«Jeg hadde håpet å finne Adam, eller jeg hadde håpet å finne ut hva som hadde skjedd med ham, men i stedet ble jeg viklet inn i en verden ukjent for meg, en verden med ulike skjebner hvor sannheter og usannheter byttet plass uten å vekke oppsikt. For usannhetene var etter alt å dømme ikke ment som løgn, og sannhetene hadde ikke større prestisje enn de hvite løgnene. Menneskene jeg møtte, utsatt for indre og ytre påvirkninger som de var, var ikke i stand til å gi enkle svar på enkle spørsmål.» Krysset en natt elven

Forsidebildet på «Krysset en natt elven» og baksideteksten etterlater en med et inntrykk av at boka kommer til å handle om hemmeligheter, tåkelegging og dunkle affærer som er skjult like under overflaten. Og det er sant nok. Her er det spioner, kontraspioner, muldvarper og dopingsforsøk. Referanser til Orson Wells' «The Third Man» og John Le Carrés «Muldvarpen» dukker også opp.

Men det fremste prosjektet til «Krysset en natt elven» er likevel ikke spionasje og forræderi. Dens prosjekt handler i stedet om flyktningenes status, fortid, liv og håp for fremtiden. Mange av dem har, tross redselsfull fortid, omfavnet et optimistisk tankesett som tilsynelatende har gjort seg fri fra ideologier, etnisitet og religion. Det har verden også. Eller det er i hvert fall det alle trodde, til fragmenteringen av landet flyktningene befinner seg i,(eks) Jugoslavia, bare noen år senere gjør skam på denne optimismen.

*«Krysset en natt elven» har sporadiske gnister, men er ellers en bok jeg mest kommer til å huske for det den ikke har; fokus, spenning, intrige, god dialog og et bankende hjerte.*

Les mer her: skriv lenkebeskrivelse her