Historien om Henrietta Lacks er en historie for alle som jobber innen medisinal industrien eller forsker med bruk av biologiske materialer, men også for andre med interesse for medisinsk forskning. Boka stiller lys på de etiske aspektene ved å bruke humane biologiske materialer, noe vi alle er ute for - når vi tar blodprøver, biopsier eller får fjernet noe fra kroppen vår - og igjen på den andre siden: noe vi alle som forsker er ute for når vi kjøper celle linjer, eller kommersielt DNA, RNA ol.
Boka stiller i tillegg opp hvor vanskelig det kan være å kommunisere vitenskap og forskning til "vanlige" folk - og hvordan dette kan skape frykt og misforståelser. Et veldig interesant tema, også i dag der hovedelen av befolknina er høyt utdannet skal en ta høyde for at mange ikke aner hva "enkle" begrep som "celle" og "DNA" betyr.
Anbefaler boka varmt. Lettlest og underholdende med et budskap.
Det skjer fine ting i hodet når jeg drikker vin.
Du er Asle du ja, seier Alida
Og du er Alida, seier Asle
og så blir dei ståande der utan å seie noko
Me har vel aldri før snakka saman, seier Asle
Nei, seier Alida
og så står dei der og seier ikkje noko
Men eg har sett deg før, seier Alida
Og eg deg, seier Asle
Den var krevende, og den var givende. Den var et dypdykk ned i språkets oase, og den inviterte til en tur høyt der oppe. Den var akkurat det jeg trengte å lese.
Fasinerende bok. Likte den kjempegodt og ble lei meg da jeg var ferdig med boka. Kunne lest myye mer av samme historia.
Jeg leste Kristin Lavransdatter for nøyaktig 7 år siden. Husker det veldig godt da jeg lå nyoperert på rygg og skulle holde i denne mursteinen av ei bok:-) Jeg ender ofte med å lese biografier av forfattere jeg får et spesielt forhold til; noe som ofte utvider forståelsen for forfatteren. Gode biografier er en skatt i seg selv og kan anbefale Tordis Ørjaseter sin biografi om nettopp Sigrid Undset.