Bokelskere.no

It's the beautiful thing about youth. There's a weightlessness that permeates everything because no damning choices have been made, no paths committed to, and the road forking out ahead is pure, unlimited potential.

Det er ingen karaktertrekk som er typiske for den kronisk ensomme, annet enn at langvarig ensomhet fører til at man skyver mennesker vekk, i stedet for å knytte seg til dem. På den måten skaper ensomhet enda mer ensomhet. For det er det som skjer: Langvarig ensomhet gjør det enda vanskeligere å bryte ut av ensomheten, det blir selvforsterkende. Begynner man å bevege seg inn i en spiral av ensomhet, vil man kanskje oppleve både skam, søvnløshet og forskjellige avhengigheter, som igjen forsterker ensomheten og gjør det vanskeligere å få dyp og ekte kontakt med andre. På den måten har ensomheten noen paradoksale trekk. Opprinnelig er det en følelse som skal tvinge oss inn i fellesskapet, men hvis den blir en permanent følelse, skyver den oss lenger ut av fellesskapet.

Der i huset uttrykte man sjelden sine følelser med ord, ja så bluferdige var de, at de ofte skjente når de ville rose, og slo når de ville klappe — og uten at noen ble misforstått av den grunn. De forsto språket så inderlig godt likevel.

Vitenskapsteori er egentlig noe av det viktigste man kan drive med. Det handler om grunnlaget for all vår kunnskap.

Om man ikke har så mye annet å skilte med, er muligheten til å ta andres liv etter forgodtbefinnende et overveldende sterkt maktuttrykk.

En gullenke, kraftig nok til å ankre et mindre skip, gnistret rundt halsen.

Jo, sjef, sa Daniel. Men det er studiedag. Skal man ikke studere da? Jo da, jeg skal studere gymnastikk ved å se på dere når dere løper. Passiv idrett. Akkurat som passiv røyking, bare sunt.

På en tv er det en annen som forsøker å bestemme over blikket mitt, i en bok gjør jeg som jeg selv vil.

Med enkelte, mente Aksel, var det å gi dem ekstra hjelp og omsorg som å starte en brann. Kanskje fordi hjelp og omsorg fikk dem til å tenke på all den hjelpen og omsorgen de ikke hadde fått, og slik pustet man på glørne og nørte opp under hele livshistorien deres.

Man tror ikke at himmelen vil falle ned før man selv får en bit av den i hodet.

Det var hverdagens trivielle snikmyrderi

Vi lengter etter solen, men føler oss sikrest i måneskinn

Alle desse siste gongane. Slutten er aldri slik du tenker deg, og slutten er alt, er han ikkje? Det kjem ein siste gong du tar dotter di på skuldrene og ber ho gjennom skogen. Ein siste gong du går opp fjellsida og ser ut over det landskapet som er ditt eige. Ein siste gong du går på butikken for å kjøpe brød og mjølk og smør. Ein siste sommar. Eit siste bad. Han hadde flote på ryggen der borte i august, sett opp på ein blå himmel og nokre kvite skyer som var krita opp, han hadde sete på det varme svaberget, lukka auga og lytta til klukkinga frå fjorden.

Ein gong var han mannen som kom med avisa til folk langs fjorden, han serverte dei krigar, brannar, drap, vêrmeldingar, valresultat, fotballresultat, tilbod på bilar og dressar og fjernsyn.

Tre generasjonar hadde passert gjennom desse romma, hadde flagra rundt som insekt, hadde fylt etasjane med lydar av lov og glede.

Jeg liker godt klisjeer, de er ofte så treffende, (...)

No byrjar livet, seier ho
No seglar me inn i livet, seier han

Ubarbert, ringer i ørene, skinnarmbånd rundt håndleddene og en tatovering som bukter seg oppover halsen. Sitter så skrevende at man skulle tro han dyrket kaktus i skrittet.

Noen ganger satt jeg i saccosekken min og lette etter pulsen med fingrene. Det er godt å vite at man er i live.