Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Utvalgte noveller inneholder: Indianerleir, Slutten på noe, Slåsskjempen, Soldatens hjem, Katt i regnvær, Ubeseiret, Åser som hvite elefanter, Morderne, Femti tusen, Et uskyldig spørsmål, Ti indianere, Nu lukker seg mitt øye, Metamorfose, Etter uværet, Et pent, rent sted, skikkelig opplyst, En lang dag, Fedre og sønner, Verdens hovedstad, Kilimanjaros sne, Francis Macombers korte og lykkelige liv, Gammel mann ved broen. Og solen går sin gang: Den engelske overklassespiken Brett Ashley og den amerikanske journalisten Jacob Barnes er sentrum i en gruppe av journalister, kunstnere og bohemer. De lever et tilsynelatende sorgløst liv på kafeer i Paris og på utflukt til Pamplona, men under ligger desperasjonen. De har vanskelig for å finne sin plass i tilværelsen. Jake ble såret under krigen og har mistet sin manndom, men ikke sin kjønnsdrift. Det er derfor utelukket for ham og Brett å virkeliggjøre det eneste som kunne gi livet en mening: fysisk kjærlighet. Den gamle mannen og havet: Hemingways klassiker er beretningen om den gamle fiskerens rivalisering med en stor fisk og en skildring av menneskets kamp med naturens krefter. En varig fest: Hemingways erindringsbok fra sin ungdomstid i Paris.
Omtale fra forlaget
Mange mener at Ernest Hemingway (1899?1961) nådde aller høyest som forfatter i sine noveller. Hemingways beste åpner med et bredt utvalg av hans sterkeste korthistorier.
Og solen går sin gang (1926) var Hemingways romandebut. Boken handler om «den fortapte generasjon» amerikanere i Paris. I 1954 mottok Hemingway Nobelprisen i litteratur. Den ble gitt «for hans kraftfulle fortellerkunst, sist demonstrert i Den gamle mannen og havet (1952), og for den påvirkning han har hatt på dagens stil».Som en «ekstrabok» i Hemingways beste følger En varig fest, Hemingways erindringer fra sin ungdomstid i Paris.Skrevet om serien Forfatternes beste:Terningkast 6. «Anbefales for alle med et snev av litterær interesse!»Odd Erik Hagen, Oppland ArbeiderbladErnest Hemingway (1899?1961) er nesten like kjent som eventyrer, krigskorrespondent og krigshelt, storviltjeger, storfisker, don juan med fire ekteskap og dranker, enn han er som forfatter. Men han har inspirert ? og inspirerer ? unge forfattere verden over med sin såkalte isfjellteknikk; den knappe og tilsynelatende nøytrale prosaen.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2006
Format Heftet
ISBN13 9788205348875
EAN 9788205348875
Serie Forfatternes beste
Genre Klassisk litteratur
Språk Bokmål
Sider 635
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket«La oss gå nedenfor Rue de Seine og se i galleriene og alle butikkvinduene»
«Ja det gjør vi. Vi kan gå hvor vi vil, og vi finner oss en ny kafé hvor vi ikke kjenner noen og ingen kjenner oss og tar oss en drink.»
«Vi kan ta to drinker"
«Og så kan vi gå et sted å spise.»
«Nei. Husk at du må betale i biblioteket.»
«Så går vi hjem og spiser her, og vi skal ha et festmåltid og drikke Beaune fra Kooperativen som du ser der bent over gaten med prisen på Beaunen i vinduet. Og etterpå leser vi og går til sengs og elsker.
«Og vi skal aldri elsker noen annen enn hverandre.»
"Nei. Aldri.»
(Fra En Varig fest)
Paris tar aldri slutt, og enhver som har bodd der husker den annerledes enn alle andre. Vi vendte alltid tilbake til den, uansett hvem vi var eller hvor forandret den var eller hvor vanskelig eller lett det var å komme dit. Paris var det alltid verdt, og den ga gjengjeld for hva man enn brakte til den. Men slik var Paris i de unge dager da vi var meget fattige og meget lykkelige.
I Europa anså vi dengang vin som noe sunt og dagligdags som mat og også som en rik kilde til velbefinnende og glede. Å drikke vin var ikke snobberi eller affektasjon, ei heller en kultur; det var like naturlig som å spise, og for meg like nødvendig, og jeg kunne ikke tenke meg å spise et måltid uten å drikke enten vin eller cider eller øl. Jeg var glad i alle viner unntagen søte eller emne viner og viner som var altfor tunge.
Fra "Den gamle mannen og havet".
Og så våknet fisken til liv, med sin død i seg, og steg høyt opp av vannet slik at den viste hele sin veldige lengde og bredde, og all sin styrke og skjønnhet. Det var som om den hang og svevde i luften over den gamle mannen der i båten.
Jeg hadde alt lært at jeg aldri måtte skrive brønnen tom, men alltid stoppe mens det var noe igjen dypt nede i brønnen, og la den fylles om natten fra de kilder den fikk tilsig fra.