Dette er en visuelt veldig vakker bok. Den har vunnet flere priser for nettopp det. Omslaget er mildt sagt dritlekkert, spør du meg, der den spiller på det litt pulp/kult-aktige ved gamle tegneserier, og det passer utrolig godt til temaet, som i seg selv er ganske så kult-aktig. Problemet er bare at jeg forventet litt mer. Det vil si, litt flere monstre. Boka har lange kapitler om Big Foot, Yeti, Loch Ness-monsteret, Mokele-mbebe samt et samlekapittel om de mange sjøormene som angivelig eksisterer. De har med andre ord valgt ut de aller mest kjente kryptidene for så å plukke fra hverandre de såkalte bevisene for deres eksistens. Det er vel og bra, men for min del ble det litt lite nytt. «Alle» vet litt om alle disse monstrene, muligens med unntak av Mokele-mbebe (Kongo-dinosauren), og det jeg egentlig ønsket meg var en skeptisk og vitenskapelig tilnærming til ganske mange flere monstre. Da kunne boka ha blitt i overkant lang, jeg skjønner det, men siden de går så innmari detaljert til verks på enkelte av de andre, så ble det litt kjedelig.

I et kapittel til slutt tar forfatterne for seg psykologien bak kryptozoologi, og hvorfor folk tror på ting generelt. Interessant kapittel, men lite nytt for meg siden jeg har lest flere andre bøker om temaet (For eksempel Michael Shermers The Believing Brain). Totalt sett en lite overraskende bok for meg, men for folk med en intens interesse for kryptider, uten å være spesielt trent i skeptisk tankegang, vil denne boka være gull verdt. Den viser hvordan tankefeil som blir begått, og hvorfor de forskjellige typer bevis ikke er gode nok. Den tar også for seg hva slags motiver som kan ligge bak øyevitneskildringene, og er i det hele tatt en god bok som introduksjon til skeptisk tankegang sånn sett.

Denne teksten ble først publisert i et samleinnlegg på bloggen min.