Bokelskere.no

Velkommen med innlegg om denne første delen av det som Ibsen kaller "et verdenshistorisk skuespill.

Har lest resten av "Cæsars frafall", dvs. aktene 3, 4 og 5. Her er det mye som hender, både på det ytre og indre plan. Mye filosofi, religion, spiritisme, åndemaning osv., osv.
Fikk noen ekle assosiasjoner når det ble snakk om "Det tredje riket", men jeg regner med at det ikke har samme betydning som det hadde fra utpå 1900-tallet.

Hva som kjennetegner Julians (Maximos') Tredje Rike, er vel fremdeles litt uklart (hemmelig, esoterisk ?), men slik jeg har forstått det skal det være en syntese av gresk filosofi og kristendom. Julian har vel allerede fornektet kristendommen og har større sans for de gamle greske gudene og gudinnene.

Julians uttalelse
"Det som er, det er ikke, og det som ikke er, det er" virker ganske ugjennomtrengelig og spissfindig, men det aner meg at det har noe å gjøre med motsetningen mellom den virkelige verden (den vi kan erfare med sansene (sanseverden) og som er relativt begrenset for den enkelte) og den åndelige verden (som er mangefasettert: religion, filosofi, estetikk, etikk etc., og som ikke kan måles i tid og rom).

Dette ble nok litt uklart, så jeg vil gjerne at noen som har mer peiling på dette utdyper det nærmere.

Om Kejser og Galilæer seier Horst Bien i Henrik Ibsens realisme at stykket “gir viktige opplysninger om Ibsens Hegel-inspirerte filosofi”; du veit Hegel var særleg oppteken av utviklinga tese – antitese – syntese, som vi jo kjenner att i dei tre rika, der det tredje riket kan sjåast på som ein syntese av dei to fyrste. Og her får du støtte frå professoralt hald i tanken din om at Julian minner deg om Peer Gynt:

I dette monumentale verket setter Ibsen en fanatisk idealisme av Brands type inn i en helhetsramme sammen med en opportunisme av Peer Gynts type, som bare er ute etter jordisk nytelse. På denne måten forsøker han å forene motsetningen mellom de åndelige og materielle kreftene i menneskehetens historie til en syntese som viser inn i en utopisk framtid. […] [Ibsen] vil ha en syntese av begge livsformer på et høyere utviklingsnivå, der ‘kjødets rike’ og ‘åndens rike’ skal opphøyes i en ny kvalitet, ‘det tredje rike’.

Bien seier vidare at i mystikaren Maximos’ ord om dei tre rika

kommer Ibsens daværende forventning om en hurtig og fundamental fornyelse av samfunnslivet til syne, et håp som fikk næring av krisesituasjonen i begynnelsen av syttiårene, av den fransk-tyske krig og av pariser-kommunen. I forgrunnen for interessen ved ved behanslingen av det historiske temaet ‘keiser og galileer’ sto Ibsens ønske om å komme på sporet av de samfunnsmessige grunnproblemer i tiden.

Eg er enno ikkje ferdig med fyrste delen av dobbeltskodespelet, så no går eg over til å lese.

Eg les saktare enn du. Hitler såg det tysk-romerske keisardømmet som det fyrste riket og Bismarcks Tyskland som det andre. I kor stor grad desse omgrepa vart diskuterte i den tida da Tyskland vart samla (og Ibsen skreiv Kejser og Galilæer), veit eg ikkje, men parallellane mellom vårt stykke og Hitlers tankar har vore flittig kommenterte - som her.

Interessant artikkel.

Stor kunst og vitenskap vil nok ofte bli misbrukt og gi legitimitet til ekstreme tanker og handlinger.
Noen navn i denne forbindelse er:

Friedrich Nietzsche, Charles Darwin, Nicolo Machiavelli, Karl Marx ....

Når det gjelder Knut Hamsun, kan det nesten se ut som om mange av hans synspunkter var sammenfallende med de som kom til uttrykk i den nazistiske ideologi og som lå til grunn for Hitlers "Tredje Rike". Så hvem som (mis)brukte hvem her kan jo diskuteres. Men det får vente til en senere anledning.

Eg er no framme ved den delen av stykket der Maximos snakkar om det tredje riket. Når det gjeld "frihedens ... Nødvendighedens vej", viser kommentarbindet til Paulus Sbvendsens fantastisk spennande bok, i alle fall slik eg ser det, Gullalderdrøm og utviklingstro. Også Arbaces The Last Days of Pompeii, som eg dessverre ikkej har, snakkar om "Necessity" som "the ruler of all we see". Og så er eg sjølv så vidt inne på dette i dei tankane som eg for tida legg ut om King Lear ...

Om dei tre rika seier kommentarbindet m.a. dette:

Forestillingen om de tre riker er ikke bibelsk, men ble utviklet i kristen sammenheng i høymiddelalderen, særlig av Joachim av Fiore. På et tidligere stadium i Ibsens arbeid bestemmes de tre riker som: 1) 'materiens rige' (grunnlagt av slangen i kunnskapens tre), 2) 'åndens rige' (grunnlagt av profeten fra Nasaret) og 3) det rike der ånd er gjennomsyret av materien og materien av ånd [...]. I den endelige versjonen er dette blitt til: 1) et rike grunnlagt på kunnskapens tre (Adams), 2) det riket som er grunnlagt på korsets tre (Kristi), og 3) det som er grunnlagt på begge, og som står for døren. En nyplatonsk uttrykksmåte er i stor utstrekning erstattet av en kristen [her viser utgivaren til Svendsen] og bygger delvis på kristne forestillinger, jf. 1. Kor 15,22 [...]. Også et forventningens tredje rike har kristne røtter ut fra Messias-forestillingen og dkinner frem i bibelsteder som 1. Tess 4,16-17 (jf. også Åp 20-21).

Interessant nok opplyser utgivarane at "korsets træ" er eit vanleg uttrykk i kristen forkynning utan å ha grunnlag i Bibelen.

Eg skal i eit seinare innlegg komme tilbake til dei tre rika, men ein lyt jo lese litt òg, ikkje berre sitje her og skrive ...

ANNEN AKT: I Athen

Har lest ferdig denne akten, og her er litt om mine inntrykk og en slags oppsummering så langt.

Høyskole-miljø (Platonsk akademi, intellektualitet) i Athen ved solnedgang.

Kappadokiske venner: sann kristendom.
Julian kommer. Gregor får dommersetet i en lek som forestiller en rettergang.

Guds rike og keiserens rike som motsetninger.

Visdomslæreren Libanios forstår at studentene som er kommet til Pireus (Athens havneby) er rikt utrustet intellektuelt. De er kommet med et skip fra Efesos der Maximos er lærer.

Julians samtale med gregor. Julian har søkt mot atenernes hemmelighet (i Eleusis utenfor Athen).

Aktens høydepunkter:
to brev-scener.
Basilios får brev fra sin fromme søster Makrina.
Brevet fra Gregors mor inneholder beskrivelser av Gallos' makutøvele (les: maktmisbruk) i Antiokia.

Julians lovtale over Platons "Symposion" (estetisk hovedverk, på norsk: "Drikkegildet i Athen").

Makrinas brev:
nyheter om Maximos. Julian aner at Makrina er den "rene" kvinne: ungdom, lærdom og skjønnhet.

Makrinas velsignelse over Julian. Det blir for stort for ham. Han vil ha et samliv med ånden, dvs. et eksistensielt åndelig liv, ikke bare et liv utfra bøker slik som både humanismen (Libanios) og kristendommen (Basilios) forfekter.

Julian blir grepet av Maximos' mystisisme. Han viser affinitet med den substansielle åndeverden i Efesos. Julian holder på å bli en farlig mann (iflg. Basilios og Libanios). Er han allerede en "frafallen"?

Er Peer Gynt en slags norsk Julian ... (??). Ubestemt, ambivalent, ustabil ....

Jeg har også lest ferdig annen akt. Det tar litt tid før stykket "setter seg" hos meg, men jeg leser videre med åpent sinn.

Skjønner deg godt :) Jeg holder på med fjerde akt og jeg syntes ennå ikke jeg har helt grepet om det. Hadde det ikke vært for at jeg leste det sammen med dere her inne så hadde jeg nok manglet motivasjon til å fortsette.

Jeg er nå ferdig med fjerde akt og begynner å få litt dreis på det.
Oppfatter Julian som en som higer etter å bli verdsatt og beundret for den innsatsen han tror han har utført i slag.
Som Kjell k var inne på kan Julian godt være en "slektning" av den godeste Peer Gynt, de har flere likhetstrekk.

Jo, eg ser parallellen!

Noen stikkord og diverse om første akt:

Direkte og indirekte presentasjon av mange av personene i stykket. Mot midnatt. Påskenatt.

Keiser Konstanzios med hoff. Keiserens fetter fyrst Julian og Julians halvbror Gallos.
Keiseren kan strø sølvpenger til de uføre og nødlidende, ikke helbrede dem slik Jesus gjorde.

Julians barndomsvenn fra Kappadokia, Agathon, ankommer.
Retrospektiv kronologi: Agathon er yngre enn Julian.
Julians mor har drømt at Julian er en ny Akilleus (jfr. Homers "Iliaden". Akilleus-hæl).
Julian virker som en slags 'fri-tenker'.

Kristendom og humanisme forent i felles respekt for bøker (som er mer verdt enn gull).

Julians liv foregripes i to drømmer: Agathons drøm om Daniel (jødisk-kristen) og morens drøm om Akilleus (klassisk gresk).

Julian vil være en ekte Kristus-disippel og ikke bli verdenshersker ('forspille sin sjel').

Hekebolios (skriftlærer) har skrevet et smededikt om Julian og forfektet at det var Libanios som skrev det.

Konstnzios utroper Gallos til sin etterfølger (Caesar).
Julian vil følge etter Libanios til Athen, men han (Julian) sier han vil dra til Pergamon (på Lilleasias kyst) der Aedesios lærer.

Julian skal til Athen for å kjempe med løvene (jfr. gammeltestamentets Daniel).
Libanios og hans følge drar til Athen med båt. Julian ser lengselsfullt etter dem.
En stjerne faller, noe som kan tolkes som at Julians frafall (Julian Apostata ~ Julian den frafalne) er begynt.

Fin oppsummering! Eg har lese stykket før og har drive mykje med bysantinsk historie, men eg er likevel glad for ateg no har kommentarbinda i Henrik Ibsens skrifter. No er skodespelet meir om Ibsens enn om Julians samtid, men eg liker godt å ha kommentarane for handa, ikkje minstfor å halde rollefigurane frå einannan.

Jeg har startet med å lese litt om hva Ibsen tenkte rundt dette stykket.

Ibsen hadde planer om å skrive et stykke om Julian mens han skrev Brand, Peer Gynt og De unges forbund. Grunnen til at dette stykket stadig ble utsatt var Ibsen sitt ønske om å sette seg grundig inn i all dokumentasjon rundt denne velkjente og historiske personen.

Ibsen sin første løsning var å skrive en trilogi. Den første delen skulle hete, Julian og visdomsvennerne og være i tre akter. Andre del, Julians frafald var også i tre akter. Siste del, Julian på kejserstolen skulle være i fem akter. Plutselig ombestemte Ibsen seg og endret stykket til et dobbeltdrama med fem akter i hver del.

Dette vil bli mitt hovedverk, sa Ibsen.
I et brev skrev han,
"Stykket behandler en brydning mellem to uforsonlige magter i verdenslivet, som til alle tider vil gentage sig, og på grund af denne universalitet kalder jeg bogen -et verdenshistorisk skuespil"

I dette stykket har Ibsen lagt seg nær opptil de kjente begivenhetene fra den historiske Julians liv.

Jeg har lest ferdig første akt og syntes det var veldig interessant, selv om det foreløpig er mange løse tråder og mange ubesvarte spørsmål :) Gleder meg derfor veldig til å lese videre :)

Jeg har også lest første akt, og det virker som mange av stykkets personer blir presentert her - direkte eller indirekte - og jeg regner med å bli bedre kjent med mange av dem etter hvert.

Og første akt foregår påskenatt, så når det gjelder tiden på året og religiøst innhold skulle det vel være svært passende å begynne å lese stykket akkurat nå.

Jeg skal lese sakte videre med det første og prøve å finne ut litt mer om personene og stykkets historiske bakgrunn.

Peter Normann Waage har en artikkel om
HENRIK IBSEN OG KEISER JULIAN
i det antroposofiske tidsskriftet "Libra". Jeg har foreløpig ikke lest artikkelen fordi jeg regner med at det er noen spoilere der, men jeg har lagret adressen slik at jeg kan gå tilbake til den senere.

Har nå lest andre og tredje handling. Fremdeles mye som er gåtefult. Julian har nå fått purpurkappen og er blitt Cæsar Julian.

Julian er kritisk til kristendommen og fremstilles som en veldig filosofisk person. Det skal bli interessant å se i hvor stor grad han kommer til å kjempe mot kristendommen.

Jeg kommer også til å begynne snart. Kjenner lite til den fra før så dette blir spennende, har liksom på følelsen at det blir bra.

Jeg både gleder og gruer meg til å begynne på dette store verket, Keiser og galilæer :)
Kommer til å starte lesingen i påsken :) Det har vært en deilig "Ibsen-pause", men nå savner jeg han hehe

Jeg leste "Keiser og galilæer" for noen år siden, og da syntes jeg det var interessant, både når det gjelder den historiske dimensjonen, personene og handlingen.

Det kan vel nærmest karakteriseres som et religiøst (kristent) mysteriespill.

Venter med lesingen av dette dramaet til etter påske.

Skal se om jeg får tid til å høre Radioteatrets versjon av "Keiser og galilæer", som jeg har på CD, og kanskje lese litt sekundærlitteratur om dette dobbelt-skuespillet.

Eg begynner denne veka med innleiinga i kommentarbindet. Skal låbe cd-en på biblioteket.