Denne romanen skrev Sandemo i 1984, parallelt med sitt Sagaen om Isfolket. Det er en roman i Jeg-form, om Annabella, datter av en anerkjent kokke i en liten by utenfor Stockholm. Foruten de kulinariske opplevelsene som beskrives i boken, blir man dratt inn i et attentat mot kongen og dronningen, og et vakkert kjærlighetsforhold til den vakre Marcus som Annabella faller for. Og selvfølgelig er det malurter i begeret og - det sørger Flora Mørne for. Underholdende.

Fengende Sandemo-klassiker fra 1978. Denne gangen tar hun deg med til et forlatt høyfjellshotell, med det klingende navnet Trollstølen, hvor 8 ulike mennesker er tvunget å være sammen 11 dager. Så heter også romanen originalt Elleve dager i snø. Hun beskriver atmosfæren utrolig godt - der snøstormen raser rundt huset, med strømbrudd og uhygge, men også kosen, samhørigheten og hyggen. Så sper Sandemo også på en god dose mystikk, et lite mord og masse humor. Les med Glede

Som den forrige boken var Marias bok, og hennes hendelser i Kristiania - kan denne boken sies å være Gabriels. Den forteller fint og flytende om hans situasjon hjemme i Lafjorden som husfar og "runekaill". Elida får også et gjensyn med en skikkelse fra fortiden - Dorthe, som plutselig dukker opp som legefrue, så vi kan ane dramatikk i horisonten.

Bok nr. 29 i serien kunne hett Marias bok, for store deler av romanen omhandler hennes tilværelse og opplevelse på Sykepleierskolen i Kristiania, noe som samler historien noe, og gjør den interessant. Utover det er også hennes søster Elida en viktig rolle, selv om forfatteren tar til litt nødløsninger rundt henne, for å "tilpasse" historien - men det funker på et vis.

Historien fra Lafjorden fosser frem - med forgreininger til flere landsdeler. Så langt ut i serien kommer dessverre problemet frem i denne type serier: Persongalleriet er så stort - og bøkene i utgangspunktet så kort - at man får bare et par kapitler fra hvert ståsted, om det er fra Gabriels, Elidas, Irmas eller Solveigs - og dermed kan det føles som om serien drar i langdrag unødvendig. Men fremdeles er den underholdende - og "Medaljens bakside" viser nye takter både for Solveig og ikke minst for Isak. Så går nok Gabriel Vårherre i næringen, når han klarer å la blinde Viola få synet tilbake...

Fortellingen om Hundreåringen Jennifer, og hennes minneskrin er besnærende, underholdende, lærerik og en pageturner - MEN karakteren trekkes noe ned, da man sitter igjen etterpå med en følelse av litt for mange tilfeldigheter. Handlingen utspiller seg hovedsakelig i Manchester, England og i Italia i såvel nåtid som fortid. Det er en sterk roman, sterke følelser vil den frembringe, og det er noe mennesker i historien du blir uendelig glade i - så for all del: LES

Sjarmerende roman fra 1976, ført i pennen av Margit Sandemo. Det er befriende å lese Sandemo, når hun også lar menn være hovedpersonen, og her skildrer hun en fantastisk fortelling mellom en voksen mann og en gutt på tre år - en gutt som blir påtvunget Geir Modahl, men som han etter hvert kaller for sin sønn. Sindre, min sønn. Les deg og kos deg :-)

I 1976 skrev Margit Sandemo romanen "Jomfruen fra Tåkeskogen". Om 3 brødre - Gorm den Grusomme, Varg den gale og Kol den Unge - har hun satt tablået for en fortelling fortalt i drivende tempo. Full av spenning, romanse, mystikk, men også humor. Høyt terningkast til denne romanen fra Sandemos hånd.

En spennende dreining i historien om Gabriels Hus er det når Maria reiser til Kristiania for å utdanne seg til sykepleier. Det virker som om forfatteren har gjort god bakgrunnsstudie for å danne bildet for en troverdig historie. Det var spennende og interessant å lese. Så var det et trivelig gjensyn med Ågot, for de som husker henne.

"Et vanskelig valg" er en fin del i serien om Gabriels Hus. Man tar del i mye av Gabriels samvittighet og indre kamp med seg selv - så vel som kanskje det som gledet meg aller mest: Forfatteren lar Isak komme til en endring i sitt liv - en forståelse av hvem han har vært - og med ett blir den gode. Det samme med kjærligheten til sognepresten og Irma - hun kom inn i serien som et fruentimmer det var vanskelig å like - men nå gleder man seg over hennes lykke. Leser serien videre med glede

Bok nummer 25 i "Gabriels Hus" var en fryd å lese - selv om mye av underplottet var "rettferdighet skje fyllest". Maria og Gabriel hadde på mange måter en mindre rolle i dette kapittelet, men man fikk både åpnet og lukket mange av de andre trådene. Det gledes at både Solveig og Klara har litt lykke kommende i sin vei - og ikke minst Isak, som man som leser har et elsk-hat forhold til, gjør det bedre

Majas historie. Og Simons hjemkomst. Og Raijas barn som står i skyggen av henne. Mye av plottet i denne historien, har Forfatteren også brukt i bok nr. 2 - "Brukne vinger". Det settes ild på bygninger og gjenstander rundt Simon og Majas hus, og dyr blir funnet drept på trappen, med tydelig hentydninger til det seksuelle på en bestialsk måte. Samtidig blir vi bedre kjent med Maja, og Majas hemmelighet - det nære båndet mellom Reijo og hans "datter"- Kunne vært en femmer, men "brukt plott" trekker ned, samt at også i denne boken løser forfatteren problemene med å ta livet av gjerningsmennene.

"Den engelske piken" har i utgangspunktet et spennende bakteppe for en historie - to kvinner fra ulike tidsepoker - som møter hverandre - og dermed blir tråden i historien. Romanen er bygd opp interessant og lærerik - og man følte man kan dykke inn i Arabias spennende verden og historie - og man levde med Maude når hun krysset Ørkenen. I tillegg griper forfatteren tema som nok var kontroversielle på første halvdel av 1900-tallet som homofili, sterke kvinner som strener inn på menns områder - og belysning av betente kriger der forfatteren lar en av hovedkarakterene være nøytral. Første del av boken var dryg, uten noen egentlig fremdrift, og dette trekker ned, for den var ikke spennende nok til at du IKKE ville legge den fra deg - men de siste 100 sidene var fantastiske, med overraskende vendinger. Til slutt sitter jeg igjen med: Ikke den beste romanen, men den var lærerik.

Velskrevet og spennende, om sagnomsuste gæliske 2000 år gamle funn på Vestlandet. Foruten mystikken rundt funnet - er boken spekket med romanse og fine naturbeskrivelser. Dette er også en av Margit Sandemos beste frittstående romaner

Sandemo-Klassiker fra 1977 - skrevet og utgitt noen år før Sagaen om Isfolket. Dette er en roman der Sandemo er på sitt beste. Hun har klart å lage troverdige karakterer, det er et spennende plott - og dialogene og storylinen er også preget av en god humor - så denne boken var en fryd å lese. Katja og Jonas, hovedfigurene, blir man veldig glade i. LES <3

Godt skrevet - og herlig morsom med ramsalte nordnorske dialoger. Likte løsningene på enkelte tråder som kommer frem i denne boken - samt de nye karakterene som inntreffer. Det er også nydelig å se at Sara faktisk får det godt fremover - at den lykken man ante i forrige bok, faktisk viser seg å vedvare. Gleder meg til neste bok!

"Mot Stupet" i serien GABRIELS HUS er velskrevet, med et språk som flyter godt - og litt deilig for oss lesere og at Rettferdighet skjer fyllest. Som i forrige bok, lukkes noen tråder, samtidig som nye personer er på vei inn. Boken avslutter også med et menneske vi så vidt har stiftet bekjentskap med, og som man som leser skjønner er mer kjent for folkene i Lafjorden, enn man først trodde.

En bok midt på treet i sagaen om Gabriels Hus. Gabriel selv, kommer hjem, og han er nok hovedpersonen i denne boka, og rydder opp i en del problemer i bygda. Det merkes at forfatteren er inne i et tideverv, en del karakterer avsluttes og tråder lukkes, samt at nye personer trer inne. Dette skaper god dynamikk for videre fortsettelse av denne serien - og man ønsker gjerne noen bøker til i sagaen om Gabriels Hus.

"En vinter i Wilow Bay" - var først og fremst en bok om vennskap og kaffe. Idyllisk liten kystby hvor det i utgangspunktet bare var herlig samhold, og hovedpersonen som kommer dit etter et havarert ekteskap - starter kafé og lager verdens beste KAFFE. Man fikk lyst til å drikke kaffe når man leste denne boken. Så trekker den ned at den var haltende skrevet - mange og korte kapitler som jeg ikke syntes funket helt. Forfatteren prøver også være humoristisk innimellom, uten at hun lykkes helt - så en bok midt på treet - men om du vil drømme deg bort - og bare være på Kaféen i Willow Bay - så er den perfekt.

Dette er Margit Sandemos debutroman fra 1964, første gang publisert i Norsk Ukeblad. Denne romanen gir jeg fullt score til - til å være en debutroman treffer Margit Sandemo blink, og har alle ingrediensene hun siden skulle bli så kjent for. Kari Land kommer tilbake til sin barndomsbygd, og havner midt opp i et mord og får tre ulike friere. Den er full av spenning, humor og gode beskrivelser. Bravo Sandemo!