Bokelskere.no

Innlegg om dette skuespillet fra 1869, med undertittelen:
LYSTSPILL I FEM AKTER

Da har jeg lest de siste tre aktene av "De unges forbund", og jeg er ikke så veldig imponert.
Vel, det inneholder jo mange gode replikker, litt politikk, mange forviklinger osv.

Jeg mistet litt av konsentrasjonen, og leste stykket ferdig nærmest som et pliktløp.
Jeg skulle gjerne få en liten redegjørelse om hvem som ble forlovet med hvem til slutt.
Og hvor ble det av Stensgård?

Jeg forventer (og er nesten sikker på) at de resterende skuespillene er mer givende og problematiserende enn dette. Men det har jeg tenkt å vente med å finne ut av til etter påske.

Det ble mange par å holde rede på mot slutten av stykket. Til slutt ble det forlovelse mellom:

Madam Rundholmen og Bastian Monsen
Thora Bratsberg og Doktor Fjellbo
Ragna Monsen og Kandidat Helle

Stensgård ender opp uten noen forlover og forlater byen.

Takk.

Fint at det er noen som leste stykket med litt mer oppmerksomhet enn jeg gjorde.

Har lest de to første aktene, og som andre har antydet er det ikke så veldig mye å begeisters over ( iallfall så langt).

I første akt blir vi godt kjent med de involverte, og det legges opp til noen intriger (Både personlig og offentlig/politisk).

Jeg lurer på hva det er
1) verkslegen Fjeldbo hvisker kammerherren i øret.
2) det hentydes til med "Opprør et sted i Europa".
3) som står i brevet fra kammerherren (som Thora leverer Stensgård).

Jeg fant noen fornøyelige replikker fra Stensgård og Aslaksen i annen akt (ser ut som han tar litt fra to talemåter og blander dem sammen):

"Men si meg, Fjeldbo, - hvorledes rimer du alt dette sammen?"

"Hvor lenge var Jeppe i paradis?"

Og gjelder Aslaksens påstand fremdeles:
"... det store publikum er det slette publikum, - .." (??)

Jeg tror følgende er en sentral replikk:

KAMMERHERREN [til Stensgård]:
Således griper det ene inn i det andre her i livet. Redskaper, det er vi alle sammen; De også; det vil da si, et nedbrytende -

Vittig!

Dette lystspillet kommer nok aldri til å bli noen favoritt hos meg, til det synest jeg det var for ujevnt. Handlingen lot vente på seg, det var liksom ingen underfundighet i begynnelsen

Enig Hedvig, det tok seg opp i de to siste aktene.
Han fikk litt av en jobb den godeste og ambisiøse sakfører Stensgård med å finne det beste gifte. Slik kan det gå når en higer etter penger, status og at familien skal har sin sti ren, en herlig karikatur på en sådan.

Jeg kan godt huske det gikk som fjernsynsteater for noen tiår siden.

Er ikke helt klar til å starte lesingen av dette skuespillet. Skal først finne ut litt mer om "Peer Gynt", og lese videre i noen andre bøker.

Ligger godt foran skjemaet, så det skal nok gå fint å komme gjennom resten av skuespillene (og diktene) i løpet av året!

Ja vi ligger godt foran skjemaet :) Vi har lest Ibsen i et stort tempo.
Jeg er ferdig med De unges forbund og kommenterer når dere har lest det ferdig.

Nå får jeg et lite pusterom fra Ibsen og det skal bli bli deilig :-)

Jeg er kommet uti 3 akt men jeg sliter litt, til nå synest jeg dette er et lystspill som ikke begeistrer meg så veldig. Men som sagt jeg er ikke ferdig og det kan fremdeles skje saker og ting.

De unges forbund tok meg ikke med storm :)
Allikevel et fornøyelig stykke, men det er fjerde og femte handling som løftet stykket. Du har altså det beste igjen :)

Her er eg einig med deg, Hedvig. Eg har i utgangspunktet problem med litteratur som inneheld vekslar og slikt. I tillegg er dette stykket interessant for meg berre som uttrykk for det stadiet i Ibsens utvikling som det er skrive i: No er vi på veg inn mot den kritiske realismen. Fyrst skal kapitalismen få utvikle seg litt meir, så skal Pariskommunen vise klassemotsetningane i all si gru (og danne bakgrunn for "Kekser og Galilæer") og så er Ibsen klar for å skrive på eit høgare plan enn lystspelet om Steensgard - alias Peer Gynt - som politikar: Ibsen har her skrive eit samtidsdrama i moderne prosa, med statiske personar utan liv, som ikkje utviklar seg i samspel med andre og samfunnet. No har vi store ting i vente.

Regner med å lese "De unges forbund" i et par uker framover, og være ferdig med det før påske.

Etter påske blir den store utfordringen å komme gjennom (og forstå?) dobbeltdramaet "Keiser og galilæer". Ibsen selv regnet det som sitt hovedverk, så det kan jo bli interessant å lese det også av den grunn.

Jeg har forresten NRK Radioteatrets versjon av "Keiser og galileer" (4 CD spilletid 4.46.15). Hørte på det for noen år siden, og det er mulig at jeg tar et gjenhør med det første. Tror det er en kortere versjon enn Ibsens originale. Det kunne vært interessant å finne ut hva som ikke er med ....

Men først "De unges forbund"

Det var Bjørnsen som oppfordret Ibsen til å skrive et lystspill. Bjørnsen fikk sitt lystspill, De unges forbund, og hovedkarakteren Stensgård er ment å være et bilde av Bjørnsen. Bjørnsen var en karismatisk leder for den politiske opinionen i Kristiania.

Et lite utdrag av talen til Stensgård på 17. mai:

• Jeg har sett evner glimte og glitre nede i folket. Men jeg også sett den fordervelsens ånd som ligger knugende over evnene og holder dem nede i det lave. Ja, jeg har sett unge, varme tillitsfulle hjerter storme til møte, men også dem som stengte døren for seg.

• Ja, brødre og søstre i freidighet! Det er i været, i luften , en makt, et spøkelse fra råtne dage, som legger tyngsel og mørke utover der hvor der skulle være lys og flukt. I jorden igjen med dette spøkelse!

• Vi er de unge. Vi eier tiden, men tiden eier også oss. Vår rett er vår plikt! Albuerom for enhver dådskraft, for enhver vilje, som er av det sterke! Hør meg! Vi vil stifte et forbund. Pengesekken har opphørt å regjere i sognet!