I Skandinavia har vi lett for å tro at våre ordnede, fredelige og egalitære samfunn er regelen i verden. Det sitter langt inne hos mange å innse at vi faktisk er unntaket - samt at byggverket vårt er skjørt og må passes på hver bidige dag.

Vår tids største bekymring er uten tvil tilgang på lademuligheter og dekning. Hele livet er bundet opp til mobil og nett, og hvis den navlestrengen kuttes, spreller vi i panisk hjelpeløshet.

Det slo Axel at tross overflatiske forskjeller, så er klodens byer overraskende like hverandre: overfylte, støyende og glorete, men med alle tenkelige fristelser innen rekkevidde.

Verden trenger ikke mennesker som ikke vil bruke makten sin til noe godt.

Jeg får brev fra moren min en gang i måneden, og i dem skriver hun: har du lyset på din panne og Jesus i ditt hjerte, vil lykken stå deg bi. Langs Studenterlunden har jeg lyset rett i øynene, men Jesus har forlatt meg for lenge siden.

Det slo meg at papirboka er og blir en av menneskehetens mest geniale oppfinnelser. Den fungerer overalt, tar minimalt med plass, går aldri tom for strøm og tåler det meste.

Norsk godtroenhet og naivitet er og blir den største trusselen mot oss selv.

Det hadde vært nytt for henne da Lindseth fortalte at Nordland var det fylket i landet som hadde størst overskudd av vannkraft. Da ble det vanskelig å ta det seriøst at det største vindkraftverket i Norge skulle bygges i det fylket, og begrunnes ut fra behovet for mer strøm.

Vi har rett og slett tillatt kommersielle krefter å overta for mye av styringen i samfunnet. Politikerne har latt seg gli inn i en rolle som markedets tjenere, i stedet for å være de som styrer markedsmekanismene.

Byer er best på avstand. Et slags nødvendig onde.

Direktøren hadde tydeligvis gått sammen med partiledere og ministre på et av kursene der man drilles i å unnvike ubehagelige spørsmål uten å framstå som unnvikende.

Å bo i by er et fattig liv.

Han hadde i forbindelse med saken fått innblikk i et område som for ham var en ukjent verden, en verden med egne lover og spilleregler, og der viktige samfunnsinteresser så ut til å være underordnet enkeltpersoners og selskapers interesser. Og det på en måte som nærmet seg - han hadde vondt for å tenke på korrupsjon som dekkende begrep. Men hva skulle det kalles? Han hadde lest at den hjemvendte korrupsjonsjegeren Eva Joly hadde omtalt det norske samfunnet som kanskje noe naivt på det området.

"Jeg tar toget hjem," sa Anton og åpnet døren. "Du er jo verre enn rånerne fra Indre Østfold. Flaut. Bruk noen av de kronene dine på å kjøpe et par terninger du kan feste i speilet, og kanskje en revehale til taket."

Er det virkelig mulig, i dagens Norge, å kjøpe en politisk beslutning?

Det må skapes inntrykk av at det kan bli krise. Og at det bare er flere kabler som kan hindre det. Argumentasjonen er enkel, og den må bankes inn. Det hender det er vindstille, både i Norge og Sverige. Mas om det, gjenta det og gjenta det og gjenta det. Helt til folk våkner med det i ørene når de må opp og slå lens om natten, og fomler med lysbryteren.Fortsett gjerne med de miljøargumentene også, så er den menigheten med. Men redselen for strømmangel er det eneste som kan få et flertall av politikerne til å akseptere flere kabler. De vil ikke risikere å få skylda for strømkrise. De fikk en prøve på det i Midt-Norge i 2008. Da gikk prisene der opp i over 14 kroner for en kilowattime. Da var det noen av politikerne som pissa i buksa.

De har engasjert en som kan spillet. For det første, gjentagelsens kunst, den raffinerte Goebbels for lenge siden. Og den virker. Det viser seg, gang på gang. Når det gjelder å mase om forsyningssikkerhet, så er det helt klassisk. Hvis du har et argument som ikke holder vann, må du gjenta det og gjenta det og gjenta det. Til slutt blir det en sannhet.

Det kan ikke være riktig og rasjonelt at en overfallsmakt skal vinne en rekke fordeler ved å sønderrive alle lover og skjule seg bak motstanderens medfødte respekt for loven. Humanitet må være vår rettesnor mer enn legalitet.

Vannkraften var fram til 1990 et fundamentalt fellesgode for folk flest i dette landet. Med Kvarmes energilov ble vannkraften over natten en kommersiell handelsvare, på linje med pizza, sydenturer, poteter og biler.

En demokratisk borger som legger bånd på seg av frykt for å ytre seg, er ikke lenger en borger, men en undersått.