Bokelskere.no

Jeg har gjort de samme betraktningene uten å ha noen gode ideer for å få opp aktiviteten. Føler at jeg selv har lite å bidra med. Noe av grunnen kan være bøkene som blir valgt, noe at jeg ikke kan fordra «litteraturanalyse» - jeg bare liker å lese. Samtidig er det alltid en berikelse og noen ganger fantastisk å lese andres kommentarer og forståelse av tekst.
Dersom lesesirkelen består, vil jeg være med å lese de bøkene jeg ikke har lest tidligere, med noen få unntak.

Ja, selvfølgelig. Dumt. Da kan jeg foreslå Hildegunt Zassenhaus «Stå vakt i mørket»
Står ikke så mye om henne eller boken her, men viser til Wikipedia En heltinne av sin tid.

Lesesirkel 2021.
Takk for dristig forslag, Torill. Ulysses av James Joyce er typisk en roman som har stått på ventelisten min lenge, kanskje ikke minst på grunn av lengden på over seks hundre sider.

Som alternativ foreslår jeg en annen berømt, kanskje beryktet roman: Reisen til nattens ende av franskmannen Louis-Ferdinand Céline. Den er litt kortere, «bare» 396 sider i min utgave fra 1967. Ellers er det jo verdt å merke seg at Skald har lansert en nynorskoversettelse av Marcel Prousts hovedverk, men det får være til en annen gang.

Av ulike årsaker har «Barndommens gate» fått ligge i fred nokre dagar- men no er eg godt i gang…reknar med å sjå det siste punktumet i morgon.

Eg likar godt å lese om Ester som slit med å finne seg sjølv i ei gate som gir henne så mykje av både lengt og einsemd. Tove Ditlevsen skildrar godt barndoms/ ungdomsåra i eit København der så mange vert styrte av fattigdom ….Og der Ester må styre finansane sine med sterk presisjon - sjølv etter at ho fekk seg arbeid kan ho ikkje unne seg kaffe kvar dag om ho skal ha råd til å kjøpe seg strømper som ho synest er fine….
Det er godt at dei fleste av oss har det betre i vår tid - iallfall økonomisk…..

«Barndommens gate»- har no vore der nokre gode timar, saman med Ester og Lisa og dei andre som Tove Ditlevsen skildrar..og skildrar godt… barndomsdagar med både glede og frykt.
Språkleg er dette godt, eg kjenner nesten fattigdommen på kroppen, og lengten - og dei gode gledesstundene.
Og berre den skildringa av det å kunne veksle ein femøring til eittøringar som kunne brukast til å skaffe noko godt …ei lita stund.
Eg ser fram til å fortsette å lese om det altoppslukande, nifse mørket …og den gode venskapen og gleda over lyset: « Lys er det beste i verden.» (s21 i mi utgåve)

Eg har lese til s 48 ..og har ei gamal bok som er illustrert av Svend Otto S.
- og gler meg til å vere meir saman med borna i Istedgade i deira leiting etter livet som vaksen.

Har nok tjuvstartet litt. Jeg var selv en «asfaltunge» og gjenkjenner enkelte trekk i historien, selv om forholdene for meg og resten av gjengen var adskillig romsligere og bedre. Barnets tanker og opplevelser er fantastisk god fortalt.

Kanskje eg skal kome med eit forslag eg også….Barndommens gate av Tove Ditlevsen.
Eg las boka ein gong for «hundre år» sidan - og synest å huske at eg likte den godt. Trur ikkje vi har diskutert den før?
Romanen er frå dei fattige strøka av København i 1920-30 åra - innhaldet vert sett gjennom barneauge, og er sjølvbiografisk.
Her er både leik, røvarstrekar og alvor kan eg lese i presentasjonen fremst i boka.
Hendingane fekk stor betydning for hovudpersonen som vaksen…..

Jeg ser at lesesirkelen ikke har lest noe av Amalie Skram ennå. Hun er en av våre beste klassiske forfattere, synes nå jeg.
Jeg foreslår derfor Constance Ring denne gangen.
Dette er hennes debutroman, den ble utgitt i 1885. Med sin krasse kritikk av den seksuelle og økonomiske undertrykkingen i ekteskapet var den omgitt av skandale da den kom ut.

Kveldens ubehag. Tittelen sier jo egentlig sitt, og ubehaget er svært så nærværende under lesningen. Likevel lar jeg meg imponere av forfatterens rike billedbruk. Den er underlig fri for klisjeer, samtidig som den åpenbart knytter seg til 12-åringens dagligliv på gården, skolen, landsbyen og kirken.

Jeg opplever jødene som et produkt av Jas' livlige fantasi, men det kan hende jeg tenker for enkelt?

Hun lærer på skolen om at jøder holdt seg skjult i kjellere og på loft under 2. verdenskrig, og jeg oppfatter at hun innbiller seg at jøder fremdeles gjemmer seg i kjelleren deres. Og får spise av den gode maten som moren lagrer der nede, og som barna i familien ikke får noe av.

Men som sagt - mulig jeg tenker for enkelt.

Jeg er også ferdig med boka.

Velskrevet, og veldig god, men ikke underholdning akkurat.
Tung og tragisk skildring av disse barna som sliter så veldig.
Det var nok ikke lett å vokse opp i denne familien før ulykken med storebroren heller, med hardt arbeid, kaldt hus, og strenge regler om alt fra pålegg til bading.

Men etter denne ulykken, hvor foreldrene blir helt lammet av sorg, blir jo barna overlatt helt til seg selv, ser det ut for. Og får utforske kropp og natur helt uten at noen ser dem, og med til dels dårlige konsekvenser.

Jeg undres veldig på denne jakka som Jas ikke vil ta av seg. Er den på en måte rustningen hennes?

Har nettopp fått Kveldens ubehag i hus gjennom Bookis, og jeg skjønner at det ikke er en «feel good»-roman. Men vi trenger vel slike bøker også?

Har fått starta på romanen eg og, no….Og det ser ut til å vere ei bok som grip takk meg. Forteljaren, vesle 10 år gamle Jas, får ei stor, uventa sorg inn i kvardagen
Ho skjønar ikkje heilt at storebroren er borte for alltid- at dei aldri skal få vere saman meir.

Forfattar skildrar godt både det fattige, religiøse bondesamfunnet i Nederland- og ein familie som i tillegg er fattig på kjærleik og varme.
Har akkurat fullført del I, og ser fram til å fylgje den vesle vidare.

Kommet ca. halvveis i boken. Så vidt jeg skjønner, har forfatteren virkelig klart å formidle et barns opplevelser og (vrang)forestillinger. Føler vi ser verden innefra tiåringens hode. Veldig god bok.

Mitt forslag denne gangen er hentet fra Ukrania og dermed så aktuelt som vel mulig. Det finnes mange bøker med utgangspunkt i dette landet, men av bøker utgitt i Norge, er Mesopotamia av Serhij Zjadan blant de få som faktisk er oversatt fra ukrainsk. Handlingen er lagt til Kharkiv noen år før det siste krigsutbruddet. Romanen har fått en god mottakelse internasjonalt.

Eg har fleire bøker som kanskje kunne vere aktuelle til ein god debatt, men eg trur eg bestemmer meg for Kveldens ubehag av M L Rijneveld.
Romanen er kanskje ikkje så svært lysteleg, men er ei bok som har vunne prisar og som har fått god omtale.
Det skal vere ein roman som peikar på kor viktig det er med omsorg og kjærleik.
Det å prate saman er viktig…..og kanskje det er ei bok som kan gi ein god diskusjon?

Morgenbladet har i sommer en serie om nisjeforlagene som holder stand. Denne uken var det Camino forlag som var tema, det er et lite forlag i Fredrikstad som spesialiserer seg på å oversette og gi ut oversatt litteratur med samfunnsengasjert brodd, særlig fra Latin-amerika. Jeg synes dette er spennende og vil derfor foreslå en roman utgitt av Camino forlag.

Jeg foreslår derfor Vakre vidunder av James Nöel. Handlingen er satt i Haiti etter jordskjelvet i 2010, og beskriver møtet mellom den overlevende Bernard og den italienske nødhjelperen Amore. Den beskrives som en forrykende poetisk roman som beskriver kjærlighet og begjær, om forvirring og kaos etter jordskjelvet og den paradoksale parallelstaten av hjelpeorganisasjoner som vokser frem etter katastrofen. Dette beskrives med en bitende humor. Litterær pris i Berlin og en 5’er av de to bokelskere som har gitt boken terningkast, bør borge for en kvalitet.

Jeg er klar. Og foreslår Dyreriket av Jean-Baptiste Del Amo som jeg har fått anbefalt mange ganger nå.

Kniven i ilden.
Denne odysseen strekker seg i likhet med Homers versjon over flere år. Vi får spesielt en levende beskrivelse av den første strekningen fra Sodankylä i Finland til Neiden i Norge. Deretter synker tempoet med flere lange opphold i Neiden og Bugøynes (Pykeijä). Som Odyssevs møter hovedpersonen Brita Caisa mange karakterer blant Finnmarks allsidige befolkning. Mange av dem blir bare navn i forbifarten, mens enkelte står fram som fullverdige, markante personligheter.

Reisen og oppholdene innebærer også en del skjellsettende vendepunkter for hovedpersonen. Selv om disse hendelsene er sentrale nok som kjærlighetshistorien mellom Brita og Mikko, så synes jeg romanen etterhvert mister mye av drivet som begeistret meg i begynnelsen.

Så har også eg fått starta på ein roman som har stått ei god stund i ventehylla.
Eg likar å lese om Brita Caisa som er på vandring i eit hardbarka miljø oppe i nord. Ho ber med seg hendingar som ho skammer seg over - og ho ventar på at ein sympatisk make skal kome i hennar veg.
Eg likar språket, det barske miljøet dei levde i - i 1859 - i nær kontakt med naturen og menneska rundt seg.
Eg har nesten lese 100 sider, så eg har ein god del igjen av boka som skildrar eit liv som er langt, langt unna det livet me lever i dag.
Ser fram til å sjå korleis det går med Brita Caisa og familien hennar…..