For en tid siden hørte jeg en reportasje på radio, fra Stockholm. En dame som jobbet i kommunen fortalte. Hennes jobb var å ta seg av begravelsene til folk som døde uten åpenbare slektninger eller venner. Hun snakket enkelt og usentimentalt, men vakkert, om hvordan hun prøvde å finne spor etter andre mennesker hjemme hos den avdøde, postkort, brev, bilder, notater e.l. og så prøvde å spore opp disse sporene. Av og til lyktes det ikke, og hun var da det eneste mennesket som tok farvel med den døde, i tillegg til presten. Reportasjen gjorde stort inntrykk på meg, ikke minst det at et kommunalt menneske med så stor respekt, klokskap og engasjement gikk inn i dette. Selvfølgelig også den realitet at noen velger å leve isolert, og at andre lever så isolert uten å velge det. Så da jeg leste om boken til Schau ga det umiddelbar gjenklang, og jeg gledr meg til å lese den!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Viser 1 svar.

Kristine! Så flott å "møte" deg her" Ja, denne boka gjorde sterkt inntrykk...ikke minst hans respekt overfor avdøde. Og også hans vilje til å stoppe sitt eget prosjekt tidligere enn tenkt da han opplevde at han selv ble mer sentral enn avdøde. Som prest har jeg jo forrettet ved noen slike begravelser. Uhyre tankevekkende også for den rollen!!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Synnøve H HoelChristoffer SmedaasIngvild SHeidi HoltanEileen BørresenHanne Kvernmo RyeAstrid Terese Bjorland SkjeggerudPiippokattaKirsten LundkntschjrldGroTurid Kalvatn SchøyenIngeborg GDagfinn JakobsenellinoronilleJarlenefertitiJulie StensethTuridmajaAnne Berit GrønbechritaolineAnne-Stine Ruud HusevågLinda RastenHarald KToveThomas Røst StenerudAlice NordliLene AndresenTorTone HEirin EftevandGro-Anita RoenTove Obrestad WøienStein KippersundLars MæhlumWenche VargasSolVivaLaLivreReadninggirl30Sigrid Nygaard