blei påbegynt, og at både stadar, vanar, bøker og folkemeininga har endra seg mykje i løpet av denne tida". Og her sitter vi og leser den, over 200 år etterpå :)

Dette var en bok full av humor. Først over hvordan boka beskriver Catherine Morland sin inntreden i sosieteten, det å få en venninne, og det å oppleve hvordan ord og oppførsel ikke stemmer overens hos mennesker hun møter. Ankomsten til Northanger Abbey beskriver en annen type setting, med fokus på et mulig mysterie/drap - og hennes livlige fantasi. Etterhvert blir det gode, framvoksende forholdet mellom Catherine og søsknene Tilney framtredende i boka og i handlingen. Slutten på historien ble litt brå, og jeg hadde gjerne lest mer om den lille fasen fra de følelsesmessige oppklaringene og fram til de giftet seg. Samtidig må jeg si at det var fornøyelig å lese forfatterens kommentarer/refleksjoner inne i boka mot slutten.

Northanger Abbey.
I del to i boka dreg Catherine frå venene sine i Bath til familien Tilney i Northanger. I det tidlegare klosteret får ho rikeleg stimulans til alle slag «gotiske» fantasiar før ho blir brakt ned på jorda att av den nøkterne men likevel så tolmodige Henry. Romansen mellom dei to utgjer framleis den raude tråden, men det er tilhøvet til faren, kalla «generalen,» som skapar dynamikken og dramaet i denne bolken. Her syner Jane Austen seg som ein moderne forfattar ved å vektlegge psykologiske og rasjonelle forklaringar framfor dei eventyrprega.

I løpet av nokre månader er Catherine blitt sterkt forelska, men ikkje meir moden enn at forteljaren synest det er greitt at ekteskapet med kjærasten må vente enno eitt år til ho vert atten.

Det er påtakeleg at den engelske Penguin-utgåva har langt fleire ordforklåringar enn i den norske utgåva. Det skuldast nok dei språklege vala som omsetjaren har gjort greie for i etterordet. I teksten fann eg få sjeldsynte ord utanom det uvante «trott» i tydinga «evne til å halde på iherdig og lenge.»

Alt i alt ein god introduksjon til Jane Austen.