Fine illustrasjoner, men jeg kunne gjerne tenkt meg litt mer info først om hvorfor Zora er plassert hos bestemor og hvorfor bestemor ikke synes hun skal bli en heks. Jeg regner jo med at dette vil komme frem senere i serien, men...

Jeg har ikke lest noen av Hjertestopper-bøkene/tegneseriene tidligere, men har jo fått med meg hva det handler om - ellers hadde jeg vel ikke skjønt stort av denne. Men det er en fin og litt sår historie om en ung gutt med både spiseforstyrrelser og psykiske problemer og som i tillegg er homofil. Heldigvis har han en forståelsesfull kjæreste og en søster som også er der for ham.

Den tredje boken om Hulda Hermannsdottir i Reykjavik-politiet. I februar får Hulda ansvaret for en sak med et drept eldre ektepar, Erla og Einar, problemet er bare at de antagelig har vært døde siden rett før jul. Hun har også en sak om en forsvunnet ungjente og sine egne problemer med datteren Dimma.

Boken begynner litt trått, men snart blir det både grøssende og skummelt, men etter hvert skjønner vi at det er noe som ikke helt stemmer på den meget avsidesliggende gården til Erla og Einar.

Rangar Jónasson skriver godt, men jeg synes på en måte at saken med Dimma bare ble en hendelse sånn helt i utkanten av romanen og at den enten burde vært utelatt eller fått mer plass. Jeg skjønner at poenget er at den skal påvirke Hulda når hun gransker de to sakene som kanskje viser seg å ha en sammenheng, men jeg tror historien kunne vært minst like god uten dette sidesporet. For det blir liksom ikke særlig troverdig når det virker som om ingenting skjer etter det som skjer med Dimma, synes jeg i alle fall.

Taika er 13 år og ønsker seg en vanlig bursdagsfeiring, men det blir det slettes ikke! Hva skjer egentlig på kirkegården? Hvorfor er Cassandra, Tyr og Ari så merkelige? Og hva i all verden er det som skjer med mamma?!

Boken er en slags hybrid med både vanlig tekst og litt tegneserie. Fantasy for mellomtrinnet og ungdomsskolen. Og det kommer flere bøker i serien!

Om morgenen har man gjerne ikke mer tid enn man akkurat trenger så når mamma og pappa glemmer å sette klokka på vekking - ja, da blir det i alle fall travelt! Og Lita og Bror som har ha-med-dag i barnehagen og allting!

Embla på 13 år har omsider fått sin første ordentlige venn, Fernanda. I tre deilige måneder går de i samme klasse og deler alt, men så må Fernanda flytte til Nord Norge for å bo hos faren sin en stund og hele verden går i knas for Embla.
Men en dag hun sitter på plassen sin, oppunder garasjetaket og leser, kommer en tordivel flyvende og Embla tror ikke sine egne øyne da tordivelen flytter om på bokstavene i boka og gir henne en beskjed!

Embla treffer også en mystisk gutt og plutselig befinner hun seg i hamløpernes verden, den verdenen som har inngang via en søppelkasse i Vigelandsparken vet du!

Boken er spennende, språket er godt og jeg synes detaljene bærer preg av et grundig og nitidig arbeide underveis. Historien er spennende og det hele tar (selvfølgelig) en uventet vri mot slutten! Og er det en åpning for en bok nummer 2 der på slutten? Jeg håper det! Anbefales for mellomtrinnet og ungdomsskolen.

Nydelige illustrasjoner og ark som er veldig gode å bla i rett og slett. Vi følger et lite barn som våkner om natten og ute har den første snøen kommet. Illustrasjonene er holdt i hvitt, svart og gråbrunt med noen røde innslag og det er veldig effektfullt. Nydelig liten bok!

Jeg elsker Rot og Bjørne! Nok en fantastisk morsom liten billedbok om de to vennene Rot og Bjørne som seltt ikke alltid er enige om hva som skal gjøres eller hvordan det skal gjøres.

Det lille reinsdyret er misunnelig på Anna og de andre fuglene som drar til Syden hver vinter. Her i Norge er det jo kaldt og alt de andre reinsdyrene gjør er å gå rundt og skrape i snøen for se om de finner noe å spise og finner de noe så er det som regel lav og mose! Men i Syden! I Syden er det så varmt at man MÅ spise is, sier Anna!

En morsom historie og koselige bilder i god, gammel Ragnar Aalbu-stil!

Woah! Vidar, Glenn, Arne, Stine og Henrik møtes for å ta et oppgjør med en hendelse som satte varige spor i dem alle i ungdommen, men ting tar en uventet vending kan man trygt si.

En krim som virkelig kan anbefales!

Oj. Du snakker altså. Her gikk jeg fra "Hm, dette var et veldig annerledes språk i en krimroman, skal jeg lese ferdig denne da?" på de første sidene til ikke å klare legge den fra meg og jeg tror jeg hadde pause bare mens jeg spiste middag!

Ramona er sosionom (er det det nye på krimfronten?) og hun ser ting andre ikke ser. En dag blir hun oppsøkt av politiet som vil ha henne med i tilfelle hun kan se noe på et åsted. Men Ramona vet allerede hvor de skal og hva som har skjedd...

Bok nr. to om sosionomen Annie Ljung, like god som den første synes jeg.

To tenåringsjenter blir funnet drept og en er hardt skadd, ved en badeplass en tidlig høstkveld. En tenåringsgutt som er bygdas utskudd blir umiddelbart mistenkt, men er det virkelig så enkelt? Selvfølgelig ikke.

Ja, nei, hva skal man si. Definitivt en annerledes krim, vet ikke om jeg vil kalle det krim heller, men på biblioteket vårt står den altså med sjangrene kortprosa, krim og noveller.

Vi møter kvinner som har vært utsatt for forskjellige forbrytelser og tar hevn. Det er korte historier. Noen fortellinger består av 2 linjer, andre av en rekke sms'er. Interessant og spennende måte å formidle på, kort og direkte. Jeg fikk litt Roald Dahl-vibber fra hans noveller for voksne på en del av disse faktisk.

Det er så deilig å finne slike bøker som man gleder seg lenge til å lese og når man får den så vakler man veldig om man skal lese den så fort som mulig fordi den er så utrolig god, eller om man skal drøye lenge, lese bare litt av gangen og nyte den ordentlig fordi man elsker den!

Denne trenger egentlig ingen nærmere forklaring, men gir en nydelig slutt på trilogien om Heknesøstrene og jeg som aldri kjøper romaner er veldig glad for at jeg har disse tre i min egen, fysiske bokhylle og kan lese den om igjen når jeg vil.

Ulrik F. Oma, bedre kjent som UFO i klassen er den eneste i klassen som tror på - nettopp - ufoer. En kveld ser han et sikksakklys over himmelen og det ser ut til å styrte i skogen på den andre siden av fotballbanen! Ulrik er outsideren i klassen, den som blir mobbet og hetset og da spesielt av Bob som pleier å kaste ham i søppelbøtta hver dag. Men så begynner Fia i klassen...

Forutsigbar og ikke så veldig original egentlig, men lettlest nynorsk (veldig!) og artige tegninger og passe med tekst for småtrinnet.

Elli og pappa bor i et høyt hus i en by, en veldig, veldig grå by. En dag finner Elli en liten fugl, hun har aldri sett en fugl på ordentlig før, men fuglen er skadet og Elli tar den med hjem. Hun har en potteplante som fugler setter seg i og da kommer det flere fugler som vil bo i potteplanten - så mange at planten knekker!

Pappa sier at fuglene trenger større trær som de kan bygge reder i og fange insekter til mat. Elli ser et stort tre langt borte og drar dit og kommer akkurat for sent, treet er i ferd med å felles - av pappa! "Vi trenger hus til alle menneskene!" sier pappa, "Når du blir stor, vil du nok forstå hvordan ting henger sammen, Elli."

Det ender selvfølgelig godt, men tegner i utgangspunktet bilde av en svært trist og grå verden hvor mennesker har tatt seg alt for mye til rette og forvist naturen bort.

Det er mulig jeg har veldig barnslig humor, men denne lo jeg godt av! Litt julete og bittelitt småskummel for de minste, men også morsom og litt forutsigbar.

Jeg digger Sallys pappa! Når Sally sier:"Hvis vi bare kunne bytte. Sånn at jeg var den voksne. Så kunne du vært barnet." "Ja, men det kan vi vel gjøre", sier Sallys pappa. "Vi starter i morgen!" Og det gjør de... Det blir ikke helt som Sally har sett for seg, men veldig morsomt for oss som leser!

Jeg digger Sallys pappa! Hos oss står boken på barn, jeg synes heller den skulle stått på billedbok, men det er nå så. Morsom for både store og små er den uansett!

En nydelig biografi og skildring av en oppvekst som funksjonshemmet og homofil på 80- og 90-tallet i området rundt Mjøsa. Bakteppet er en biltur rundt Mjøsa med mor og vi får høre om familiehistorie, områdene rundt Mjøsa, når Gjøvik var en storby der damer gikk i flotte kåper og store øredobber. Vi får også et innblikk i hvordan det var å vokse opp som funksjonshemmet og hvordan skolen velmenende lot ham få en egen, kortere skiløype på skidagen, noe som endte med at han virkelig følte seg utenfor alle de andre.

Sårt, vakkert og til ettertanke og selv om jeg ikke har noe som helst forhold til Mjøstraktene så gikk boka rett i hjertet på meg og jeg anbefaler den varmt til alle.