Bokelskere.no

Jeg skaffet meg et lesebrett. Et Sony PRS-650, for å være helt nøyaktig.

Og jeg liker det. Jeg har touch-skjerm jeg kan bla på og velge på. Eller jeg kan bruke knapper. Jeg har nesten 20.000 sideskift mellom hver oppladning, ifølge bruksanvisningen.

Da jeg skulle bestemme meg for hvilket lesebrett jeg skulle ha, var tanken at det skulle være så nær en bok som mulig. Jeg trengte ikke fargeskjerm, for teksten i mine bøker er ikke i farger. Jeg trengte heller ikke trådløst nettilgang, for i skrivende stund er det ingen av de andre bøkene mine som har dette.

Og jeg er veldig fornøyd med lesebrettet mitt.

For å gjøre forklaringen litt mer komplett, så kan jeg jo si at jeg er mann, jeg er voksen, jeg har noen års jobberfaring, jeg har jobbet hele rekken fra nederst til øverst i ulike firma, og jeg har nok litt nerdete tendenser. Det er nok ikke til å stikke under en stol.

Jeg liker musikk, men enkelte hevder jeg aldri kom ut av 80-tallet. (De tar feil, men det er en annen sak).

Jeg er av den oppfatning at en stasjonær PC ofte er bedre enn en bærbar. I alle fall om du sammenligner pris/ytelse. Jeg foretrekker også den stasjonære pc’en fordi jeg har skjønt at arbeidsstillingen ”på ryggen i sofaen med pc’en på magen” ikke er den beste. Og jeg liker min 25-tommers skjerm som ikke ville fått plass på magen uansett.

Og jeg har altså et SONY PRS-650 lesebrett, og regnet med at jeg nå virkelig skulle få kontroll over biblioteket mitt.

Jeg gledet meg.

Jeg la inn noen hundre bøker på lesebrettet, og fant nesten ingen av dem igjen. Joda, de var der, men ikke i en rekkefølge jeg kunne bruke til noe som helst. Men jeg klarte å finne igjen en bok jeg hadde lyst til å lese, og DER var jeg i gang.

Lesebrettet fungerte som forventet. Vel, det fungerte faktisk BEDRE enn forventet. Jeg kunne lese, jeg kunne merke, jeg kunne søke. Jeg kunne legge fra meg lesebrettet uten å slå det av, og forutsatt at jeg kom tilbake innen 2 dager, så var det fremdeles slått på. Det har aldri vært noe problem å IKKE være borte fra en bok i mer enn 2 dager, så mitt lesebrett har gått kontinuerlig i flere måneder. Det ser ut som det holder å lade opp omtrent en gang i måneden, og knapt nok det.

Systematiseringen av bøkene går bedre, nå som jeg lager mine egne ”tag’er” og ikke bare laster ned fra internett det andre mener er ”rett”. Det ble også bedre da jeg la inn informasjon om hvilken serie boken er i som ett av kriteriene lesebrettet sorterer etter.

Det er ikke helt som å ha et standard windows-filoppsett, men det går an.

Lesingen går greit. Jeg kan enkelt endre skriftstørrelse, noe som er praktisk når det begynner å bli sent. Jeg ser at det er litt færre ord på siden enn jeg er vant til, men det går også greit. Det er ikke akkurat vanskelig å bla videre.

Så, jeg er veldig fornøyd med lesebrettet mitt, og har ikke brukt noe annet de siste 3 månedene.

SÅ var jeg ute i byen og fant en åpen bokhandel på søndag. Jeg tok det som et tegn, og gikk inn. Og endte opp med å kjøpe en bok i papirutgave for første gang på lenge.

Joe R. Lansdales Vanilla Ride, en bok i ”Hap Collins and Leonard Pine”-serien. Boken var bra nok, den. Akkurat som man er vant til fra Lansdale. Litt humor, litt vold, litt humor, litt mer vold, enda mer vold, noen ville dyr, litt mer vold, men med humor osv. En av bifigurene sier det nok best: ”Dere to tror dere er veldig morsomme, men dere er ikke det”. Selv om det er litt feil, for LITT morsomt er det jo. Som vanlig.

Men, tilbake til mitt flotte lesebrett. Eller rettere, mangelen på lesebrett, nå som jeg er over på en innbundet papirbok.

Jeg leser. Jeg smiler eller rister på hodet av handlingen i boken. Jeg blar. Og jeg kjenner varmen fra papiret i hendene.

Og jeg skjønner at jeg kanskje har lurt meg selv i 3 måneder. En kald teknikk-bok kan ikke erstatte en papir-bok.

Jeg legger fra meg boken ferdig utlest, og lurer på om det er 80-tallsnykkene mine som kommer tilbake, eller om det for en gangs skyld stemmer at ting var bedre før.

Før jeg plukker opp lesebrettet mitt for å lese litt til. En ny thriller. Denne boken er heller ikke dum, men det kjennes som det er noe som mangler. Noe varmt…

For ordens skyld, jeg har aldri prøvd å lese bok på et lesebrett, men tanken på å investere har streifet meg siden jeg bor på bøgda, relativt langt unna nærmeste bokhandel. Det gjør at jeg handler en del bøker på nettet, og da har jeg tenkt at det kanskje hadde vært kjekt å bare kunne kjøpe og laste ned i stedet for å gå og vente på pakke. Jeg ombestemte meg imidlertid etter en kjapp jobb-tur til Oslo nylig, der vi heldigvis holdt til i et område i nærheten av Tronsmo, Norli (den store i Universitetsgata) og ikke minst Norlis antikvariat.

Siden bok-dilla bare har økt siden jeg oppdaget bokelskere.no, var det ikke snakk om å følge vanlig praksis på Oslo-tur, nemlig å hive seg på t-banen til Majorstua for å gå i skobutikker. Nei, det var selvfølgelig bokhandlene som ble prioritert. Der kan man snakke om varme der! Følelsen av å traske rundt i en ekte bokhandel der det lukter bøker, der man kan se og lese og kjenne på bøker, og snakke med dem som jobber der, det blir ikke det samme på amazon og det blir ikke det samme med lesebrett. Får heller sørge for å sette av bokhandel-tid hver gang jeg er et sted der slike paradis finnes.

Det er dessuten ganske herlig å gå og vente på bokpakker også, kommer pakken fra amazon i dag tro? Når man spjærer pappesken og tar ut en og en bok, åpner dem på gløtt slik at det knirker litt i dem slik det gjør i nye bøker, kjenner på hvor tykke og tunge de er, og ja, varme, det er hverdagsglede det!

Frykter at jeg ville gått glipp av den følelsen hvis jeg begynte å, sannsynligvis litt for impulsivt og hyppig, kjøpe og laste ned bøker. Ser ikke helt for meg at det er like hyggelig med et lesebrett i senga heller, kall meg gjerne 80-talls, jeg krysser fingrene for at papir-boka skal bestå.

Dette har vært oppe noen ganger før: http://bokelskere.no/diskusjoner/finn/?finn=lesebrett

Jeg bare lurer på en ting jeg. Er det ikke greit til å ta opp noe som har blitt tatt opp før? Jeg har ikke fått med meg alle tidligere tråder, og om jeg skulle komme til å ta opp noe som har blitt tatt opp før, er det da galt? Bare undrer. Jeg syns dette innlegget var godt, og det ga meg noe...

Han har fått en stjerne av meg så det var ikke derfor jeg henviste til dette, men tenkte kanskje det var derfor folk ikke var så ivrige på å svare. Beklager hvis det virket som jeg prøvde å drepe en diskusjon.

Vi som har hengt her en stund ser bare at noen diskusjoner kommer opp med jevne mellomrom, og siden det allerede har kommet mange gode svar på det som tas opp er det lurt å se litt på hva andre har svart tidligere.

Jo, det forstår jeg... Men det er samtidig så mange diskusjoner her inne, at en ikke får med seg alle... Det er jo interessant å lese gode innlegg, og jeg tenker at det gjør da ingenting om det blir en diskusjon til om det samme temaet. Jeg er forresten ingen nykommer her inne, likevel så er det flere debatter jeg ikke har tid til å henge med på, så jeg syns det er bra at gode temaer kommer opp flere ganger jeg da... Hva syns dere?

Det finnes jo en søkefunksjon også. Så selv om man ikke får med seg alle diskusjoner til enhver tid, så går det jo an å bruke den og se om man får noen treff :)

Joda, vet jo det. Men likevel, er det så farlig å ta diskusjoner flere ganger?

Nei, har ikke sagt det er noe galt med det.

Men kanskje, kanskje risikerer man å få mindre respons, om det er tema som har vært oppe x antall ganger tidligere, som allerede har lange tråder med mye interessant og som folk føler de allerede har sagt sitt om...?

(Kommer naturligvis an på diskusjon og tema.)

Jo, og dette var et bedre svar syns jeg. Er nok ikke så interessant å svare på det samme igjen og igjen nei. Den henger jeg bedre med på se: )

(Dette er like mye et svar til Malin)

Og (lesebrettet snart oppladet, så humøret er bedre;) ) jeg har heller ikke tatt det som et forsøk på å drepe noe som helst, jeg ser at om alle starter nye tråder om det samme, så blir det fort veldig mange tråder som ikke går noe sted.

(Nå er det vel like før jeg blir tatt for "spamming" siden jeg har så mange innlegg i min egen tråd)

Jo, det kan jeg forstå, for de som forsøker å henge med på tråden. Selvfølgelig. Men det kommer jo stadig nye hit, og for nykommere er det vel mulig dette kan føles litt ekskluderende, eller er det ikke slik? Som jeg skrev, så undrer jeg bare... Bra du ikke følte det som et forsøk på å drepe diskusjonen din da: )

Som Ann Christin sier, jeg har vært her en stund:)

Uten at det betyr at jeg ikke er enig med deg, Malin. Om vi bare skal forholde oss til eksisterende tråder blir de lange og uoversiktlige. Og stakkars den som skal være politi og bestemme om en ny tråd var nødvendig eller ikke.

Personlig tror jeg egentlig dette ordner seg selv. Gamle tråder blir "søkbare data" mens nye tråder blir "diskusjoner".

Jeg har vært på andre fora hvor noen plutselig henter frem en ett år gammel tråd og fortsetter diskusjonen, og det fungerer ikke noe særlig.

Ja, det var også noe av dette jeg var litt bekymret for... Men det er klart, det kan vel fort bli et uoversiktlig virvar tråder om samme tema... Mellomtingen er vel det beste, nok en gang...

OK, I stand corrected

:) Du er jo ikke helt ny og ser ut som du kan slå fra deg..;) Kan jo ikke så mye om emnet, men søker du på "lesebrett" dukker det opp en del tidligere tråder om dette.

Unge dame, jeg har ikke vært ny på veldig mange år. (Legg merke til elementær bruk av hersketeknikk her:D).

Men jeg hører hva du sier. Og tar det selvfølgelig til meg:)

Jeg kan jo skyte inn at eneste grunnen til at jeg sitter her og diskuterer akkurat nå er at det dømrade lesebrettet slapp opp for strøm!

Hvilket helt klart har noe å si for humøret mitt;D

Hmm... Stjerner, men ingen kommentarer.

Det er vel det jeg har igjen for å skrive "konkluderende" og ikke "spørrende";)

Jeg likte innlegget ditt, det er jo som en liten fortelling :) Syns ikke det er nødvendig med noe spørsmål når man starter en diskusjon. Hvis temaet er interessant vil man alltids få svar.

Jeg har ikke prøvd lesebrett, og har heller ingen planer om å gjøre det. Er for glad i papirbøkene og generelt skeptisk til at alt skal teknologifiseres. Jeg føler at vi fjerner oss mer og mer fra naturen ved at stadig flere daglige "gjøremål" blir "avhengige" av tasting og skjermer og strøm (har vel en liten Rousseau i meg). Og hva med stråling? Alle mulige slags nye produkter kommer på markedet uten at man tar i betraktning helsekonsekvensene (i stor nok grad).

Mobilen min kjøpte jeg fordi den var laget av resirkulert materiale, og jeg tenkte da at den kanskje var litt mer miljøvennlig enn mange andre. Senere fant jeg ut at den er av de som har relativ høy stråling. At det ikke informeres om sånt er egentlig litt skremmende, syns jeg. Ja, da klarte jeg å ta en liten avstikker fra temaet der, men poenget mitt er vel at jeg er skeptisk til lesebrettet.