Innlegg/kommentarer til denne komedien i tre akter.
Viser 22 svar.
Om "Kjærlighetens Komedie" kan eg seie det same som dei som har trekt som konklusjon at dette ikkje er Ibsens beste. Legg forresten merke til at norsk litteratur i 1860-åra ikkje har så mykje å by på, bortsett frå Vinje. Når det gjeld dei orda som har vore diskuterte, vil eg føye til at "Straamand" har ei tyding i tillegg til "fugleskremsel", nemleg ein stråmann, som jo ikkje har vorte mindre aktuelt, i finanssamanheng, etter Ibsen. For Jakobsstigen (symbol på menneskas veg til Gud) - viser eg til 1. Mos 28.10-15.
Siden jeg syntes dette stykket var litt kjedelig og det dårligste vi har lest tilnå valgte jeg å lese det på nytt.
Det gjorde at jeg oppdaget / oppfattet noen nye ting som gjorde at jeg fikk større forståelse for stykket.
Den største scenen i stykket er vel når Gulstad forteller om sin kjærlighet til Svanhild. Falk har dermed fått en rival og liker det dårlig. Gulstad tilbyr Svanhild et forhold som ikke bygger på kjærlighet, men på vennskap og beskyttelse. Gulstad påpeker at varig kjærlighet ikke kan vare.
Svanhild blir usikker siden Falk har lovet henne et forhold bygd på kjærlighet. Svanhild spør Falk hvor lenge han vil elske henne og når Falk svarer "lenge" så tar Svanhild sin avgjørelse. Vi vet jo at hun da velger Gulstad fremfor Falk.
Siste akt var helt klart den beste i dette stykket :)
Har også lest hele "Kjærlighedens komedie" og jeg er enig i at den scenen du nevner er viktig, og at tredje akt er den beste.
Det kommer også fram store motsetninger i samtalen mellom Falk og presten Stråmand når det gjelder kjærlighet, familie, pliktfølelse etc.
Jeg siterer noen replikker som jeg synes sier en god del om hva dette stykket handler om:
FALK: Det går en Nemesis igjennem livet;
den rammer sikkert, skjønt den rammer sent, -
å rømme vekk fra den er ingen givet
FALK: (...) men du forkynner tidens usle lære:
at idealet er det sekundære!
STYVER: Nei det primære; ti dets verv er ute,
som blomstens verv - når frukten setter knute.
Noen ord og vendinger som jeg lurte (og lurer) på:
"Som Jakobs ætt (...) jeg står for påskelammet" ???
in extenso - i sin helhet, uavkortet
Samsons håndgevær ???
demisjon - nedleggelse av et embete
portefølje - veske, dokumentmappe
terske ???
filister - (ty.) israelittenes naboer i det sørvestlige Palestina; person som ikke er student; spissborger (?), småskårent og selvgodt menneske.
exception ???
"geheimråd Gøthe (sic!)", 'geheimråd' er tittel for høyere embetsmann.
"Dølen" refererer vel både til Aasmund Olavsson Vinje og til det bladet han ga ut (og skrev og redigerte stort sett selv).
De som fikk - og hadde fått - hverandre:
Anna og teologistudenten Lind
kopisten Styver og frøken Skjære
grosserer Guldstad og Svanhild
Presten Stråmand og hans frue. De venter til og med sitt trettende barn til mikkelsdag (29. september (?)).
Se det, da var dette stykket også lest. Til nå synest jeg det er det svakeste, for all del bra men de andre hakket bedre synest nå jeg.
Vel, en ting jeg har lagt merke til er at Ibsen henviser til og navngir ganske mange historiske skikkelser/ perioder. Som bla a. Gøthe, Janus, Harlekin, Pegasus, Belzebub, Kristian den femte, Filisterne, Sagatiden, navn fra Bibelen, Romertiden, mytologiske figurer osv.
Falk er den sterke men det er han som må gi tapt, en virkelig "Kjærlighedens komedie".
For lenge har jeg sittet bak gardiner
og diktet skriftlig under lampen tent;
nu er min døde stuediktning endt;
med Herrens solskinn jeg i dagen triner;-
min vår er kommet og min sjels forvandling;
herefter dikter jeg i dåd og handling.
Sant å si så gikk jeg litt lei underveis i denne komedien. Så jeg har skeia skikkelig ut med noen krimbøker.
Enig med deg i at dette ikke fenget så voldsomt som de andre stykkene vi har lest hittil. Men jeg tror det er lurt å lese litt andre ting innimellom uansett. I hvert fall har jeg det slik. Jeg blir fort litt for overmett hvis jeg bare leser en bestemt forfatter over lengre tid.
Jeg leser også ganske mye annet innimellom Ibsen-lesingen, det er en av grunnene til at det nok vil ta ca. ett år å komme gjennom Ibsens Samlede.
I de siste tiårene har jeg ikke lest to bøker av samme forfatter etter hverandre, jeg lar det gå flere bøker mellom. Det var noe annet når jeg las Morgan Kane i ungdommen :)
Jeg leser også andre bøker samtidig som jeg leser Ibsen, og det tror jeg er bra.
I det hele tatt har jeg som regel ca 3 bøker som jeg er innom samtidig og da må det være ulike sjangere ellers har jeg lett for å blande innholdet etter en stund..
Jeg leser for tiden:
Ibsen Samlede verker
"Midtens rike"
"Åndefjellet"
Verdens litteraturhistorie
Ja, helt enig; det er bare sunt med litt avveksling. Og det får man hvis man velger litt forskjellige sjangere på en gang. Satte vel ekstra pris på det nå, jeg også. Et par spennende krim-bøker gjorde susen, og var kjempegodt å koble av med.
Å bare lese i dybden og analysere hver eneste linje, kan av og til føles litt for slitsomt, selv om det også er både morsomt, utviklende og interessant.
Phuu godt å høre. Trodde jeg ville være alene om å syntes at Kjærlighedens komedie var kjedelig :)
Ja, ikke sant...
- Jeg leste og leste, og mye måtte jeg lese om igjen, for det gikk aldeles rundt for meg innimellom. Det er mulig at det er mange flere dybder her, som kan gi bedre og tydeligere utslag hvis man ser skuespillet oppført. Men noe særlig mye å le av syntes jeg ikke det var.
Ikke så rart at dette var Ibsens eneste forsøk på komedie...
At dette skulle være morsomt har jeg faktisk ikke tenkt på en gang når jeg leste. Ikke noe som fikk meg til hverken le eller trekke på smilebåndet :)
Denne går på vers.
Kjærlighet, lykkerus, hodestups forelskelse, lidenskap, forlovelse, ekteskap...
Hvor stor makt har kjærligheten? Er kjærligheten flyktig, noe som fordufter med tiden, - eller kan den vare livet ut?
Tja, se det får vi kanskje svar på her?
Da har jeg lest første akt.
Det som slo meg først er de spesielle navnene til mange av "de handlende":
Fru Halm, Guldstad (grosserer, kanskje rik på gods og gull), Frøken Skjære, Styver, Stråmand. Falk og Lind er vel mer vanlig, men Falk sammenligner seg selv med fuglen med samme navn.
Det er ikke så mye å skrive om handlingen foreløpig. Både Falk og Guldstad er nok forelsket i Svanhild, så det blir interessant å finne ut hvordan dette går. Anna og Lind (teologisk student) har forlovet seg, men det virker som de ikke har råd til å gifte seg.
Kopisten Styver og frøken Skjære er også forlovet, og dessuten har vi prestefolkene Stråmand med sine "åtte pikebørn"; dessuten har de visstnok tre småbarn til hjemme. Du verden!
Det ser ut som hele stykket går på rim, men jeg har ikke undersøkt så nøye hvordan rimfletting, rytme etc. er bygget opp. Jeg ser at det er en god del finurlige rim i teksten, så Ibsen har nok av og til pønsket mye før han fant det riktige ordet. Eller kanskje han var en naturbegavelse på det området. Det blir jo ikke lenge før vi tar fatt på de to virkelig store versedramaene, "Brand" og "Peer Gynt".
Det står at frøken Skjæres forlovede er 'kopist'. Hva er det?
Et sitat:
"Kan hende jeg seiler min skute på grunn;
men så er det dog deilig å fare!"
Dette er det vel flere som kjenner igjen? Lurer litt på om denne uttalelsen forekommer her for første gang, eller om koret siterer fra et dikt e.l.
I første akt er det en del gamle ord som trolig ikke er i bruk lenger. Fant forklaring på noen av dem i Riksmålordboka. Er det noen ord/uttrykk som andre lesere har oppdaget, og som kanskje trenger en nærmere forklaring?
Proselytt?
Jakobsstige?
Det sies at Ibsen i denne perioden var frustert over teatret, samt over avisene som ga han mye kritikk. Han brukte mye tid og krefter på å ta til motmæle mot kritikken.
Ibsen vendte seg på bakgrunn av dette i stigende grad mot poesien og det var ikke bare Kjærlighedens Komedie som ble til i denne perioden, men også flere store dikt.
Apropos "Kan hende jeg seiler min skute på grunn;
men så er det dog deilig å fare!"
Her fikk jeg assosiasjoner til Piet Hein:
"Husk at glemme bagateller. Husk at nemme hvad det gælder. Husk at elske, mens du tør det. Husk at leve, mens du gør det."
En kopist er en underordnet tjenestemann i et departement.
Ja, du verden; det kan man si om presten Stråmand og frue, med alle sine barn. De er i sannhet "velsignet"!
Ifølge "Fornorskningsordboken" min fra 1917 betyr Proselytt - nyumvend mann. Proselytt er også blitt brukt som betegnelse på en hedning - men det er i nyere tid. (Tror neppe Ibsen mente det).
Angående Jacobsstige - henspilles det på Patriarken Jacobs stige til himmelen, dette er nærmere beskrevet i boken av Genesis.
Jeg la også merke til navnene. Dette er en komedie så de kan vel ikke være tilfeldig valgt.
Her er dyreriket presentert med Falk, Skjære, Svanhild, Anna.
Planteriket med Lind, Halm, Stråmann,
Metallriket med Guldestad, Styver (mynt)
Jacobstige tror jeg er en plante/blomst
Kopist er en sekretær
Har begynt på annen akt og det er artig å følge utviklingen.
Har lagt merke til noe annet også men det kommer jeg tilbake til når jeg har lest ferdig annen akt.
Har nå lest annen akt, og det er igrunnen mye å merke seg her.
Det som er spennende med å lese et litterært verk sammen, er ofte at en eller flere lesere oppdager noe i teksten som andre ikke ser, og omvendt. Slik kan leseopplevelsen bli enda mer givende og lærerik.
Synes det her blir ganske klart hva som er hovedtemaet i dette stykket, nemlig "motsetningen" mellom ekteskap og kjærlighet / elskov, og de to hovedmotstanderne (opponentene) ser ut til å være forfatteren Falk og presten Stråmand. Mot slutten av akten ser det riktignok ut til at Falk står alene med sitt syn, men så får han uforbeholden støtte fra Svanhild:
SVANHILD (neppe hørlig). Og hvis vi falt - ?
FALK (jublende). O, nei, jeg ser et skjær i Deres øye som vår seir forkynner!
SVANHILD. Så ta meg hel og holden, som jeg er! Nu springer løvet ut; min vår begynner!
Kan dette gå bra? Er ikke konvensjonene ("skikk og bruk") for sterke? Får vel lese tredje akt ganske snart, og jeg regner med en "happy ending" siden dette er en komedie. Eller får vi oss en overraskelse?
Noen ordforklaringer:
knaster, en, om eldre forh. kanaster: røketobakk fra Venezuela.
com grano salis: med en klype salt
reskript: forordning, forskrift
skose: raljere, komme med spottende hentydninger til
Men hva er "the de beuf"? Visstnok et uttrykk hos Holberg, men ... (?)
En "viktig" (tror jeg) replikk av Falk:
"min krig skal føres midt i døgnets rike; -
jeg eller løgnen - en av oss skal vike!"
Her kommer nok noe av Ibsens sannhetssøking til uttrykk.
Det er også litt besnærende å lese om alle de plantene / blomstene kjærligheten blir sammenlignet med. Er det noen som finner noe interessant i disse uttalelsene?
Noe annet jeg la merke til i denne akten er henvisningen til "potteplanter" (ekteskap, bundet) og "markblomster" (elskov, kjærlighet, svermeri). Ibsen fikk trykket et dikt i 1858(?) med tittelen "Markblomster og potteplanter". Jeg skriver det ned her, så kan vi tenke litt over hva Ibsen mener, både i diktet og i "Kjærlighedens komedie". Er det samsvar i tema og meninger i de to tekstene?
MARKBLOMSTER OG POTTEPLANTER
"Min Gud, jeg kan ei Deres smak forstå,
vet ei hvor De har Deres øyne!
Hun er ingen skjønnhet, og regnes må
så halvveis til de forfløyne." -
Ja, visstnok det mere stemmende var
med tonen i dagens dramer
ifall jeg meg kåret et eksemplar
iblant de normale damer.
De pranger som vinterens blomsterflor,
så sirlig i vinduskarmen;
som potteplanter i lunken jord
de grønnes ved kakkelovns-varmen.
Og regelmessig hver blomstergren
forynges efter sin dvale; -
ja, var jeg fornuftig, jeg kåret meg en
imellem de mange normale.
Hva hjelper fornuftens kløktige garn!
Dens røst er meg led og vammel;
ti hun er markens friluftsbarn
og seksten skjærsommere gammel!
Starter lesingen om noen dager. Det blir sikkert ganske stor forskjell fra de to foregående dramaene/tragediene, og det skal bli interessant å lese noe som går på rim igjen. Ibsen er god på det, etter min mening.
Og kjenner jeg dramatikeren rett har han noe tankevekkende og "mellom linjene" å by på her også.
Denne har jeg ikke lest før så det skal bli ekstra interessant. Gleder meg og drøyer noen dager jeg med slik at jeg kan henge med på diskusjonen.