Bokelskere.no

how much further into the desert of plotlessness is DeLillo willing to go, and how far are we willing to follow?- spør en amerikansk kritiker på Wikipedia. Ganske langt, vil jeg svare. Boka lover meg i innledningen en langsom, surrealistisk tilnærming til en virkelighet som er blodig og dramatisk. Men som har mistet sin karakter av virkelighet, hvor ordene bare tåkelegger, og selv handlingen oppløser seg selv i slow motion. Ikke akkureat underholdende, men absolutt fascinerende.

Bokas baksidetekst indikerer noe håndgripelig og forståelig. For meg var ikke boka noen av delene. Fullførte i håp om en forløsning og fordi den var kort. De siste 5-6 sidene, da jeg forstod at jeg ikke kom til å forstå, var en lidelse jeg skummet igjennom. Selv referansene fra filmen Psycho (som jeg har sett, men ikke kjente helt igjen, før jeg så i "forfatterens takk" at det var kunstprosjektet Psycho24 det var snakk om) og Mørkets hjerte (som jeg har lest), ga ingen mening. Dette er min første Don DeLillo. Blir nok en god stund til neste gang.