Bokelskere.no

Eg var litt i tvil om det var bryet verdt å lese igjennom denne boka, eller rettare sagt å høyre igjennom denne lydboka. Delar av den las vi i barneskulen, og eg hugsa omlag korleis historia gjeng og korleis den sluttar. Men det tok meg ikkje lang tid å finne ut at det gjeng heilt fint å høyre boka på ny. For det første var der mange detaljar eg ikkje hugsa, og for det andre var dei delane av historia som gjorde inntrykk på meg no ikkje dei same som gjorde inntrykk på meg for 30-40 år sidan.

Essensen i historia er at Torbjørn Granlien og Synnøve Solbakken held av einannan frå dei er barn, men Synnøve kjem frå ein streng, kristen heim og Torbjørn er ein villstyring som ung, derfor virker det ei stund som at forholdet ikkje er liv laga.

Drengen Aslak var kanskje den som gjorde mest inntrykk på meg ved denne gjennomhøyringa. Ein plaga gut/mann, som ikkje veit anna bot for det vonde han har opplevd enn å plage andre. Forholdet mellom faren Sæmund og sonen Torbjørn var også skildra på ein meir gripande måte enn det eg hugsa på. Spesielt festa eg meg no ved Sæmund sin reaksjon etter at Torbjørn vart knivstukken.

Den beste delen av boka, etter mitt syn, er korleis Bjørnson utviklar den scena som startar med at seterjentene Solveig og Ingrid haukar til Torbjørn som er på veg til byen med hest og vogn, men som ender med at Torbjørn blir knivstukken i brullypslag. Ei serie hendingar som virkar uunngåelege, og som blir utløyst av at hesten spring ut. Strålande.

Den svakaste delen av boka er avslutninga, som blir for skjematisk og sjølvsagd. Likevel var den ikkje så svak at den øydela heilheitsinntrykket av boka, eller gleda over å gjenoppleve denne klassikaren.

Tiltredes. Hadde omtrent samme opplevelsen da jeg virkelig leste boka for første gang for noen år siden. Faktisk ble jeg ganske forbannet på skolevesenet som har "ødelagt" en fantastisk bok for veldig mange ved bare å servere utvalgte klipp....

Ein lyt tru at meininga var å vekke apetitten på boka, heller enn å øydelegge. Du får prøve å tilgi.

"Tvangslesing" i skulen fungerte aldri for meg, men eg ser ikkje bort frå at det for elevhopen samla sett er betre enn ingen lesing. Og eg trur tvangslesing av utdrag er betre enn tvangslesing av heile bøker.

Når det er sagt, så er eg mektig imponert over leselyst-prosjekta som drivast i grunnskulen no for tida. Her trur eg mange barn har fått augene opp for litteratur. Og eg må medgi at det også var medvirkande til min eiga fornya leselyst for 2-3 år sidan, då deg merka at barna i huset var betydeleg meir leseivrige enn eg sjølv var på den alderen.