En gjeng bakfulle filosofer sitter rundt et bord. De blir enige om at hver av dem skal gi en hyllest til Kjærligheten (som gud, men nødvendigvis også som begrep.

Dette var vakker og overraskende morsom lesning. Spesielt minneverdig for meg var Aristofanes' monolog om menneskets androgyne opprinnelse, Sokrates' gjenfortelling om hva han lærte om Kjærligheten av Diotima, samt Alcibiades inntreden mot slutten og hans (for meg) kostelige utbrudd om sin store forelskelse: Sokrates.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Synnøve H HoelMalinn HjortlandkntschjrldBerit RBertyFarfalleAnne-Stine Ruud HusevågSilje-Vera Wiik ValeFriskusenHilde H HelsethEgil StangelandNicolai Alexander StyveelmeRufsetufsaHanne Kvernmo RyeJenny Dahl BakkenErlend Rødal VikhagenJakob Lund KlausenPirelliFindusVannflaskeBerit B LieHilde Merete GjessingNina M. Haugan FinnsonMcHempettAkima MontgomeryHarald KDanielDemeterTove Obrestad WøienJoakimKirsten LundChristoffer SmedaasKjell F TislevollKuboaaEileen BørresenmgeHeidiTonesen81Marianne  Skage